Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en liten analyse av den siste Star Wars filmen samt å gi mitt siste oppdaterte svar på hva det vil si å være kristen... Men det får vente. Jeg må en tur til England igjen og reiser i morgen tidlig klokken halv seks. I dag har det vært både Gudstjeneste og ung-fest i menigheten min, så jeg er nettopp kommet hjem. Begge deler var veldig bra i dag. Nå ser jeg fram til fire timers søvn.
Kan bare si at Episode III er verd pengene selv om teksteren tydeligvis aldri har hørt om Star Wars før og dermed greier å introdusere oss for Artoo og Threepeeo. Hanne Nordvåg skal finne ut hva teksteren heter i morgen, og så skal vi ta ham.... Eller i det minste baktale ham litt.... eller henne....
Huff, dette hørtes ikke veldig Jesusaktig ut... med mindre slike tekst-syndere kan settes i kategori med hyklere, ormyngel og hvitkalkede graver da, men det tviler jeg på at går, selv om man har lyst.
Filmkommentar kommer snart. May the .... osv.
29. mai 2005
27. mai 2005
Håkon lærer å blogge
Et av de første ordene Håkon brukte aktivt etter Mamma, Pappa og Dæææh, var Data. Når han får øye på laptoppen min stråler han opp og begynner å rope "data, data, data". Så setter vi oss med laptoppen på fanget, og Håkon åpner lokket, skrur på og venter til windows har startet opp. Så trykker han på høyre museknapp og ser menyen sprette opp, og så på escape for å få den til å forsvinne igjen. Etterpå setter vi på en liten film, og Håkon vet at han kan stoppe og starte filmen med spacebar, eller la filmen gå, men skru av lyden ved å trykke på en annen knapp. Så prøver han å bruke touchpad musen, men her trenger vi nok litt mer trening. Men jeg trøster meg med at jeg ikke kunne så mye data da jeg var 18 måneder gammel. Her på bildet har vi nettopp funnet et bilde av en liten kattunge på nettet.
Et stort skritt for én mann, ikke noe skritt for menneskeheten
Ti år etter at jeg sist befattet meg med html har jeg nå igjen funnet fram til et gratis FTP program og åpnet mitt rettmessige "gjemme"sideområde på chello.no. Men noen oppegående side blir det nok ikke på en stund. Men som et sted å hoste artikler, bilder og lydfiler for denne bloggen er det ypperlig.
Her er et lite forsøk. En artikkel jeg skrev for Tidens Tale i fjor: Loven om treet.pdf
Her er et lite forsøk. En artikkel jeg skrev for Tidens Tale i fjor: Loven om treet.pdf
25. mai 2005
Ikke helt hjernedød
Dette skulle jo være en blogg blant annet om hva som skjer i hodet mitt. Når den ikke oppdateres tyder vel det på at det ikke skjer noe. Men ryktene om min hjernedød er altså sterkt overdrevet. Se på det litt som når jeg føler en tale er mislykket. Forsamlingen stirrer intenst fremfor seg, det er ingen smil, ingen gjenkjennende nikk... Det skjer tydeligvis ingen ting. Når jeg klager min nød etterpå får jeg vite at de var svært så engasjert. Det var bare det at konsentrerte seg så mye om å få med seg alt... Sånne venner har jeg :-D.
I det siste har jeg både hatt ferie, pluss at jeg har konsentrert meg om å sette ord på et eller annet som jeg ennå ikke helt har grepet. Problemet skisseres mange steder på denne siden, men sist lørdag var artikkelen rett under denne en del av talen min. Hva ville du svart på spørsmålet som der stilles? Svar gjerne som en kommentar.
I det siste har jeg både hatt ferie, pluss at jeg har konsentrert meg om å sette ord på et eller annet som jeg ennå ikke helt har grepet. Problemet skisseres mange steder på denne siden, men sist lørdag var artikkelen rett under denne en del av talen min. Hva ville du svart på spørsmålet som der stilles? Svar gjerne som en kommentar.
Evangeliet om den fordelaktige sinnstilstand
Hvis en venn av deg som ikke kaller seg kristen sa til deg: "Du kaller deg kristen, jeg gjør det ikke. Hva er egentlig forskjellen på oss to? Hva innebærer det for deg å kalle deg kristen?" Hva ville du svare?
I de siste ukene har jeg spurt mange av mine kristne venner hvordan de ville svare, og de fleste svarer noe sånt som at ”Troen på at Jesus gir meg evig liv hos Gud, gir meg trygghet, trøst og glede.”
Jeg vet ikke om det bare er jeg som dagdrømmer. Men det gjør jeg altså, og det er ofte svært levende og dramatiske dagdrømmer. Kjersti og jeg er ute og går en tur, og så plutselig spør hun.: "Hvor er du egentlig nå?" Og da har jeg hatt en ordentlig spennende dagdrøm, med lange dialoger og jeg kan for eksempel fortelle at det kom en skummel guttegjeng som truet oss, men så sa jeg et eller annet smart, og så kom Guds nærvær og før vi visste ordet av det så lå hele gjengen på knærne og tok imot Jesus….”
Det går som ofteste bra i dagdrømmene mine, men ofte må jeg jobbe litt med dem før jeg blir så genial og smart som jeg ønsker å være.
Men det er en dagdrøm jeg aldri er blitt ferdig med, selv om jeg har jobbet ganske mye med den, og det er den hvor jeg deler evangeliet. Av en eller annen grunn har jeg aldri blitt fornøyd med budskapet. Jeg taper alltid diskusjonen.
En venn spør meg: "Hva vil det egentlig si å være kristen? Hva er forskjellen på deg og meg?" Og jeg svarer som alle mine venner har svart den siste uken: ”Vel, troen på at Jesus gir meg evig liv, gir trygghet og glede!”
"Å ja vel," sier min gode venn, "så forskjellen på deg og meg er at du trenger å tro på en hypotetisk fremtidig hendelse for å oppleve trygghet og glede?"
"Men det er en trygghet og glede som er dypere og bedre enn vanlig trygghet og glede," forsøker jeg meg.
"OK," sier min venn. "Men du hevder altså at poenget med troen din er en sinnstilstand, og at din sinnstilstand er bedre enn min! Og hvis jeg ikke tar feil, så er målet ditt at jeg også skal få den samme sinnstilstanden."
"Vel, ja på en måte, men det er dypere enn som så. Jeg tror jo dette handler om virkeligheten, og fordi jeg er glad i deg, vil jeg jo at du skal være en del av den evige fremtiden min."
"Hm", sier min venn. "La oss oppsummere: Du greier å tro noe som gir deg trygghet og glede, men så er det at jeg med min vantro ødelegger litt av den gleden, men hvis jeg hadde blitt som deg så hadde alt vært godt."
"...Ikke alt, jeg har jo andre venner og noe familie jeg er glad i som…. "
"Så det alt sammen dreier seg om er din fordelaktige sinnstilstand og alle oss andre som ødelegger den?" spør min venn med glimt i øyet.
"Nei," sier jeg. "Det handler jo om evig liv."
"Ja," sier min venn. "Hvis man tror på det. Men det gjør jo ikke jeg. Så den praktiske forskjellen på oss to er at du har en annen begrunnelse for dine fordelaktige sinnstilstander enn jeg."
Og her er det jeg avbryter dagdrømmen i dyp frustrasjon over salgbarheten til evangeliet mitt, og med en gnagende følelse av at det er noe grunnleggende galt med ”evangeliet om den fordelaktige sinnstilstand”.
Hva ville du svart? Og tør du å svare det?
Følg med i bloggen så får du mitt "emerging answer"!
I de siste ukene har jeg spurt mange av mine kristne venner hvordan de ville svare, og de fleste svarer noe sånt som at ”Troen på at Jesus gir meg evig liv hos Gud, gir meg trygghet, trøst og glede.”
Jeg vet ikke om det bare er jeg som dagdrømmer. Men det gjør jeg altså, og det er ofte svært levende og dramatiske dagdrømmer. Kjersti og jeg er ute og går en tur, og så plutselig spør hun.: "Hvor er du egentlig nå?" Og da har jeg hatt en ordentlig spennende dagdrøm, med lange dialoger og jeg kan for eksempel fortelle at det kom en skummel guttegjeng som truet oss, men så sa jeg et eller annet smart, og så kom Guds nærvær og før vi visste ordet av det så lå hele gjengen på knærne og tok imot Jesus….”
Det går som ofteste bra i dagdrømmene mine, men ofte må jeg jobbe litt med dem før jeg blir så genial og smart som jeg ønsker å være.
Men det er en dagdrøm jeg aldri er blitt ferdig med, selv om jeg har jobbet ganske mye med den, og det er den hvor jeg deler evangeliet. Av en eller annen grunn har jeg aldri blitt fornøyd med budskapet. Jeg taper alltid diskusjonen.
En venn spør meg: "Hva vil det egentlig si å være kristen? Hva er forskjellen på deg og meg?" Og jeg svarer som alle mine venner har svart den siste uken: ”Vel, troen på at Jesus gir meg evig liv, gir trygghet og glede!”
"Å ja vel," sier min gode venn, "så forskjellen på deg og meg er at du trenger å tro på en hypotetisk fremtidig hendelse for å oppleve trygghet og glede?"
"Men det er en trygghet og glede som er dypere og bedre enn vanlig trygghet og glede," forsøker jeg meg.
"OK," sier min venn. "Men du hevder altså at poenget med troen din er en sinnstilstand, og at din sinnstilstand er bedre enn min! Og hvis jeg ikke tar feil, så er målet ditt at jeg også skal få den samme sinnstilstanden."
"Vel, ja på en måte, men det er dypere enn som så. Jeg tror jo dette handler om virkeligheten, og fordi jeg er glad i deg, vil jeg jo at du skal være en del av den evige fremtiden min."
"Hm", sier min venn. "La oss oppsummere: Du greier å tro noe som gir deg trygghet og glede, men så er det at jeg med min vantro ødelegger litt av den gleden, men hvis jeg hadde blitt som deg så hadde alt vært godt."
"...Ikke alt, jeg har jo andre venner og noe familie jeg er glad i som…. "
"Så det alt sammen dreier seg om er din fordelaktige sinnstilstand og alle oss andre som ødelegger den?" spør min venn med glimt i øyet.
"Nei," sier jeg. "Det handler jo om evig liv."
"Ja," sier min venn. "Hvis man tror på det. Men det gjør jo ikke jeg. Så den praktiske forskjellen på oss to er at du har en annen begrunnelse for dine fordelaktige sinnstilstander enn jeg."
Og her er det jeg avbryter dagdrømmen i dyp frustrasjon over salgbarheten til evangeliet mitt, og med en gnagende følelse av at det er noe grunnleggende galt med ”evangeliet om den fordelaktige sinnstilstand”.
Hva ville du svart? Og tør du å svare det?
Følg med i bloggen så får du mitt "emerging answer"!
8. mai 2005
Åh, så herlig
For en fantastisk artikkel av Todd Hunter. Les den, lær den, lev den... http://www.allelon.org/articles/article.cfm?id=68&page=1
Hele siden er ganske spennende, her begynner den: http://www.allelon.org/main.cfm
Hele siden er ganske spennende, her begynner den: http://www.allelon.org/main.cfm
Abonner på:
Innlegg (Atom)
GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...
