11. sep. 2006

Imamen


Dokumentaren om Imam Zulqarnain Sakandar Madni gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

For det første likte jeg ham. Jeg hørte en ærlig, intelligent mann som søker å være 100 prosent lojal mot Koranen samtidig som han søker å gjøre den kulturelt relevant i 2006 - og til og med forståelig for nordmenn. Ingen lett oppgave. I intervjuet møtte jeg en mann med en integritet jeg kan respektere og beundre.

Og det leder til den andre grunnen til at jeg syntes dokumentaren var så fascinerende. Hans forhold til Koranen er egentlig nokså likt de kristnes tradisjonelle forhold til Bibelen. Når han sier at Koranen ikke skal tolkes, men etterleves, følger vi ham ikke helt. Men når han søker å forklare visdommen bak tilsynelatende hårreisende utsagn, så kjenner jeg meg veldig igjen. Både Kristne og Muslimer har en gammel autoritativ tekst å streve med.

Men den tredje grunnen til at intervjuet ikke slipper meg er det bilde han gav av Islam. Kort oppsummert hørte jeg ham si følgende:
"Det er et helvete og unnfly, et paradis å vinne, og veien til paradis går gjennom en ydmyk, lærevillig og lydig holdning overfor Guds åpenbaring. Samtidig er det visdom i skriften som vil skape et godt samfunn her og nå."

Er det ikke akkurat slik store deler av den Norske befolkningen også oppfatter kristendommen?

Islam og Kristendommen har to ulike bøker... to sett verdier og regler, men nøyaktig samme motivasjon og samme metode for å nå målet? Man følger et sett med regler for da går det bra på dommedag? Slik tror jeg veldig mange tenker om kristendommen.

Det slo meg at det er akkurat en slik type religion - en slik form for misforstått kristendom jeg helt på egenhånd greide å rote meg inn i. Og det er en slik tro jeg de siste ti årene har foretatt min "Quiet Exit" fra. Men først i møte med den krystallklare retorikken til Zulqarnain Sakandar Madni forstod jeg hvor annerledes min tro er i dag.

En venn av meg jobber med ungdom i Københavns tøffeste bydel. Det er mye lidelse, og veldig mye å ta tak i. Men 40 hardbarkede ungdommer fra totalt dysfunksjonelle - eller ikke fungerende - familier har "tatt imot Jesus". I møte med min venn og andre kristne har de møtt noe de har lært å kalle Jesus, og de vil ha mer og har sagt ja. Men de har fremdeles ikke peiling på hvordan man lever som en lærlig av Jesus. Men her er det spennende: Det har likevel kommet noe inn i dem som ikke var der før. En kraft, et nærvær som leder og skaper. For det å følge Jesus er ikke å følge et sett regler... det er å bli en del av Guds prosjekt om å gjenskape og gjenopprette. Helt uten at vi fortjener det flytter Gud inn og begynner å helbrede og gjennopprette bildet sitt. Å bli kristen handler ikke så mye å sitte ved en pult å lese i en bok, som å bli grepet av en drøm om natten, eller en melodi på radioen - noe vakkert som ikke vil slippe taket - slik at det blir en del av oss og vi drømmer med og nynner videre...

Dette mystiske indre skapende guddommelige nærværet. Denne utrolige, intime kjærligheten Gud viser oss, ved å flytte inn i livene våre når vi åpner døra. Denne overveldende nåden i møte med Gud som blir menneske og dør for og med oss... den fant jeg ikke i Sakandar Madni's retorikk.

Og så spør jeg meg selv, med stort alvor, i hvilken grad jeg finner den i min egen.

6. sep. 2006

Wright is right on...

Et fantastastisk dypt og spennende foredrag av N. T. Wright finnes her. Hva handler kristendommen egentlig om, hva har vi gjort den til, og er ekte kristendom fremdeles relevant og i så fall hvordan..... veldig bra.

I begynnelsen laget Gud..... middag

Vår kjære Håkon er en talefør ung mann, men noen ganger er det ikke så lett å få språket til å gå opp.

Ordet "lage" for eksempel blir her hjemme stort sett brukt om middag. Hva annet lager vel vi?

Så da mamma skulle forklare sin sønn om hvordan Gud skapte, eller altså laget mennesker, lyttet Håkon veldig interessert før han etter en liten tenkepause trakk sine egne logiske konklusjoner: "Åsså dyppet han ham i middaen..."

Vi brukte litt tid før vi skjønte det resonnementet....

Da mamma forklarte at det ikke var akkurat sånn, ble Håkon tankefull: "men odan joe han de da?"

Tja... si det!

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...