21. nov. 2015

Livet med Gud på nettet

Jeg ble utfordret til å ha en workshop  om de kristne nettsidene jeg bruker mest eller finner mest nyttig. Hva er da mer naturlig enn å legge referatet på nett? Ellers er dette en blogpost som gjerne kan utvikles videre. Send meg gjerne et hint om supre sider jeg har glemt.

Bibel:

bibelen.no: Genial for å gjøre enkle søk og ordstudier, eller bare lese. Inneholder også apokryfene som mange antakelige ikke har lest men som gir innblikk i tiden og tenkningen mellom det gamle og det nye testamentet.

biblehub.com:  Alt du trenger for å gå i dybden på tekster. Her kan du lese artikler om alle de greske ordene som ligger bak den norske/engelske teksten uten å kunne noe gresk. (Men du må kunne engelsk da).

norskbibelinstitutt.no: Har en stor søkbar ressursbank samt at alle nettkursene er søkbare.


Lytte og se: Adventistressurser

Norsk
http://tyrifjord.adventkirken.no/: Både direktesending og mediearkiv.
http://bergen.adventkirken.no/   Både direktesending, on-demand og podcast

http://adventkirkentromso.no/talearkiv/:
http://ulsrud.adventkirken.no/index.php?id=197:
http://adventkirkenmoss.no/media/
http://molde.adventkirken.no/undervisning/podkast/
http://kristiansand.adventkirken.no/podcast/
http://strommen.adventkirken.no/category/podcast/
http://trondheim.adventkirken.no/category/lydfiler-mp3/
http://alesund.adventkirken.no/podcast/

http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/lammet  En taleserie om Åpenbaringen
http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Taleserie om troen og nyateismen

http://www.hopechannel.no/innhold/on-demand/: Hopechannel sin on-demand avdeling

Engelsk
Newbold ungdomsgudstjeneste live
Newbold hovedgudstjeneste live

https://renewedheartministries.com/Audio-Presentations: Det fantastiske lydarkivet til adventisten Herb Montgomery. Under "resources" vil du også finne videoarkiv og podcast-arkiv.

Loma Linda University Church live
Loma Linda universty church talearkiv
Podcast til Loma Linda University Church

Walla Walla University Church live
Walla Walla University Church arkiv


Oppbyggelig lytte og se: Andre kristne ressurser

Anabaptister og "liknende"
Den anabaptistiske tradisjonen som også har preget adventistene har i det siste vist seg åpen for mye av det samme som preger vår teologi. Vi deler et syn på Gud der Gud har satt mennesket fri for uten frihet er det ikke noe kjærlighet. Vi deler en vektlegging på å følge Jesu eksempel. Anabaptister forkynner også passifisme og  ikkevold, slik vi gjorde før, og en ikke-voldelig Gud slik også mange adventister har forkynt.

Mer Wayne Jacobsen
Greg Boyd og venner.
Brian Zahnd

Andre norske
Filadelfia Oslo Møtepunkt
Filadelfia Oslo Søndag formiddag
Oslo Misjonskirke Betlehem
Kristent Nettverk
Kristent fellesskap

Andre engelske
John Ortberg er alltid verd å høre på.
Bill Hybles er som oftest veldig bra

N. T.Wright  er en angelikansk teolog som er svært nær vår anabaptistiske tradisjon og som blir hørt i verden i dag. Han er en glimrende taler og forfatter for deg som liker litt hjerneføde. Men han er dyp. Jeg hører talene hans fem, seks ganger før jeg har fått meg med alt han prøver å si...

Her er noe du kan starte med:
Jesus og Guds rike
Serie på Apostlenes Gjerninger 
Serie om Romerbrevet 


Apologetikk
En bra side er bethinking.org. Her finner du både artikler, lydfiler og video. Se særlig videoene fra reasonable faith touren. Se også Veritas Forum sine videoer og artikler samt sidene og talene til John Lennox og William Lane Craig (lenker nedenfor).

Her gir jeg bare eksempler på foredrag av forfattere og talere det er verd å høre mer på:

Gud i det gamle testamente:
Dr. Paul Copan - Is God a moral monster?
For eksempel: her, her eller  her

Om bibeltekstens overlevering og troverdighet:
Daniel Wallace: For eksempel: her, her  eller her

King James only?
James White deltar i en debatt her og et lengre foredrag her:
Han svarer på Sam Gipp sin videoserie her: Del 1  Del 2 Del 3 Del 4

Bevisene for Jesu Oppstandelse
Gary Habermas:
N. T. Wright:   (starter på ca. 9 minutter)
William Lane Craig:

Jesu har levd:
N. T. Wright:

Nyateisme og scientisme.
Bjørn Are Davidsen: Her er det en hel serie du kan lytte til eller hør programmet sammenhengende her:

Alister Mcgrath:
John Lennox: Nettsiden hans er her
William Lane Craig:  Nettsiden hans er her

Kreasjonisme
Hugh Ross: 

Diverse:
Digma

Et kurs fra Norsk Bibelinstitutt som tar for seg mye av dette stoffet er Meg@Gud:


Ressurser til gudstjenesten

Worshiphousemedia.com

http://www.tedmedia.org/

hopechannel.no (klikk på "on demand" og du kan laste ned alle programmene.

All about Jesus vil forklare helt fra starten hvordan en som ønsker det kan få OPPLEVE Jesus


Adventistnyheter:

Den norske adventistkirkens hovedside

Adventistkirkens hovedsiden

Adventist Review Den globale adventistkirkens hovedorgan

Adventist Archives Fantastisk lager av interessante adventist-dokumenter.

Spectrum: Kritisk, progressiv, intellektuell, liberal adventistside. Glimrende sted å få vite hva som skjer. Mye spennende foregår i kommentarfeltene også.

Adventist today: Litt mindre kritisk, liberal og intellektuell enn Spectrum men også en glimrende nyhetskilde med spennende diskusjoner i kommentarfeltene.

Advindicate: Den konservative sidens frie presse.

Ted Wilsons facebookside:

Barely Adventist Morsom satire

Andre kristne nyheter

Vårt Land

Dagen.no

Dagen.se

idag.no

Huffington Post

Christianity Today

Religionnews


Noen spennende blogger og nettsider med masse bra om menighetsbygging o.l.

Snakk om tro Damaris sin geniale side som kobler pop-kultur og kristentro.

Dawn Norge: Ressurser for menighetsbyggere

Grunnvollen i kristenlivet Taleserie ved Noralv Askeland

Substans: Nettverkssiden for de som driver med Jesus-dojo.

Genial undervisning av Neil Cole i Norge

Neil Cole

Brian McLaren

Out of Ur

Andrew Jones

Facebooksiden til Bjørn Stærk

13. jun. 2011

Mitt aller første leserbrev ever...

Ingen helvetesfornekter

Vårt land valgte en tabloid og polariserende overskrift da de skulle skrive om samtalen om himmel og helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem. Jeg synes verken overskrift eller vinkling bidrar positivt til den flotte samtalen som begynte den kvelden. Jeg slutter meg derfor helhjertet til Rolf Kjødes protest.

Etter noen dager i tenkeboksen har jeg også kommet til at nyordet Vårt Land ”beæret” meg med da de sist lørdag kalte meg helvetesfornekter er såpass misvisende at en presisering er på sin plass.

Adventistene og de millioner av andre evangelikale kristne som deler vårt syn, er verken helvetes- eller domsfornektere. Vi tror alt bibelen skriver om det endelige oppgjøret med synd.
Vi tror at syndens lønn er døden (Rom 6,23), men Guds nådes gave er evig liv. Vi tror at Gud alene er udødelig (1 Tim 6,16) og at vi mennesker i oss selv er forgjengelige (1 Kor 15,53). Vi tror at i oppstandelsen vil mange stå opp til evig liv og andre til dom (Joh 5,28-29). Vi tror fortapelsens ild innebærer at både sjel og legeme går til grunne (Matt 10,28, Matt 3,12; Åp 20,9), og vi tror det vil komme en dag hvor det ikke er noe skrik eller smerte eller pine lenger (Åp 21,1-4) og hvor Gud er blitt alt i alle (1 Kor 15,28). Når Jesus snakker om ”gehenna”, som våre norske bibler oversetter med ordet ”helvete” er det slik vi ser det snakk om å befinne seg utenfor frelsen – der det ikke er noe evig liv av noe slag. Opplevelsen av helvete er derfor tidsbegrenset fordi man borte fra Gud dør og opphører å eksistere. Adventister tror ikke Gud dømmer noen til evig bevisst pine, og Vårt Land burde etter å ha lyttet til panelsamtalen forstått at det finnes mange alternative måter å bruke ordet helvete på. Å benekte at Bibelen lærer evig bevisst pine er ikke å være helvetesfornekter.

Mange av oss adventister tillater oss i lys av vårt gudsbilde også et raust håp: På grunn av Jesus soningsdød på korset hvor han bar hele verdens synd og forsonet verden med seg selv (1 Joh 2,2, 2 Kor 5,19-20;), våger vi å håpe at mange som i dette livet har lengtet etter en rettferdig og god verden (Matt 5,6) vil stå opp til evig liv i Guds rike, selv om de ikke var så heldige å få oppleve livet med Gud i Kristus mens de levde. Vi opplever ikke at dette på noen måte gjør det mindre viktig å konfrontere ondskapen og mørket i denne verden med Guds kjærlighet og tilbudet om å bli borgere i Guds rike allerede nå!

Vennlig hilsen

Harald Giesebrecht

(Stod i Vårt Land 4. juni)

21. mai 2011

Nyord fra Vårt Land

Så mens jeg har vært opptatt med barnemøter, har desken i Vårt Land gitt meg en ny tittel: "Helvetesfornekter" http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm

Kreativt og misvisende. Men kanskje det får noen til å lese artikkelen.

Et par presiseringer i lys av oppslaget:

1) Jeg er ikke helvetesfornekter. Jeg tror på en fortapelse selv om jeg ikke tror Gud vil pine folk. Så som Alf helt korrekt skriver: Jeg forkaster den klassiske læren om evig bevisst pine. Nyordet til Vårt Land er jo unektelig interessant og dynamisk i så måte. Assosiasjonen til Holocaustfornekter er jo nærliggende. Mener Vårt Land at det i visse kristne kretser er like forferdelig å fornekte læren om evig bevisst pine som det det i andre kreteser er å stille spørsmål ved omfanget av jødeutryddelsen? I så fall er det et negativt ladet ord. Eller ligger det en skjult sammenlikning mellom en helvetes-Gud og Hitler i tittelen? Men i så fall blir jo nyordet positivt ladet selv om det ikke høres slik ut. Jeg velger å tro at desken ikke tok seg tid til å reflektere så veldig da de laget overskrift, og det sier seg selv at jeg er ikke er spesielt glad for å bli brukt på en slik polariserende måte av Vårt Land. Dessuten var poenget mitt overraskelsen over at panelet nektet å sette klassiske ord på fortapelsen. Så hvis jeg er helvetesfornekter så må jo de også være det.

2) Jeg er ikke overrasket over å møte teologer og pastorer som snakker om fortapelsen med et språk som likner mitt eget. Det som overrasket meg i debatten var at jeg ser på Rolf Kjøde og Andreas Hegertun som prominente representanter for henholdsvis bedehusfolket og pinsevennene, altså for kjernen av det konservative kristenfolket i Norge. Og der visste jeg i min uvitenhet ikke at det var en slik åpenhet for å søke nytt språk og ny forståelse av dette vanskelige temaet.

Overraskelsen gjaldt altså ikke så mye at panelet mente det de mente, men at de turte å si det så tydelig. Det skal noen ganger mot til å vise slikt teologisk lederskap, når man vet at en del av dem man er en lederskikkelse for vil være uenig. Så all respekt til disse mine flotte kristne brødre og søstre. Alle fire!

20. mai 2011

Himmel og helvete og troen på en kjærlig Gud

Jeg innrømmer at jeg ofte er full av fordommer, og jeg er ikke stolt av min ydmykhet her... Det er litt for ofte jeg har måttet omvende meg fra denne synden. Men mine fordommer i dette tilfellet var blitt formet av noen møter med norsk kristenhet: En dramaoppsetning i en av Oslos kirker som het "Himmelens forgård, helvetes porter" som greide å skremme noen livredde tenåringer til å "komme frem". Møter med et par unge kristne som fortalte meg at dersom det ikke var noe helvete ville de aldri vært kristne. Da ville de heller levd livet og syndet alt de kunne. Møte med en siste-års MF-student som forsvarte den klassiske helvetes-læren, møte med en pastor nylig som mente at nå gjelder det å stå på barrikadene selv om det er upopulært og som også mente at himmelen mistet sin mening uten helvete. Diverse fortellinger om pinsevenn-forsamlinger som ikke vil være med på fellesmøter med adventister på grunn av vårt syn på fortapelsen. I tillegg har nok den amerikanske responsen på Rob Bells bok også vært inne i bilde.

Flere samtalepartnere har også bare avskrevet alt jeg hadde å si om det, "for dere Adventister..." er ikke verd å høre på. Never mind at det er mange flere evangelikale kristne utenfor adventissamfunnet som mener det jeg mener, enn inni (se artiklene det lenkes til i posten nedenfor).

Inntrykket jeg hadde var altså at den klassiske helvetes-læren (evig bevisst pine) stod sterkt, og at mange konservative kristne (kanskje særlig pinsevenner) var så redde for ikke å være bibeltro, at de ikke en gang turte å lese tekstene med et åpent sinn, selv ikke etter at en bibeltro kjempe som John Stott sa at det var lov. (Se artikkelen fra år 2000 i Christianity Today - lenke i posten nedenfor).

Da Erik fortalte meg om panelet uttrykte jeg min bekymring for at dette skulle bli et sånt "redde helvete" panel som gjorde at vi kunne slå oss til ro med at "Rob Bell tar feil" og så drikke kaffe og gå hjem.

Så feil kan man altså ta.

Hvis panelet av to pinsevenner, en lutheraner og en katolikk er representativt for en større andel av norsk kristenhet, må jeg angre i støv og aske. Både Rob Bell og jeg selv har vel da gjort oss skyldige i å "kjempe" mot stråmenn.

For den åpenheten panelet viste i møte med bibeltekstene... den varsomheten og visdommen de uttrykte seg med, og det gudsbilde de formidlet var milevidt fra det klassiske helvetes-synet jeg i tildligere møter har blitt presentert for.

Bare for å nevne litt av alt det spennende jeg la merke til: Rolf Kjøde, generalsekretær i Nordmisjon, tillot seg å være agnostiker når det gjalt hvor lenge helvete skulle vare, og hvilken virkelighet som ligger bak bildene, men fastholdt at fortapelsen var et bevisst møte med det faktum at man ikke ble frelst. Sjelesørger og pastor Marit Landrø fremholdt at bildene Bibelen bruker på fortapelsen tross alt er bilder og at de må underordnes det gudsbilde vi har i Jesus. Øystein Lund, dekan ved MF beskrev grundig den jødiske bakgrunnen for de bibelske bildene, og tillot seg i tillegg, akkurat som oss adventister, å håpe at det på grunn av Jesus vil bli mange som blir frelst, også av de som ikke har hørt om Jesus. (Marit Landrø uttrykte et liknende håp). Og Andreas Hegertun, pastor i pinsekirken Filadelfia snakket med stor visdom om formidling av evangeliet og hvordan forkynnelsen og demonstrasjonen av Guds rikes godhet i møte med en verden uten Gud, overflødiggjorde en helvetes-forkynnelse. Han innrømmet faktisk at han aldri hadde forkynt om det. De sa veldig mye mer som hadde fortjent å bli nevnt, men jeg var litt spent og nervøs selv og husker desverre ikke alt.

Da jeg slapp til (jeg var ikke en del av panelet men en ekstra-gjest), var det rett og slett ingenting jeg følte behov for å utfordre eller spørre videre om. Med unntak av et par formuleringer og detaljer kunne jeg med bena plantet trygt i min tradisjon si ja og amen til alt som var blitt sagt. Jeg presenterte kort vårt og millioner av andre kristnes syn på "betinget udødelighet" (se artikler det lenkes til to poster ned). Jeg fortalte også om hvilken velsignelse det hadde vært å vokse opp i et kirkesamfunn der helvete ikke lå som en skygge i bakgrunnen, hvor livet med Jesus blir presentert som det høyeste gode og hvordan dette faktisk ble sett på som en fordel for misjonen - ikke en ulempe slik noen argumenterer.

Ut fra responsen virket det ikke som det vi står for heller var så fjernt fra resten av forsamlingen. En twittermelding fra en raus og inflytelsesrik luthersk venn av meg lød: "Ble John Stott og alle vi andre adventister akkurat nå? Klok og veltalende Harald Giesebrecht."

En annen svarte: Ja, hva skjedde der? Meget velformulert og varmt talt. Tror likevel at jeg ikke får det til å gå opp med bibelen (som feks luk.16).”

I spørsmålsrunden kom også fortellingen om den rike mannen og Lasarus opp. Jeg vet ikke hvor mange adventister jeg har møtt som har ment at det var en stor tabbe av Jesus å fortelle den fortellingen :-D. Men panelet svarte slik mange adventister gjør, at hensikten med liknelsen ikke var å undervise om livet etter døden, at de håpet frelsen ikke var å sitte på fanget til Abraham og se på de fortapte i all evighet og at Jesus og Bibelens skribenter ikke oppfant, men brukte bilder som alt var kjent i samtiden som en del av sin retorikk og at vi må se på budskapet mer enn på bildene.

Alt i alt tror jeg det var en god kveld for Guds rike! Jeg lærte i hvert fall mye og fikk minst én ny venn. Og som en twittermelding lød: "Større gudsbilde, mer misjon og en Gud som VIL at alle skal bli frelst er det jeg sitter igjen med etter debatt om #himmeloghelvete. Amen!"

PS: Etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at det er mulig å se hele kvelden på www.himmeloghelvete.no/opptak. Det er ikke umulig at jeg hører gjennom alt en gang til og må revidere litt på hukommelsen min her. Uansett kan det anbefales å lytte til dette. Utrolig mye visdom i dette panelet.

Se ellers artikkelen fra Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm

19. mai 2011

Helvetes-debatten i perspektiv

I kveld er det samtale om helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem (se http://www.himmeloghelvete.no/). Kanskje noen som skal dit eller som var der syntes temaet var verd litt mer refleksjon? Her er noen nyttige artikler:

Her er en flott oversikts-artikkel fra Christianity Today om de ulike synene på helvete: http://www.christianitytoday.com/ct/2011/marchweb-only/rob-bell-universalism.html

Og denne er også viktig: http://www.christianitytoday.com/ct/2011/mayweb-only/robbelllitmustest.html

Christianity Today hadde i 2000 en bra artikkel om helvetesdebatten John Stott satte i gang i 1988 og som har fortsatt til denne dag: http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/1.30.html (Det er åtte sider så det er bare å klikke seg videre).

En stor studie i England forrige sommer foretatt av Evangelical Alliance (de som er med i NORME her hjemme er også med i EA) fant at 30 prosent i deres medlemsmenigheter stilte spørsmål ved den klassiske helvetes læren: http://anglicansablaze.blogspot.com/2011/01/survey-reveals-diversity-of-beliefs.html

Og bare 37 prosent følte seg helt overbevist om den: http://www.fiec.org.uk/News/FIECNews/tabid/648/Default.aspx

Og dette er blant relativt konservative kristne med konservative typisk kristne verdier.

Christianity today hadde også i 2000 en bokliste med oversikt over debatten frem til da:

http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/2.32.html

18. mai 2011

himmeloghelvete.no

Rob Bells siste bok Love Wins stiller spørsmål ved den klassiske forståelsen av helvete. Gode spørsmål. Spørsmål som ikke er så lett å komme uteom. Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem er ikke bare en god venn, men også en modig mann. 19. mai inviterer han til en samtalekveld om helvete (se http://www.himmeloghelvete.no/). Han har til og med invitert meg. :-D

For de som er interessert i temaet kan følgende skriverier forfattet av undertegnede, fungere som en introduksjon:

www.norskbibelinstitutt.no/helvete/ulike_syn_paa_helvete.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/paa_jakt_etter_tekste_om_evig_pine.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/det_bibelske_synet_paa_doeden.pdf

Dette ble skrevet for mange år siden, men jeg har jo tenkt litt siden også.

Da kirken ble gresk i det andre århunderet begynte den også å omfavne nyplatonismen og læren om sjelens udødelighet. Å lese Det nye testamente på filosofens Platons premisser gir helt andre resulater enn å lese den på et jødisk, gammeltestamentlig bakteppe.

De som holder fast på at de vil lese Bibelen med Platon som bakteppe har som utgangspunkt at sjelen er udødelig og det er ingenting selv Gud kan eller vil gjøre med det.

Dette gir tre ulike helvetes-syn.

1. Helvete er der de ufrelste sjelene lever. De får det som de vil , i all evighet: et liv uten Gud. De skaper på en måte selv helvete (se for eksempel C. S. Lewis: The Great Divorce og Dallas Willard: The Divine Conspiracy).

2. Helvete er Guds aktive straff over de ufrelste - i all evighet skal han pine dem for deres opprør mot ham. (Dette er det klassiske helvetessynet).

3. Helvete kan ikke ha en hevnende funksjon i all evighet, for det er i strid med Guds karakter. Dersom helvete skal ha noen funksjon må den være frelsende. Alle vil dermed til slutt bli frelst. (Universalismen).

Men dersom man kan legge Platon til side, kan man også lese Bibelen med helt andre øyne. Og da oppdager man at mennesket ikke i seg selv har udødelighet. Evig liv er en Guds gave. Dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet.

4. Ut fra et slikt syn vil et liv borte fra Gud ta slutt. Man vil gå til grunne slik flertallet av tekstene om fortapelsen i Det nye testamente understreker. Man er rett og slett forgjenglig. Livet har to utganger og hva vi lengter etter i dette livet vil avgjøre hvor vi kommer i det neste. Men det er ingen evig pine, ingen evig tortur. Tiden vil komme hvor Gud er blitt alt i alle, og "døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte" (Åp 21,4). Og de som følger Gud vil gjøre det villig, fordi de liker og elsker Gud, ikke fordi de er blitt truet til det.

Alle de ulike versjonene sliter med å få ALLE data fra NT til å passe. Jeg vil naturligvis hevde at det synet jeg står for er det som får flest data på plass :-D. Ellers hadde jeg ikke trodd på det.

Artiklene det er lenket til ovenfor går ellers mer inn de tekstene i NT.

10. nov. 2010

Hvorfor tilstede?

Geir Olav utfordret på sin blogg, oss som forble i menigheten på tross av tunge stunder, til å fortelle hvorfor. Jeg svarte der, men siden jeg hele tiden får lyst til å revidere svaret mitt, poster jeg det også her hvor jeg har mer kontroll. Her er noen tanker:

I gamle dager definerte kirkesamfunnene seg ut fra sine trospunkter. Som en som er på vei over i det postmoderne, forkaster jeg en slik snever måte å putte mennesker i boks på. Mine postmoderne venner vil ikke la seg definere ut, om de ikke er enig i all teologien når det er så mange andre identitets-skapende faktorer. Her er et forsøk på å beskrive noen av dem med spesiell referanse til klassisk norsk Syvendedags-adventisme. Stikkordene er bare antydninger og på ingen måte uttømmende for overskriftene og det hadde vært ordentlig gøy å ha en dugnad på dette forslaget. Noen av dem er skrevet med tungen i munnviken og glimt i øyet:

1. TROSPUNKTER: De 28 punktene eller de 5 S'ene: Sabbath, Sanctuary, Second Coming, State of the dead, Spiritual gifts.

2. ENDETIDSVOKABULAR: Dyrets merke, lovsløshet, Den falske profet, babylon, skjøgens døtre, forfølgelse, trengsel, bokrullen som sved i magen, ”resten av hennes ætt”, tre engler, profetiens ånd, babylon osv.

3. PRAKSIS: Sabbaten, sabbatskole, avhold, pasifisme, kosher, høstinnsamling, TVS, nutolene, EGW, potluck, sommerstevne, speider, årsmøter, virksomheter, vegetarmat osv.

4. TEOLOGISK TRADISJON: Protestantisk-metodistiske, anabaptistiske, sabbatsholdende, eks-karismatiske, tradisjons-skeptiske, premillenniale restorasjonister... ;-D

5. KULTUR: Intellektuelle, rasjonelle, kritiske, autoritets-skeptiske, Ellen White siterende, Tyrifjord-mimrende, vedtektsdiskuterende, vegetarmatserverende, kakeelskende, smykkeforsiktige, skapkaffedrikkende, salmesyngende, fest-nytende, pålitelige, dyktige idealister.

6. VERDIER: Bibeltro, bibelkunnskap, helhetstenkning, intellektuell integritet, utdanning, trosfrihet, bistand, helse, pioneerånd.

7. ORGANISASJON: Global, sentralisert åndelig familie i sterk vekst med masse bra initiativ, institusjoner og jobbmuligheter nasjonalt og internasjonalt innen bistand, skole, media og helse.

8. ANTIPATIER: Helvetesforkynnelse, begrensning av tros og ytringsfrihet, sionisme og, ironisk nok, karismatikk.

9. MULIGHETER: Med våre teologiske og praktiske særegenheter har vi en unik mulighet til å være brobygger mellom muslimer, jøder og kristne. Med vårt prinsippielle syn på trofrihet og stat og kirke kunne vi lede an i dialog mellom kristne og humanister (noe vi også oppdaget på studentkonferansen vi organiserte på Blindern for noen uker siden). Med sabbatsteologien, vår skapelsesintegrerte teologi og alle vegetaroppskriftene kunne vi være pionerer i kristen økologi. Med vår åndelige forståelse av den sosio-politiske problemstillingen i Åpenbaringsboken burde vi gått Amnesty en høy gang. (En venn forteller om en statskirkeprest som i en bønnegruppe bad for adventistene om at de igjen skulle bli en profetisk røst i samfunnet. Håper han var profet!)

10. RELASJONER: Familiefølelsen på godt og vondt, felles historie og fellesskap med mennesker man er vokst opp sammen med og er glad i.

Jeg tror ingen adventister liker alt på denne listen. Det er nettopp poenget.

En jeg kjenner beskriver adventismen som et landskap. Spørsmålet er ikke om du liker hver stein eller busk, eller plasseringen av hytter og flytebrygger (slike ting kan diskuteres). Spørsmålet er om du trives i landskapet.

En annen metafor, og klart den mest dominerende for meg, er nettopp familien. Man lar seg ikke definere ut av familien på grunn av noen punkter på et papir eller et mislykket juleselskap.

Selv ser jeg, som alle som er vokst opp i den, noen alvorlige svakheter ved SDA-familien min. Den siste tids debatt og alle historiene om hvor dysfunksjonelt det til tider har vært, er jo utgangspunktet for dette innlegget. Dette tar jeg veldig alvorlig. Og hvor mange savnet for eksempel ordene “Jesus-begeistring” og “åndsfyllt” i beskrivelsen ovenfor? Du finner det, selvfølgelig, men i de fleste tilfeller ikke som dominerende kulturkjennetegn.

Men jeg ser også store muligheter og jeg har til nå vært overbevist om at svakhetene på sikt kan rettes opp og at det tross alt går den rette veien med oss. Også er jeg etter 39 år blitt veldig, veldig glad i søsknene mine – også de jeg krangler litt med.

Hadde jeg opplevd familien som så annerledes enn meg eller så dysfunksjonell og ensidig at jeg ikke lenger kunne være meg selv, ville jeg nok tenkt at jeg burde forlate den og kanskje finne meg en annen familie. Heldigvis opplever jeg det ikke slik. Men når jeg prøver å forestille meg et slikt scenario, skjønner jeg hvor drastisk det kan være, og jeg har stor respekt for de som har funnet det nødvendig å gå ut for å bevare sin personlige integritet. Mange av dem ser kanskje fremdeles på adventkirken som et barndomshjem: Helt uaktuelt å flytte hjem, men likevel et sted å besøke av og til for gamle venners og gode minners skyld...

Jeg vet det må være annerledes for de som prøver seg på en lokalmenighet eller to og ikke finner de kan være seg selv der, eller ikke får noe gehør for sine drømmer. Selv har jeg vært så heldig å oppleve en viss takhøyde for mine reformasjons-forslag, og jeg får følelsen av at det er både rom for meg og bruk for meg. Når jeg setter ord på mine drømmer og lengsler for fremtiden, er det få som protesterer og mange som heier. Jeg har til og med fått være med å starte en menighet fra bunnen av hvor vi selv har lagt premissene for kulturen. Newbold College, Adventistenes universitet i England, hvor jeg tok og fremdeles tar min utdanning, har oppmuntret meg noe enormt. Der er ingen spørsmål tabu, og holdningen er at lojalitet innebærer nettopp å stille de viktige og vanskelige spørsmålene for å teste om svarene våre holder. Jeg mer enn tror at det var nettopp en slik holdning pionerene våre en gang for lenge siden også hadde – den gang adventistfamilien ble stiftet.

21. okt. 2010

Adventistkirken debatteres i media

To hendelser har ført til medieoppslag om Adventister og påfølende debatt: (1) Karin Falch Belsheims foredrag på Prosess TimeOut som ble snappet opp av Kirkeliv-journalisten fra Vårt Land, Alf Gjøsund og (2) lanseringen av Bjørn Olavs oppvekstroman Nesten tilstede utgitt på Gyldendal.

Her er linker til sider som skriver om og debatterer dette:

Karin Falch Belsheim:

Vårt Land:
Artikkelen: http://www.vl.no/kristenliv/article98155.zrm
Nettmøte: http://www.vl.no/nettgjest/qa49.zrm

På flere nettsteder diskuteres det med utgangspunkt i disse artiklene

http://tenklitt.blogspot.com/2010/10/adventisten-som-falt-fra.html
Dette er den beste debatten med flest ulike deltakere og svært høy kvalitet på innleggene. Den burde være obligatorisk lesning for alle som er ansatt i Syvendags adventistsamfunnet.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread80518/
(NB: På denne siden er det fire faner nederst å klikke på om du vil ha alle innleggene. Det er stort sett fem-seks stykker som deltar, med noen flere mot slutten. Ikke alle innleggene er like relevante, men noen av dem er virkelig verd å se nærmere på. )

http://yngvills-skrivestue.blogspot.com/
Her er det to innlegg som de invidde raskt vil identifisere. Kommentarene er også verd å lese.


Bjørn Olav Nordahl:
På sin egen blogg legger Bjørn Olav ut en del av responsen på boken:
http://bjornolav.wordpress.com/category/nesten-til-stede-roman/

På Geir Olav sin blogg ligger også en anmeldelse med diverse kommentarer:
http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/

Artikkelene i Vårt Land og Dagens Næringsliv har jeg ikke greid å finne i nettversjon. Men Drammens Tidene har hatt flere artikler:
http://dt.no/kultur/bjorn-olav-nordahl-skriver-bok-om-oppveksten-i-drammen-1.3077004
http://dt.no/kultur/oppgjor-med-adventistkirken-1.5704890
http://dt.no/kultur/hjertelig-gjensyn-med-tante-marit-1.5704895

I tillegg er det kommet mye respons på facebook som venner av Bjørn Olav og Karin kan lese der.

Den delen av responsen som har gjort mest inntrykk på meg blir ikke ikke nødvendigvis uttrykt direkte på sidene ovenfor. Men det er dette: "ENDELIG er det noen som gir stemme til det som var vondt og vanskelig ... Endelig er det lov å snakke om dette. " Og denne responsen kommer fra flere enn en håndfull.

Og så tenker jeg: Hvorfor har vi ikke klart å skape et miljø for å snakke om dette vanskelige før? Én ting er at flertallet av de som er forblitt adventister for det meste opplevde nok gode ting i oppveksten til å veie opp for evt. negative opplevelser. Men dersom flertallet av de som slet eller tvilte følte at det ikke fantes rom for å snakke om slikt, må det likevel ha vært noe veldig galt et sted. Når Karin og Bjørn Olav nå får høre alt det ingen tør å si i noen adventistkirke, kan vi ikke bare klappe oss selv på skulderen med at "vi opplevde det ikke sånn". Da lukker vi bare døra nok en gang.

Ikke det at vi ikke har prøvd før. Den store spørreundersøkelsen Value Genesis påpekte problemet allerede midt på nitti-tallet. Kjell Aune har vært innom problemstillingen i sin forskning nå nylig. Pastorene inviterte Karin fordi de ville høre fortellingen. Prosess TimeOut inviterte Karin fordi vi ville høre om og snakke om det vanskelige. Vi hadde ikke planlagt at Vårt Land skulle skrive om dette. Men Vårt Land kom og valgte Karin fremfor alt det andre som ble presentert. Kanskje avisen gjorde oss en kjempetjeneste som løftet debatten ut av konferanse-salen? For det er først nå debatten endelig tar av.

Det er derfor jeg ikke vil slippe dette. Det er derfor jeg vil at enda fler adventister skal lese gjennom debattsidene med fortellinger om det som var slitsomt, selv om det måtte gjøre vondt. Fortrenging er ingen vei til vekst og utvikling, verken for menigheten eller for menneskene som utgjør den.

Og så trenger vi å fortsette en grundig intern debatt på hva som bidrar og hva som IKKE bidrar til sunne fellesskap hvor vi motiverer hverandre på en god måte og ikke med mekanismer som skaper frykt, skyld, skam eller elite-tenkning.

Kanskje trenger vi også å si noe offisielt om det som har vært?

Jeg velger å håpe på at denne høsten er begynnelsen på et nytt kapittel i historien om Adventistsamfunnet i Norge.

17. okt. 2010

Intervju med Bjørn Olav Nordahl

I alle år siden du gikk ut av Tyrifjord har du engasjert deg for å gi mennesker gode og oppbyggelige opplevelser innenfor rammen av adventistmenighet. Du skriver for eksempel gripende salmer, rørende dramaer, deler fantastiske vegetaroppskrifter med oss. Du har i mange år engasjert deg både på TVS og med Prosess. Før og under Prosess TimeOut la du ned en betydelig innsats som var med å gi 350 stykker av oss mer stolthet og håp for menigheten enn vi har følt på lenge. Men i bok-intervjuet i Drammens tidene, høres det for noen ut som du har gitt opp menigheten. Skjønner du at noen er forvirret og lurer på hvor de har deg?

Jeg ser at en del folk er forvirra, og det er helt greit. Det er mye følelser ute og går her. Og så ser jeg at noen argumenterer hardt og intenst uten å ha lest hverken boka mi eller hørt Karin Falch Belsheim, som også har bidratt til debatten. Det blir litt vanskelig å forholde seg til sistnevnte gruppe. Fint med debatt, men det er greit å sette seg inn i hva det handler om og ikke gå inn i tacklingen i knehøyde med strake bein og knottene først. Personlig opplever jeg en litt sånn kafka-aktig greie. For noen er det visst ekstra problematisk at jeg skriver en bok om vanskelige sider ved Adventistkirken og att på til har vært, og fortsatt er litt engasjert der. Hvordan kan du skrive noe sånt, du som i alle år har... osv. Dermed blir jeg brått hyklersk og falskspiller. Det er et paradoks for meg, og jeg synes det er å mistenkeliggjøre meg og mine motiver.

Jeg er og blir et engasjert menneske. Derfor har jeg også tatt tak der hvor jeg har hatt mulighet til å bruke talentene mine. At jeg var engasjert på Tyrifjord da jentene våre gikk der, betyr at jeg brydde meg om stedet og folka. Det har ikke forandret seg. Samtidig har jeg også vært opptatt av å være en motkraft til det jeg opplever som destruktive tendenser. Jeg husker godt da vår yngste datter ringte opprørt hjem fra internatet fordi det under bønneuka ble arrangert bok- og cd bål på plenen, initiert av den amerikanske gjestetaleren. Ikke bare gikk musikk og litteratur opp i røyk. Ihuga jenter ofra også de nyinnkjøpte Converse-skoa i flammene, da disse muligens kunne få tankene vekk fra Gud. I sånne sammenhenger ønsker jeg å slåss for noe helt annet. Og jeg minner om at dette ikke var på 70-tallet, vi var inne i et nytt årtusen.

Så ja, jeg har brydd meg, og vært brysom. Men hadde det vært bedre om jeg meldte meg ut, pælma alt over bord og så skreiv bok? Eller er det rom for en slags samtale om dette vanskelige innenfor rammene av det utvidede adventistmiljøet?

Hva håper du menigheten din vil gjøre nå?

Jeg ser at jeg forrige helg var "adventist i media" da Adventinfo ble sendt ut. Denne helgen er jeg ikke nevnt, til tross for intervjuer både her og der..... Jeg veit ikke om det er et "tegn" ;-) Jeg håper imidlertid på en åpen og fordomsfri debatt, hvor ulike synspunkter blir gjensidig respektert. I tillegg synes jeg at de som befinner seg trygt på innsida bør finne seg i og akseptere at debatten og kritikken gjør vondt akkurat nå. Det er så mange andre som har hatt sine små og store helveter etter møter med menigheten, at man må tåle å høre det, og ikke avfeie det med "at kjærligheten er normativ" og "absolutte idealer".

Hvis Adventistkirken ender opp med et skuldertrekk etter denne debatten, hvis man velger den politiske, kalkulerte håndteringen av spørsmålene som har dukket opp, bare for å unngå
strekk i laget og rystelse i miljøet, kjenner jeg at avstanden mellom kirka og meg kanskje blir litt vel stor.


Vil du fortsette å engasjere deg?

Prosess er et av de få stedene i adventistmiljøet jeg føler at jeg kan være meg sjøl. Rausheten, lagspillet og gleden over å være sett og akseptert av Gud, tiltaler meg. Så vi får se om jeg har overskudd til en runde til... Prosess er et fantastisk puslespill hvor alle brikker er like viktige. Og hvor slagordet er "kvalitet ærer Gud og inspirerer mennesker". Jeg liker det.

Jeg føler noe av det samme i lokalmenigheten min, Cornelius; åpenhet, nysgjerrighet, plass og rom, fokusering på det jeg opplever som vesentlig i troen. Jeg er, hvis jeg skal være ærlig, ganske kresen på hva jeg vil bruke tida mi til.


Det stormer og du får mange tilbakemeldinger, både takknemlige og frustrerte. Hva ber du om for deg selv nå om dagen?

Jeg ber som jeg alltid ber; om et stadig brennende hjerte, en hellig uro og øyne som hvileløst ser etter nye muligheter og utfordringer.

11. okt. 2010

Nesten skummelt

Dette er ikke en bokanmeldelse. Den kommer kanskje senere.
Dette er mer en selvangivelse etter ti timer med Bjørnar (Ja, jeg leser sakte).
Bjørnar føler seg annerledes. Han er ikke helt som de andre. Han får ikke spille fotball på lørdager, får ikke spise pølser og skal helst prøve å frelse folk. Og i tillegg til alle de vanlige utfordringene ungdom møter, må han også alltid vurdere om livsutfoldelsen er syndig. Ofte er den det. "Og man vet aldri når ditt navn kommer opp i dommen."

Jeg hadde forventet en god bok, men jeg hadde ikke forventet at det skulle være så vanskelig å legge den fra seg. Jeg hadde forventet å kjenne meg igjen noe, men ikke at den skulle bringe meg i kontakt med vonde følelser jeg hadde glemt at jeg noen gang hadde følt på, følelser jeg har brukt et halvt liv på å legge bak meg. Den sterke følelsen av at verden var oppdelt i "oss" og "dem" i barnehage, på skolen og i nabolaget og overalt ellers har jeg endelig greid å bli kvitt. Nå gjenopplevde jeg, takket være Bjørnar, alle årene med slike følelser i løpet av noen timer, og det gjorde vondt. Den såreste setningen i boka for meg står på side 262: "Eller hadde han latt være å gå fordi han syntes det gjorde så forbanna vondt i magen ikke å være helt som dem?"

Til tider kom boken så nær at det var nesten skummelt. Jeg kom til ”Fjord” mange år etter "Bjørnar", men som Bjørnar ble jeg raskt rekruttert til det kule koret, Action. Som Bjørnar begynte jeg etter hvert å holde andakter. Som Bjørnar ble jeg betatt av en jente i Tensing (jeg prøvde å begynne i Kananeus Tensing, men ledelsen satte ned foten. Det var for farlig for sjelene våre å være sammen med "Kanaaneerne" der). Som Bjørnar endte jeg opp på rom 202 (det store rommet), og jeg fikk gullpliktene som bare tok et kvarter. Og som Bjørnar var jeg med å lage en drama-produksjon om forfølgelsene i endetiden (Aulaen ble for anledningen stormet av bevæpnede soldater fra Helgelandsmoen som blokkerte dørene og tok ladegrep, og mens ungene gråt av frykt ble det lest opp en erklæring om at det var forbudt å være adventist. Vi var så stolte… ). Som Bjørnar, var jeg også som oftest for opptatt til å se nøden, eller for usikker til å engasjere meg personlig når jeg ble klar over den. Er det rart boken pirket i meg?

Men på Fjord følte jeg meg ”annerledes” på en annen måte enn Bjørnar. Jeg var helt og fullt integrert blant de ”hellige” og følte meg hjemme der. Mine teologiske og eksistensielle kriser kom først noen år senere. Men jeg overførte ubevisst den grøften jeg tidligere hadde lært var der mellom meg og ”verden”, på den mindre hellige gjengen. Ikke det at jeg tilla dem negative egenskaper. Tvert imot. Det var jeg som var annerledes, passet ikke inn i det ærlige og jordnære miljøet. Fikk ikke være med på all moroa de andre hadde, klarte ikke krysse grøfta i mitt eget hode. Så jeg fortrengte smerten, aksepterte merkelappene og flyktet inn i det trygge miljøet av likesinnede superhellige (jeg var med i en trio som gikk under kallenavnet ”de aller helligste”) hvor jeg for det meste hadde det aldeles fortreffelig, de tre årene på ”Fjord”.

Et oppgjør?
Fortellingen om Bjørnar er på mange måter et oppgjør med alt det som har vært vondt og vanskelig for mange som er vokst opp som Adventister. Men den favner også oss som takket være fornuftige foreldre, en mer sangvinsk legning og en stor nok ghetto, for det meste levde nokså sorgløst med annerledesheten.
Boken er allerede i ferd med å bli et manifest for en hel generasjon av oss som er blitt allergiske mot frykt- og skyld-drevne motivasjonsmetoder. Bjørn Olav Nordahl har gjort oss en kjempe-tjeneste ved å skrive om Bjørnar. Og om Adventistsamfunnets ledelse nå er kloke, vil de omfavne boken og debatten, innrømme åpent at alt ikke var bra og erklære at mange av de måtene vi har prøvd å motivere hverandre på (frykt, skyld, skam, elite-tenkning), hører hjemme på historiens skraphaug. Gjør de det vil det oppleves som en håndsrekning "til alle som ikke fikk det til". Og kanskje kan vi da legge bak oss noe av det vonde en gang for alle.

Et slikt oppgjør rammer naturligvis ikke bare adventister. Nøyaktig de samme mekanismene har gjort seg gjeldende i mange andre samfunn og subkulturer. Denne boken vil bli verdsatt av alle som har vokst opp som annerledes. Og som bokanmelderen i Vårt Land sa det: ”Den handler om hva som driver oss på vondt og godt”. Nesten til stede er mer enn en fantastisk leseopplevelse. Det er en bok til å bli klokere av.
Sjekk også hva Geir Olav Lisle skriver på sin blogg: http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/

11. mai 2010

Å lese 1 mosebok 1 i det 21. århundret

Dr. Fritz Guy presenterte i ettermiddag fire ulike måter kristne har lest og leser leser 1. Mosebok på hvor man fremdeles, men på ulike måter, er lojal mot teksten.

1: Bokstavelig lesning: 1 Mos 1 gir empirisk vitenskapelig data om hvordan verden ble til

Fordel:
a) Tar teksten på alvor. Ønsker virkelig å lytte til teksten
b) I harmoni med resten av vår teologiske overbygning

Kritikk:
a) Trivialiserer vi en hellig tekst ved å redusere den til naturfag?
b) Tar ikke hensyn til en voksende mengde bevis på at livet på jorden er mye eldre enn 10 000 år.
c) Det er uforenelige forskjeller mellom 1 mos 1 og 1 Mos 2

2: Dualisme: Evousjonen representerer Satans forsøk på å skape, på et tidspunkt griper Gud inn og skaper mennesket.

Fordeler
a) Aksepterer både vitenskapens modell og Bibelen som sann. Den er bygget på tanken om den store strid. Da Satan ble kastet ut av himmelen begynte han å eksperimentere med å skape.
b) Anerkjenner ulike aspekter av virkeligheten, og setter evolusjon i et forhold til Gud som er teologisk mer uproblematisk enn teistisk evolusjon.c) Anerkjenner at teologiske argumenter ikke kan brukes mot empirisk bevis. At Holocaust ikke er i harmoni med Guds karakter, betyr ikke at det ikke skjedde. Det samme argumentet kan brukes om enkelte indisier som relaterer til naturhistorie og evolusjon.

Kritikk
a) Mangler støtte både i Bibelen og i vitenskapen
b) Leser 1 Mosebok 1 bokstavelig
c) En bedre forklaring av volden i naturen er at Gud begrenser seg selv.

3: Anti-realisme: Vitenskapen gir oss ikke tilgang til virkeligheten. Det er ikke overlapp mellom hvordan vi tolker data og hvordan ting faktisk er. Vitenskapens teorier er nyttige, ikke sanne (på samme måten som en hammer er nyttig når man skal slå inn en spiker, ikke sannheten.) Så evolusjonslæren med sine tidsbegreper er nyttig for å organisere data, men forteller ikke sannheten. ”Vitenskapen viser oss verden slik den synes å være, skriften forteller oss hvordan den faktisk er.”

Fordeler:
Denne måten å se det på kan omfavne både vitenskapens teorier og skriften

Kritikk:
a) Denne måten å se det på gjør mange argumenter for Gud ugyldige. Naturen vitner ikke lenger om Gud siden vi ikke har tilgang til hvordan den egentlig er.
b) Dette representerer et avvik fra det vanlige synet på virkeligheten.

4: Symbolisme: 1 Mosebok 1 formidler tilbedelse, teologi, mening men ikke fakta. Skapelsen uttrykker forholdet mellom Gud og universet og det mirakelet det er at vi eksisterer. Meningen med skriftene er å gi ”visdom som leder til frelse”. Det handler ikke om hvordan naturen virker, men hva den betyr.

Fordeler
a) Anerkjenner at 1 Mos 1 faktisk inneholder en klar teologisk agenda.
b) Respekterer Bibelen, samtidig som den uproblematisk kan anerkjenne forskjellen på 1 Mos kapittel 1 og 2.
c)Anerkjenner vitenskapens beviser for at både universet og livet har en lang historie.

Kritikk
a) Lidelse og død som en del av skaperprosessen er vanskelig teologisk.
b) Hva er da betydningen av menneskehetens fall?
c) Er ikke død, syndens lønn? (Rom 6,23)
d)Hva skjer med Sabbaten?

Dr. Guy tok også tid til å svare på en del av kritikken mot de ulike synene, særlig til nummer 4. Men denne posten er allerede lang nok.

10. mai 2010

Teologisk strømninger i Adventistsamfunnet

Sigve Tonstad hadde et veldig spennende foredrag for oss Adventist-pastorer i dag. Han setter fingeren på noen av våre største utfordringer som kirkesamfunn. Her er et forsøk på en kort oppsummering:

Sigve Tonstad – Teologisk Strømninger i Adventistsamfunnet
1) Tre ord – tre sterke tendenser.

a) Tilstrekkelig – Vår tro er god nok. Vi har alt vi trenger. Utfordringen er ikke å bryte nytt (teologisk) land, men å formidle det vi alt har fått.

Eks: Adventismen har en stor teologisk overbygning (Den store strid) basert på et nokså begrenset skriftgrunnlag. Sigve Tonstad trodde han gjorde en stor innsats for å hjelpe på dette, da han skrev sin doktorgrad som handlet om den store strid som hovedtema i Åpenbaringen. Men dette vakte liten interesse hos Adventistsamfunnets Biblical Research Institute, siden doktorgraden ikke så på det som sin oppgave å forsvare den tradisjonelle historiske tolkningen, men tok en mer litterær innfallsvinkel.

Eks: Ny forskning på Paulus foreslår en omtolkning av tekstene som handler om "pistis Iesou" hvor man leser "Jesu trofasthet" mer enn det tradisjonelle "troen på Jesu". Dette er kjempespennende for Adventistene siden det skifter fokuset fra individtes frelse, til den store fortellingen om Gud og hans handlemåte. Plustselig er det ikke bare Johannes som er opptatt av den store fortellingen, men Paulus, viser det seg, har det også som hovedprosjekt. Men det har tatt uforholdsmessig lang tid før Adventist-universitetene har vist interesse for denne debatten.

b) Selv-tilstrekkelig – "Vi har ingenting å lære av andre".

Eks: Hvor mange adventsiter vet at kirkefaderen Origenes (d. 285) fortalte den samme rammefortellingen – den kosmiske konflikt, Guds handlemåte, det ondes problem, etc. – som Adventistene?
"Jeg ble over 50 år før jeg oppdaget det, og jeg lærte det ikke på adventistskoler (og jeg har gått på mange)."



c) Mistenksom – De som forkaster a) og b) blir gjerne mistenkeliggjort i Adventistsamfunnet i dag. De blir ikke oppfattet som konserverende nok.

Eks: Samuel Koranteng Pimpin: Receiving the Word: en bok som mistenkeliggjør omtrent alle! Forfatteren konstruerer et kriterium og bruker det som et mål på alle som har andre synspunkter enn han selv.

2) Forholdet mellom: Budbærer og Budskap. Er budbæreren blitt viktigere enn budskapet?

Eksempel: Nedleggelsen av arbeidet mot muslimer for halvannet år siden. Metodene var utarbeidet av Robert Darnell, Gerald Whitehouse. Handler om i så stor grad som mulig å la muslimer forbli integrert i sin egen kultur, og lære dem å følge Jesus som Guds sønn og verdens frelser innenfor denne kulturen. Arbeidet var vellykket, men siden folk ble ikke organiserte adventister, ble arbeidet nedlagt.

Det er en sterk tendens til at man hele tiden må vektlegge at man er adventister og fremheve det særadventistiske

I Joh 10,37-38 sier Jesus: . 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.»
Hva er viktigst, budbærer eller budskap i denne teksten? Når selv Jesus kan sette seg selv til side, må vi kunne gjøre det også til fordel for budskapet.

3) De strømninger som kunne vært der men ikke er det
Den profetiske røsten Adventistene kunne hatt, forties av profetiske utleggelser som er fulle av nostalgi, men ikke berører vår tid.

Noen eksempler i all hast:
a) Åpenbaringen har et sosolopolitisk budskap som er dypt relevant i lys av et globalisert økonomisk urettferdig system.
b) Sabbaten som struktur, meningsformidler er full av potensiale: Frelse, frihet, sabbatsåret, jubelåret, økologiske ringvirkninger, sosio-økonomiske ringvirkninger.
c) Helsebudskapets økologisk fundament og implikasjon. Tradisjonelt: 3 Mos 11 – hva vi ikke spiser. Holder ikke å være passiv i dag.
”Vi må gå fra å forakte grisen, til å elske grisen som det mest mishandlede av alle Guds skapninger.”
1 Mos 1, snakker om skapelsen og den første velsignelsen ble ikke lyst over menneskene på den 6. Dag, men på den 5. Dag ”over the non human creation.” Vårt ansvar for ”the none human creation” springer ut av Skaperens aktive velsignelse. Et helsebudskap basert på 3 Mos 11, blir svake greier i forhold til 1 Mos 1.

14. apr. 2010

Og så har vi støvsuget bilen din...

Vi stod å studerte prisene i skianlegget på Gålå. Vi skulle bare opp på fjellet å gå langrenn. 65 kroner kostet det for en tur. Pr. person. Frem til kassen, frem med hundrelappene. "Vi skulle bare opp en tur." "Åh, men det er gratis for de som skal gå langrenn". Det tok flere timer før gleden over denne uventede nåden gikk over.

Det er faktisk utrolig hvor mye glede litt raushet i hverdagen bringer med seg. Mellom to avtaler var det et steinslag i frontruten som skulle fikses. Ikke bare la de seg i selen for å bli ferdig litt tidligere så jeg skulle rekke møtet mitt. Da jeg fikk den igjen sa fyren fra Hurtigruta Carglass på Heslfyr... "ja også har vi støvsuget bilen din".... Resten av dagen satt jeg fornøyd og så på de gullene rene teppene, som hadde vært så skitne så skitne, og merket at jeg ble ordentlig glad inni meg.

Men det var mer... siden de hadde kjappet seg sånn, rakk jeg innom Toyota Oppsal for å kjøpe pære til bremselyset... Jeg har tidligere kjøpt frontlys der til over 300 kroner pæra, så jeg var forberedt på et verste... men nei da... fyren forsvant ut på verkstedet og ble borte lenge, og da han kom tilbake med en pære i hånda, var det bare versågod og ingenting å betale...

Så lett er det å glede meg! Kall det personlig markedsføring eller hva du vil, men når jeg blir overrasket av uforventet raushet, føler jeg at det er håp for verden, og at Guds rike er nær!

Glad blir jeg i hvert fall!

6. apr. 2010

Vent til du kan

Eldstegutten har desverre arvet sin fars frykt for å gjøre ting han ikke kan. Min strategi har alltid vært å tenke på det til jeg vet jeg kan få det til. Det fungerer jo ikke alltid, men....

I går hadde Håkon tenkt nok på sykling til å tro at han kunne det. Så 6 1/2 år gammel setter han seg for første gang på sykkel uten støttehjul, tar tre tak med pedalene, og kan det :-D. Han har jo venner som har kunnet det siden de var tre, men sånn er altså ikke min sønn, og heller ikke min sønns far (som nå etter å ha tenkt i fire måneder, endelig tok mot til seg og sparklet ferdig stuen) :-D.

Gleden til både far og sønn har vært stor disse dagene!

18. mar. 2010

Mindretallets utålelige intoleranse - del 3. Løsningen

Flere har etterlyst en forklaring på hva Gunnar egentlig mente å si i lederartikkelen i Adventnytt nr. 2. 2010 Etter en måneds refleksjon, flere utblåsninger og en lengre samtale med Gunnar, tror jeg jeg faktisk forstår hvilket resonnement som ligger bak hans følelsesladede generaliseringer i nevnte lederartikkel.

1) Klassisk tradisjonell adventisme var på bakgrunn av en forståelse av Johannes Åpenbaring imot fullt medlemskap i økumeniske fora og har en sterk ideologisk forankring for å drive helsearbeid.

2) Unionens ledelse har to ganger de siste årene fremmet forslag som han mener avviker fra disse idealene.

3) Årsaken til nye holdninger på disse områdene må dypest sett være nye hermeneutiske tilnærminger til Bibelen og Ellen White (og Johannes Åpenbaring spesielt).

4) Disse nye hermeneutiske tilnærmingene må ha skjedd under påvirkning fra liberal teologi under den teologisk utdanningen.

5) Personer som står for nye hermeneutisk tilnærminger mener (naturlig nok) at deres tilnærming er bedre og sunnere enn tidligere hermeneutikk (ellers ville de vel ikke brukt den?).

6) Deres holdninger og praksis overfor den gamle hermeneutikken gir seg noen ganger praktiske utsalg i formuleringer og ved valg av representanter og i styreavgjørelser som kan oppleves intolerant og ekskluderende overfor mer konserverende adventistuttrykk.

7) Dette føles vondt for adventister som lojalt står for mer tradisjonelle syn og formuleringer, særlig siden de i følge Gunnar mener seg å være i flertall.

Dette er en svært relevant problemstilling som fortjener å bli tatt meget seriøst, ikke minst av de som er teologisk beleste. Gunnar er her ved kjernen av problemene som møter oss som Adventister i Norge i 2010. For de som allerede var innvidd, var det kanskje opplagt at det var dette han mente å si hele tiden, men jeg er helt ærlig når jeg forteller at det har tatt meg mange uker å forstå dette bakenforliggende resonnementet. Jeg stirret meg blind på noen av de litt usakelige sleivsparkene og generaliseringene.

Gunnar gikk i en felle jeg også har gått i mange ganger - nemlig at når man skriver til de innvidde som er enig med en selv, så trenger man ikke formulere argumentene siden de er underforstått i den tenkte målgruppen. Det er fort gjort, og til dels uunngåelig. Men i den formen det tok denne gangen, skapte det unødige bølger som tok fokuset bort fra selve saken. Jeg håper Gunnar neste gang han vil ta opp denne aktuelle problemstillingen, imøtekommer alle sine lesere. Det kunne nemlig bli starten på noe ganske fruktbart.

14. mar. 2010

Neeei! det er E

Håkon (6) har laget en label hvor det står HELGE og limt den på boksen til Helge (3). Nå skal lillebror lære å stave navnet sitt.
Håkon: Hvilken bokstav er det
Helge: H
Håkon: Hvilken bokstav er det
Helge: G
Håkon: Nei, det er jo E, Det er G
Helge: Åja
Håkon: Så hvilken bokstav er det?
Helge: H
Håkon: Hvilken er det?
Helge: G
Håkon: Neeei! Ok, hvor er H? (Helge peker riktig), hvor er E (Helge peker riktig) Hvor er L? Hvor er G? og hvor er E (Helge fortsetter å peke riktig gjennom hele navnet og smiler stolt. Håkon roser). Så hvilken bokstav er det?
Helge: H
Håkon: Å hvilken bokstav er det?
Helge: G
Håkon: Neeei
Håkon gjentar tålmodig alt ovenfor et par ganger til og prøver alle triks i boka uten at Helge vet forskjellen på E og G. Til slutt forsvinner Håkon inn på rommet sitt og lager en ny lapp med labelmakeren sin. Der står det EG.
Håkon: Ok, Helge. Hvor er E? (Helge peker). Hvor er G (Helge peker igjen.) Så hvilken bokstav er det?
Helge: E
Håkon: Og hvilken bokstav er det?
Helge: G
Håkon: Bra Helge
Håkon kjører den siste øvelsen et par ganger til før han går tilbake til navnet.
Håkon: Hva er det?
Helge: H
Håkon: Og det? (Spenningen er til å ta å føle på)
Helge: (Nøler et halvt sekund) E?
Håkon: Jaaaa,, og hva er det?
Helge: (lang pause) L?
Håkon: Jaaaa! Og det?
Helge (selvsikkert): G
Håkon: Og det?
Helge (med et stort smil): E
Håkon: Nå har du lært det, nå kan du vise det til mamma
Helge (begeistret): Jaaaa!
Pappa: skryter fælt av begge to. Enda alt dette har foregått mens gutta egentlig skulle ha puttet frokost inn i ansiktene.
Helge: Håkon er jammen flink til å lære meg ting.
:-D

9. mar. 2010

"Da Norge klikket"

Utrolig gøy å lese Ingebrigt Steen Jensens artikkel i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3551922.ece
... Skulle nesten tro han hadde lest innlegget mitt nedenfor. Uansett gøy å få bekreftet at flere ser det samme som en selv. :-D

Her er et lite uttdrag:

"Hva hadde skjedd hvis media hadde fått høre om prøvehoppingen og sagt «Pytt, pytt, det spiller ingen rolle. Det er ofte generalprøve på andre ting også – noen tenner OL-ilden før den tennes, noen prøver på Tannhäuser før det er première, la oss ikke gjøre dette til noen stor sak for da ødelegger vi bare gleden og æren for Anette Sagen».

Vise forståelse
Alt dette ville vært helt fornuftig og lov til å forvente, spør du meg. Slik ønsker vi å være som mennesker mot andre, og vil at andre skal være mot oss. Vise forståelse. Se etter det som er forsonende. Ha perspektiv på ting. Sånn er sikkert Truls Dæhlie mot guttungen sin, Marie Simonsen mot venninnene sine og Trine Skei Grande mot Hr. Grande, hvis det finnes en sånn.

Utenkelig i pressen
Men det er utenkelig i pressen og offentligheten, slik den er blitt eller er i ferd med å bli her i landet."

4. mar. 2010

Å hoppe etter Romøren

Her er sakens fakta:

Noen måtte prøvehoppe bakken før åpnings-seremonien.

Annette Sagen var glad for at noen hadde prøvehoppet.

Ingen av de andre prøvehopperne er en gang nevnt med navn og det har ikke vært snakk om å straffe dem for å ha hoppet før Sagen.

Sagen syntes ikke en gang det gjorde noe at det var Romøren.

Men så var det dette med symbolene da! Hvem skulle symoblsk innvie Kollen: Vår mest kjente mannlige hopper eller vår menst kjente kvinnelige.

Avgjørelsen falt på Annette Sagen. Men så lurte altså Romøren seg først utfor, den sniken.

Men hva om media hadde trukket på skuldrene over prøvehoppingen da de hørte det og i stedet konsentrert seg om Jordskjelvet i Chile.

Da ville åpningsseremonien gått av stabelen med Sagen som første æresfulle hopper. Hun ville fått all oppmerksomheten og nye kollen hadde fått en høytidelig og verdig start. I etterkant ville kanskje noen begynne å viske om at det muligens hadde foregått et par prøvehopp i forkant. Men da ville det vært for sent.

Men nyhetsmediene ville det annerledes. Fristelsen ble for stor. Dette skulle gjøres om til kjønnskamp og symbolkamp. Gubbeveldet mot kvinnesaken... Og på veien ofrer man både kollenseremoniens og Annette Sagens ære!

Romørens hopp får maksimalt med oppmerksomhet. Annette Sagen blir igjen stilt i skyggen av alle gutta.

Men det er ingen som skylder på media.... naturlig nok siden det er de som styrer hele sirkuset.

I dag er Romøren overgriperen, jobben med neste stadiet - offeret - er allerede i gang. Og når han til slutt om noen uker vinner i Kollen etter å ha sonet sin urettferdige straff, vil han igjen være helten som reiser seg fra asken og slår ut vingene.

Mens Annette Sagen fremdeles bare er offeret. Den stakkars jenta som stadig kjemper i motvind mot gubbeveldet og som nå fikk et av sine stolteste øyeblikk ødelagt av Romøren.

Er det ingen som ser at det egentlig er nyhetsmediene som ødegger for Sagen. Er det ingen som skal komme ut av skapet å forklare Norge at om noen løper gubbeveldets ærend her, så er det nyhetsmediene?

Men kanskje er det enda håp for Annette. For selv om mediene synes nesten irriterte over hennes totale mangel på bitterhet og indignasjon, må da folk flest snart gjennomskue det hele, og se at den eneste som har bevart bakkekontakten og vettet - den eneste som egentlig står igjen med æren når media om en ukes tid endelig må se seg om etter noe annet som selger, er ei jente med et imponerende storsinn, og med sportsånden og integriteten i behold... ei jente om nekter å skåre billige poeng på å gjøre seg selv til offer, men som synes å fly suverent (og rent) over all skittkastingen. Hun er den eneste moralske vinneren i denne forestillingen. På tross av mediene.... Heia Annette Sagen. Du har fått en ny fan. Før var du bare jenta som hoppet, nå er du blitt jenta som utelukkende i kraft av din personlighet klarte å motstå nyhetsmedienes kampanje for å trekke deg ned i søla! Gratulerer.

19. feb. 2010

Mindretallets utålelige intoleranse - 2

Av Jorge Orozco (som skrev så mye at det ikke fikk plass som kommentar)

Gunnars lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt, ”Mindretallets utålelige intoleranse,” er
en artikkel med en mengde generalliseringer og unøyaktigheter.
Jeg trenger ikke å gå i detaljer på alt som Harald har klart å gjøre på en klok måte. Jeg vil bare utrykker og utdype to tanker.
1)
”Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk’ når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at man forsøker å forklare alt ved naturlige fenomen…..
Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet."
2)
"I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de ’konservative’. Jeg har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Det første som slår meg at den graden av kortblanding som Gunnar gjør her. Og ved å servere dette til Adventistene i Norge så klarer man rett og slett å servere en løgn, et unøyaktig bilde, og det bidrar til å undergrave den skjøre relasjonen mellom Menighet og Pastor som er blitt påpekt gang på gang i våre samlinger. Med andre ord: Det skapes unødvendig splittelse pga urimelige beskyldninger og manglende kunnskap.

For å gi et litt mer nyansert bilde, så stemmer det at viser grupper av teologer bruker en form for Hermeneutikk som kan kalles ’Høyere Bibelkritikk’. Men denne gruppen har fått sterk kritikk i den teologiske verden, nettopp pga av sin firekantet, svart og hvit presentasjon og tolkning av både GT og NT.

For eks: Det berømte ”Jesus Seminaret” bestod av en gruppe av LIBERALE teologer som satt seg ned og rett og slett konkluderte med at NT hadde lite historisk verdi og at en del av begivenheter som omtaltes der var falske.

Når det gjelder GT, så har vi den berømte ’Minimalistisk bevegelsen’ ledet av Niels Peter Lemche og Thomas Thompsom, begge fra Universitetet i Kjøpenhavn. Denne akademisk teologiske bevegelsen mener at Israel, som fremstilles i GT, aldri eksisterte. Konklusjonen blir dermed at alle historiske begivenheter som omtales i GT ble konstruerte på et senere tidspunkt, når den sanne Israel ble til.

Men hva skjedde da?
Andre, etter Gunnars betegnelsen, ”Liberale” teologer forsvarte rett og slett Bibelen. Kanskje ikke etter adventistiske premisser, men etter de primisser (’Hermeneutiske metoder’) de hadde til rådighet.

For eks. anvendte de den såkalte ”Literary Criticism” for å informere denne gruppen hvordan man kunne se at tekstene hadde en arkaisk opprinnelse (dvs veldig gammel overlevering og tradisjon).

Med andre ord, tradisjonen kunne man ikke ha bare funnet på.

Form Criticism ble også anvendt for å forsvare Bibelen. Den hjalp til å peke på at strukturen i poetisk litteratur i Bibelen (Salmene for eks) var typisk anvendt på den tiden den ble skrevet, ikke tidligere og ikke senere.
(By the way, man bør også informere leserne om at når det akademiske miljø anvender ordet, ”kritisk”, så mener man noen annen en det vi er vant til å assosiere med det ordet. Den betydningen vi bruker har destruktive tendenser, den de bruker har en kognitiv innholdt. Dette har ikke noe å gjøre med ”en slags ny-gnostisisme”. Begrepet bør anvendes i riktig kontekst.

Også har man ”The Canonical Approach”, som faktisk anvendes (Kanskje ubevist) av alle adventister pastorer, for den tar hele GT i sin kontekst.

Den så kalte Historical Criticim, ble i sine unger dager brukt til å undergrave både GT og NTs historisk verdi. Men det hadde ikke med metoden å gjøre, men med de som brukte metoden. I våre dager, har den faktisk reddet begge (Gt og Nt) fra ekstreme radikale teologer som Den
Minimalistiske gruppen – Jesus Seminar, men også fra ekstreme radikale kristne, som bruker tekstene i hytt og pine, uten å ta hensyn til den tiden teksten ble skrevet. Gode eksepler eksempel er David Koresh, Westboro Baptist Church og mange andre.

Til sist bør man si at det akademiske miljøet ikke bruker metodene ukritisk.
For eks. Tremper Longman III i Boken ”Foundations of Contemporary Interpretation” i sin artikkelen: “An appraisal of the literary approach” sier innleder på følgende måte:
«What are the disadvantages or even dangers of a literary approach, and can they be avoided? Are there benefits to be gained analyzing the Biblical text from this perspective?»
Svaret han gir til begge er ja.

Når Gunnar skriver:
…men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Jeg opplever at Gunnar går her langt fra EGW’s prinsipp om at Gud brukte mennesket og
formidlet hans åpenbaring uten å overkjøre deres begrensninger som mennesket.

Og i vårt første trospunkt om Ordets inspirasjon står følgende:
”Revelations were embodied in human language with all its limitations and imperfections, yet they remained God’s testimony… Were the prophets as passive as tape recorders that they replay exactly what is recorded? In some instances writers were commanded to express the exact words of God, but in most cases God instructed them to describe to the best of their ability what they saw and heard. In the letter cases, the writers used their own language, patterns and style.”

Ut i fra det vår trospunktet sier, så lånte Johannes her og der’ fra GT, for å kunne beskrive det han så. Han bruker den verden av bilder og tekster som han hadde vokst opp i. Hans jødiske verden. JOHANNES VAR JØDE. Selvfølgelig lånte han fra her og der. Men ikke for å konstruere en tekst, men for å kunne gi et røst – beskrivelse til det han så.

Og til det Gunnar sier om at hvis det er slik så: ”Gud har mistet sin ytringsfrihet”. Da kan muslimer anvender dette prinssipet. For det er et prinsipp som sier at mennesket ikke er en middel, men en marionett.

Jeg finner det fascinerende at vi er stolte av å ha mange i vårt samfunn som har gjort det veldig bra i det akademiske miljøet. Vi oppmuntrer dem til å vite mer og mer, til å utvide deres kunnskaps horisont. Men når det gjelder oss pastorer, da skal vi blokkere våre tanker, evner til refleksjon, og ønsket om å utvide vår kunnskap horisont.

Og det siste jeg vil kommentere av Gunnars brukt at Advent nytt til å forvare seg:
har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Dette kan man ikke komme med i et slikt forum som Advent Nytt er. Dette gjør, og jeg regner meg at Gunnar ikke tenkte på det, men det gjør Advent Nytt til Gunnars privat blad. Et nytt Mens vi venter.

Det virker for meg som at det ikke finnes noen kvalitets/redaksjonell kontroll i det bladet.
Jeg ber derfor at noe må gjøres med dette. Unionen vet hva andre artikler i andre frie blader gjør med ryktet til pastorene, og at det skaper en spenning i forhold til medlemmene og menighetene.

Når slike uttalelser får innpass i dette bladet, undergraver det pastorenes integrity og teologiske ståsted og pålitelighet.

11. feb. 2010

Mindretallets utålelige intoleranse

Siden Gunnar Jørgensen i lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt (http://www.norskbokforlag.no/adventnytt/2010/02/) påtar seg å mistenkeliggjøre alle adventistpastorer, tenkte jeg det kunne være nyttig for ham og andre med en nokså inngående forklaring på hvorfor noen av oss synes det var en ganske dårlig artikkel. Nedenfor følger Gunnars artikkel med fete typer, og mine ubeskjedne kommentar i litt mer beskjeden font.

Tittel:
Mindretallets utålelige intoleranse

Dette blir spennende. Hva er det mindretallet ikke tolererer mon tro?

Ingress:
Jeg hørte en sentral person i Adventistsamfunnet en gang kommentere en avstemning der han hadde kommet i mindretall slik: ”Mindretallet er så stort at det bør bli hørt”.


Ja, tenker jeg da. Det var godt sagt. For i et lite gjennomsiktig kirkesamfunn er det ikke alltid tilstrekkelig med 51 % mot 49 % eller 60 % mot 40 %. Noen problemer krever løsninger som flere kan leve med. Demokrati handler ideelt sett ikke om majoritets-tyrrani.

Det forbauser meg stadig at folk som av natur er elskelige mennesker med en diplomatisk natur, med den største selvfølgelighet fremstår som intolerante.

Ok. Flere tanker her. Henviser han her til personen han siterer ovenfor? Er det i så fall intolerant å søke et bredere grunnlag for enn avgjørelse, enn et knapt flertall? Tja... det kommer an på hva saken gjelder. Jeg heller mot at han kanskje henviser til noen andre personer og en annen situasjon. Ikke godt å si. I så fall kan ikke denne artikkelen handle om meg, for i debatter og komiteer er jeg alt annet enn elskelig. Jeg kan dessverre være både arrogant, spydig og udiplomatisk. Jeg liker å sette ting på spissen for å fremskynde klarhet…. Denne kommentaren vil gi flere eksempler på dette er jeg redd…

De mest liberale kreftene kommer gjerne i mindretall i viktige avstemninger i en typisk generalforsamling hos oss.

De mest hvasomhelst (også de mest konservative) vil alltid være i mindretall siden flertallet ikke er ”mest” ute på noen fløy. Men dette er flisespikkeri. Jeg innrømmer det.

I løpet av den siste perioden har vi sett to viktige saker, medlemskap i den nasjonale økumeniske bevegelse, og salg av vår siste helseinstitusjon.

Greit nok. Litt upresist å kalle Norges Kristne Råd for ”den nasjonale økumeniske bevegelse”, men til gjengjeld er siste delen av setningen helt og fullt forståelig.

På den bakgrunn er det et tankekors at de liberale greier å komme i flertall i styre og ledelse.

Definer "de liberale"? Mener du folk du er uenig med? Er det Tor og Terje og Finn du mener er så liberale?

Men straks må jeg her nyansere min uttalelse, for dette med liberal og konservativ er ikke noen klar skillelinje, den er diffus og går i store svingninger som varierer fra sak til sak.

Bra Gunnar!

Landskapet er vanskelig å kartlegge, og det er kanskje meningen, for ellers ville vi kanskje ende opp med å luke bort ugress, noe vi i følge Jesus skal overlate til englene.

Ok…? Hvem sin mening? Guds mening? Er det han som har en mening med å gjøre det vanskelig å putte hverandre i bås! Betyr det at vi kanskje skulle slutte med den slags?

Bibelkritikk og latterliggjøring
Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk` når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at alt skal man forsøke å forklare ved naturlige fenomen.

Ok, Gunnar. Her trengs det en avklaring. "Liberal teologi" der ute i teologi-verdenen fornekter ofte det overnaturlige. Det er helt sant. Men dem du og andre ville kalle ”liberale adventister” gjør ikke det. Ingen lærer på høyskoler som for eksempel Newbold eller Friedensau (som noen mener er liberale), er liberal utfra det du skisserer her. Derimot får vi på Newbold opplæring i en hermeneutikk som både tar høyde for Guds inngripen, samt den grammatiske (språket på den tiden det ble skrevet) og historiske (samfunnet på den tiden det ble skrevet) situasjonen teksten opprinnelig hører hjemme i. Jeg bare gjør oppmerksom på dette siden du nettopp brukte ordet ”liberal” i en helt annen betydning enn den som du ville brukt om dem som stemmer annerledes enn deg på generalforsamlinger. Og ordene du inleder med når du skal snakke om liberal teologi: "Det er ingen hemmelighet" kommer du til å bruke igjen når du skal snakke om adventistpastorene.

Når en profeti går i oppfyllelse, konkluderer man at den er skrevet etter at det er skjedd. Det åndelige som i deres øyne gjør det verd å lese Bibelen, blir da en undring som ikke har noe endelig løsning og derfor heller ikke har konsekvenser for det virkelige liv.

Fremdeles en beskrivelse av ”liberal teologi” der ute. At undringer uten endelige løsninger ikke får konsekvenser for livet kunne vi jo diskutere, men kanskje heller en annen gang.

Dette åpner for en myriade av tolkninger, men alt bygger på menneskers fantasi eller filosofi!
Nå er jeg spent, Gunnar. Jeg regner med at du nå vil skissere en fortolkningsmetode som ikke åpner for en myriade av tolkninger…. Men, akk nei!

Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Ok. Men alt som ikke er hemmelig blir ikke automatisk relevant. Jeg vet ikke om en eneste adventistbok som konkluderer med at Johannes ikke hadde syner slik du insinuerer her. Gjør du?

Derimot kan du kanskje finne noen som er villig til å diskutere betydningen av ulike litterære genre for vår forståelse av Bibelen. Får bruken av en kjent og akseptert litterær genre for å formidle et budskap implikasjoner for vår forståelse av hvordan inspirasjonen virket i de ulike tilfellene? Er det riktig å ikke ta hensyn til genre når vi skal forstå hva som skjedde?

Alle som tror at Åpenbaringsboken er inspirert, tror at den ble slik Gud ville ha den. At Johannes har lånt språk og bilder forandrer ikke på det. De som er opptatt av hvor bildene kommer fra, har en større sjanse for å forstå. De undergraver ikke Guds ytringsfrihet. All litteratur er avhengig av språk og må ta hensyn til at språket er brukt før. Ved å gjenbruke hovedsakelig språk og bilder fra GT var Johannes i stand til å kode enorme mengder informasjon inn en ganske kort tekst, som de innvidde så kunne ha glede av.

Det verste med dem som helt eller delvis anvender denne metodikken…

Siden du har karikert metodikken og beskrevet den unøyaktig, mister denne setningen litt av sin kraft.

…er at de tror de har fått en ny og bedre innsikt, en slags ny-gnostisisme som latterliggjør de som fortsatt tror på profetiens ånds skrifter, 1844,de tre englers budskap og det høye rop.

Bra Gunnar. Her nærmer vi oss et konkret argument vi kan ta stilling til: Hvis A, så B. A-> B
A: Hvis noen helt eller delvis anvender denne metodikken
B: Så tror de at de har fått en ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på ….
A: Våre pastorer og teologer er utdannet til å bruke helt eller delvis denne metodikken
B: Våre pastorer og teologer tror de har fått ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på…
Argumentet er logisk gyldig, men det blir ikke sant før premissene er sanne, og det er de dessverre ikke. Prinsippene for bibeltolkning som du karikerer (adventistversjonen av den historisk-kritiske metode) er faktisk utformet ved hjelp av noen av våre mest konservative teologer, medlemmer i Adventist Theological Soceity som har gjort det til sin livsoppgave å forsvare profetiens ånds skrifter, 1844, de tre englers budskap og det høye rop. Og de er godkjent av generalkonferensen. (se SDA-uttalelsen om biblestudium her) Dessuten er du selv, Gunnar, en av "våre pastorer".

Ellen G. Whites skrifter reduserer de til en diskusjon om den unge, middelaldrene og eldre EGW, som om Gud ikke har talt.

Denne diskusjonen ble ikke funnet på for å redusere EGW, men for å redde troen på at Gud har talt. For hvordan ellers skal man forklare en del selvmotsigelser mellom det den tidligere og det den eldre EGW faktisk sier?


Og så hopper vi til slutten av artikkelen:

Det som forbauser meg er at liberale teologer både i og utenfor adventistsamfunnet kan få seg til å komme med sterke utfall mot kvalitetsadventisme.

Som sagt. Liberale teologer ute i teologiverdenen er noe helt annet enn "liberale" adventist-teologer. Jeg er forbauset over at du ikke skiller. Og jeg er forbauset over du er forbauset over at liberale teologer utenfor er uenig med deg.

Jeg mistenker også at du kaller alt liberalt som du ikke liker eller forstår.

De som framholder Bibelens klare lære, blir automatisk tillagt dømmende motiver.
Jeg aner virkelig ikke hva du snakker om her Gunnar. Min erfaring er at jo tryggere en person er på det han eller hun tror, jo mindre dømmende trenger den personen å være. Det har ikke nødvendigvis noe med innholdet i teologien å gjøre.

I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de 'konservative'. Jeg har selv fått hard kritikkfor å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.

Hvem er dommeren over "tilstrekkelig grad" her da Gunnar? Er det innleggende i Adventnytt du sikter til eller andre ting du har fått? Kan du ikke ta å offentliggjøre litt mer av kritikken du mener er så hjelpeløs.


Jeg skjønner også at du er frustrert over ”noen” adventister som har sagt noe du er uenig i om profetisk forkynnelse. Men hvorfor legger du skylden på en bibeltolkningsmetode om er formulert av "konservative adventister"? Og hvorfor kan du ikke bare navngi dem du anklager, heller enn å mistenkeliggjøre alle pastorer?

Jeg aner at du legger skylden på en hermeneutikk som eliminerer det overnaturlige. Men du tillegger tilsynelatende denne hermeneutikken mennesker som aldri har brukt den. Og du kan lett oppfattes som om du kaster ut babyen med badevannet.

Og du kommer ikke med noe konstruktivt alternativ. All lesing av tekst er tolkning av tekst. Hvis vi ikke kan bruke den metoden for tolkning Adventistsamfunnet har vedtatt og anbefalt, forventer jeg at du har et bedre forslag. I avsnittet som følger siterer du Luk 8,17 og så sier du: ”Jeg tror Han med det mener….”. Er dette ditt alternativ til den grammatisk-historiske metoden?

Er jeg "utålelig intolerant" nå som ønsker meg en litt høyere standard på kommunikasjonen fra adventistsamfunnets hovedorgan? Eller skal du skrive at dette er nok et "forsøk på å forhindre en åpen og fri debatt om viktige temaer?"

Antakeligvis vil du si at jeg ikke har forstått deg. I så fall har du sikkert rett. Jeg føler ikke at jeg forstår deg. Jeg forstår heller ikke hva du ønsker å oppnå med denne lederen. Jeg håper dette innlegget kan være med å gi en forklaring på hvorfor. Og så ser jeg fram til mange flere spennende meningsutvekslinger når vi møtes i korridorene på Vik! :-D

18. des. 2009

Bare i tilfelle

I tilfelle du ikke får julekort av oss i år:


Telio-nor og ned

Jeg ble oppringt av Telenor IGJEN! Geniene som jobber der hadde oppdaget at jeg ikke hadde fast-telefon hos dem. Jeg hadde også oppdaget det, for på siste regning for bredbånd hadde de lagt på 60 kroner måneden ekstra i gebyr for linjeleie - siden jeg altså ikke har fasttelefon (noe de behendig hadde glemt å opplyse om da de solgte meg bredbånd).

Siden de eier linjene sørger de tydeligvis også for at de kan gi litt bedre båndbredde enn konkurrentene. Jeg ringte dem nemlig alle sammen. Dette er sikkert ikke lov, men av en eller annen grunn får de lov å ture frem.

Nå ja... damen som ringte. Jeg må innrømme jeg var ganske sur: "Dere ringte om akkurat det samme for en måned siden og da fant vi ut at det var 20 kroners forskjell så jeg gadd ikke..."

- Ja, hva jeg betalte nå hos Telio.
- 159 i måneden
Ja, nå skulle hun regne litt på det
- Jo, jeg kunne få både bredbånd og telefoni til 360 kroner.
- Det tror jeg ikke noe på, svarte jeg. For det er det jeg betaler i dag kun for bredbånd siden jeg ikke har fasttelefon, og det burde du vite, siden det er fordi jeg ikke har fastelefon at du ringer meg.
- Ja... vent litt da... ja da skulle det koste 420 kroner.
- Det tror jeg heller ikke noe på
- Jo, og samtalen ble tatt opp for min egen sikkerhet, så jeg hadde bevisene på min side...
- Så jeg skal få bredbånd, linjeleie og bredbåndstelefoni med gratis ringing til hele vesten + australia for 420 kroner.
- Ja
- Helt sikker?
- Ja
- Ok, gratulerer. Hvis det er sant har dere har lyktes i å utkonkurrere Telio
- Ja, nå måtte jeg bare svare ja på en sms jeg skulle innen et kvarter så skulle de ordne alt sammen.

Det gikk 25 minutter, så ringte det en mann.
- Ja, det er fra Telenor her. De skulle bare ha mac-adressen til modemet mitt og hvor det nå stod igjen.
- Jeg fortalte dem det, og jeg fikk igjen løfte om en snarlig SMS
Det gikk 45 minutter - ingen SMS
Så ringte de igjen
- Ja, det er fra Telenor her, og de var klare til å sende meg SMS-en nå. Men det var altså en standard SMS hvor det stod at det kostet 138 kroner, men det var jo 159,- vi var blitt enige om på telefonen.
- Nei, sa jeg . Vi var blitt enige om 60 kroner, og koster det et øre mer, så er dealen off.
- Ja, han skulle sjekke
Han la på!

Og det er nå to uker siden, og jeg har ikke hørt noe mer.

SÅ TELIO ER FREMDELES BILLIGST OG BEST .... In your face - Telenor (som jeg ellers liker og stoler på for å få publisert denne posten.)

Men her er poenget:
Du kan gi meg 300,- kroner og rabatt hos Telio i et helt år i Julegave ved å bestille bredbåndstelefoni på http://telio.no/ og oppgi 22760586 som verdikode :-D innen 20. desember.

God Jul til deg også!

14. des. 2009

Stor kjærlighet, stor kunst


Dette bildet gjør meg av en eller annen grunn både stolt og glad. Ikke fordi det er stor kunst, men fordi det ble tegnet i kjærlighet. Ikke fordi han er flink til å tegne, men kanskje mer fordi han likner på sin far også her. Ikke fordi han har en skønn håndskrift (også her sønn av far), men fordi han har skrevet alt riktig uten en eneste speilvendt bokstav.

Men aller gladest ble jeg over at han tegnet meg med et smil etter at den lille umuliusen hadde fått fram det verste i meg hele ettermiddagen. Kjæreste lille hormonfylte, tannfellende, trassige seksåringen min....

Så når han klarer å få frem de følelsene i meg, på overtid, etter 18 strenge befalinger og timesvis etter at han skulle ha sovet, må man vel kanskje kalle det stor kunst likevel.

26. nov. 2009

Kort men fattet

Harald - nå også på twitter. Har ikke satt meg helt inn i denne twittringa ennå, men jeg ble lurt på i går. I farten fant jeg ikke på noe bedre enn å kalle meg Harald71. Er jo 71 modell... Og så slipper folk å huske etternavnet mitt... Hvis du også er på twitter får du sende meg et tips. Jeg blir gjerne en følger eller hva det nå heter!

13. nov. 2009

Råstolt

I dag viste Håkon oss at han hadde knekt lesekoden. Skrive har han jo kunnet en stund, men han viste oss også at han kunne skrive "Bokhandlerbutik".

Meget stolt Pappa

29. sep. 2009

Hvordan bedrive teologi

Harald blogger fra Newbold


Steve Currow har avløst Daniel Duda. Nå skal vi bedrive teoloi...


Hvis vi skulle utvikle en teologi om menigheten fra grunnen av, hvordan ville vi gjøre det?

1. Ordstudier - studere hvordan ordet ekklesia er brukt


2. Studere metaforene for menighet: kropp, tempel, hær, vingård, prester, nasjon, Guds folk, brud, familie, saueflokk... det finnes over 90 bilder på menigheten


3. Lese historien i Apostlenes gjerninger og i de andre skriftene i Det nye testamentet.


Menigheten i Efesos er unik i NT, fordi vi kan studere den samme menigheten over en periode på 60 år og se hvordan den utvikler seg. Paulus var også nesten 3 år i denne menigheten og fikk med seg mer enn oppstarten.


4. Efeserbrevet er også det brevet i NT som er mest opptatt av å presentere en helhetlig visjon av menighet, men brevet har også den mest utviklede kristologien. Ingen tilfeldighet.

25. sep. 2009

Gudskapte barrierer for tro

Gud har skapt barrierer i vårt sinn, så vi ikke skal tro hva som helst.

Gud vil at vi skal ledes av forståelse og innsikt. Ikke av enhver som sier - følg meg!

Men disse barrierene virker også mot Gud! Og det er bra at det er sånn. Gud vil at vi skal stille spørsmål ved ham. Han ønsker å bli forstått. Gud inviterer oss til å bruke hodet. Bibelen er full av mennesker som stiller spørsmål ved Gud. Gud vil ikke at vi skal følge ham blindt.

Og det vi har studert denne uken viser oss hvordan vi kan bruke Bibelen til å nærme oss en forståelse av Gud og bli ledet av ham.

Eksempel:
Abraham - de troendes far - lyver om sin kone for å redde sitt eget skinn... Men dette må du lese deskriptivt. Dette var en mann Gud valgte å bruke, på tross av hans vaklende moral og vaklende forhold til Gud. Ja, faktisk er det denne mannen som blir kalt de troendes far....

Det forteller oss noe om Gud.

Ikke rør!

1 Kor 7,1 sier: Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.

Hvor mange av foreldrene deres hadde studert teologi?

Og likevel visste de instinktivt at dette var deskriptivt og ikke forpliktende, ellers ville dere ikke vært her i dag!

Så kanskje det ikke er så vanskelig. Vi skjønner at dette handler om hva Paulus mente. Og Paulus sier jo selv at dette er noe han mener.

Men Paulus fulgte opp med å si at han også hadde den Hellige ånd og autoritet. Så for korinterne var dette ikke bare deskriptivt men også preskritivt.

NB:
Og slik er det også med med spørsmålet Bibelsk Teologi stiller om forfatternes tro og mening: I den grad våre omstendigheter overlapper med forfatterens er det forfatteren mener også forpliktende for oss i dag.