Hvordan bedrive teologi

Harald blogger fra Newbold


Steve Currow har avløst Daniel Duda. Nå skal vi bedrive teoloi...


Hvis vi skulle utvikle en teologi om menigheten fra grunnen av, hvordan ville vi gjøre det?

1. Ordstudier - studere hvordan ordet ekklesia er brukt


2. Studere metaforene for menighet: kropp, tempel, hær, vingård, prester, nasjon, Guds folk, brud, familie, saueflokk... det finnes over 90 bilder på menigheten


3. Lese historien i Apostlenes gjerninger og i de andre skriftene i Det nye testamentet.


Menigheten i Efesos er unik i NT, fordi vi kan studere den samme menigheten over en periode på 60 år og se hvordan den utvikler seg. Paulus var også nesten 3 år i denne menigheten og fikk med seg mer enn oppstarten.


4. Efeserbrevet er også det brevet i NT som er mest opptatt av å presentere en helhetlig visjon av menighet, men brevet har også den mest utviklede kristologien. Ingen tilfeldighet.

Gudskapte barrierer for tro

Gud har skapt barrierer i vårt sinn, så vi ikke skal tro hva som helst.

Gud vil at vi skal ledes av forståelse og innsikt. Ikke av enhver som sier - følg meg!

Men disse barrierene virker også mot Gud! Og det er bra at det er sånn. Gud vil at vi skal stille spørsmål ved ham. Han ønsker å bli forstått. Gud inviterer oss til å bruke hodet. Bibelen er full av mennesker som stiller spørsmål ved Gud. Gud vil ikke at vi skal følge ham blindt.

Og det vi har studert denne uken viser oss hvordan vi kan bruke Bibelen til å nærme oss en forståelse av Gud og bli ledet av ham.

Eksempel:

Abraham - de troendes far - lyver om sin kone for å redde sitt eget skinn... Men dette må du lese deskriptivt. Dette var en mann Gud valgte å bruke, på tross av hans vaklende moral og vaklende forhold til Gud. Ja, faktisk er det denne mannen som blir kalt de troendes far....

Det forteller oss noe om Gud.

Ikke rør!

1 Kor 7,1 sier: Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.

Hvor mange av foreldrene deres hadde studert teologi?

Og likevel visste de instinktivt at dette var deskriptivt og ikke forpliktende, ellers ville dere ikke vært her i dag!

Så kanskje det ikke er så vanskelig. Vi skjønner at dette handler om hva Paulus mente. Og Paulus sier jo selv at dette er noe han mener.

Men Paulus fulgte opp med å si at han også hadde den Hellige ånd og autoritet. Så for korinterne var dette ikke bare deskriptivt men også preskritivt.

NB:

Og slik er det også med med spørsmålet Bibelsk Teologi stiller om forfatternes tro og mening: I den grad våre omstendigheter overlapper med forfatterens er det forfatteren mener også forpliktende for oss i dag.

Overraskelse

Exegese er deskriptiv(beskrivende) - beskriver hva som var. Hva forfatteren prøvde å si der og da.

BT er deskriptiv - beskriver forfatterens verden og meninger der og da.

ST er preskriptiv (forpliktende) - setter ord på hva som bør være. Hva vi oppfatter som Guds vilje i dag.

Og de fleste tenker motsatt. Matteus (bibelteksten) er forpliktende og hva jeg kommer fram til er ikke.

Men spørsmålene vi stiller avgjør svaret.

Og når vi vet hva vi tror er Guds vilje er det viktig at vi gjør det (Joh 7:17). Hvis vi ikke følger Guds ledelse vil vi gå oss bort. Det betyr ikke at vi ikke går feil og roter oss bort av og til, men hvis vi ikke følger Guds ledelse kommer vi ingen steder. Det er verre å ikke gjøre det vi forstår som Guds vilje. For da vil han lede deg igjen i morgen og i overimorgen og du vil lære og vokse. Og det er viktige enn å prestere.

"But I am not going into preaching today."

To late, Daniel... but thank you!

1 Korinter 11

i 1 Korinterbrev 11 står det at kvinnene må dekke til håret når de ber eller taler profetisk.

Prinsipp eller anvendelse?

Hvordan vet du det?

Er det noe ved kvinnens natur som krever tildekking, eller er det noe med stedet han skrev til?

Korint hadde to havner. Sjømenn er ikke kjent for god moral. Mange prostituerte. Så hvordan avertere sine tjenester? De prostituerte klippet håret kort. Hvis en bror kom i kirken og så en dame med kort hår, ville han begynne å lure. Hvor var hun i går? Hva drev hun med.

Prinsippet: Ikke skap unødige hindringer i veien for forkynnelsen av ordet.

Så dekk til håret. Alle er velkommen i Guds rike, men la oss ikke skape hindringer for forkynnelsen av ordet.

(Legg merke til at Paulus på slutten av argumentet sier at håret i seg selv er sløret)

Men paulus argumenterer ut fra sin kultur: Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære?

Nei, Paulus - det var romersk kultur som lærte dette. I andre kulturer har det vært motsatt. Men alle i forsamlingen ville si: "Ja, sånn er det. "

Spørsmålet om hvorfor Paulus argumenterte som han gjorde, er også viktig for å forstå prinsippet bak.

Hvordan ærer vi skaperen best i dag?

Ta vare på skaperverket

Resirkulering av søppel

Spise mer vegetarisk (40% av drivhusgassene kommer fra kjøttproduksjon)

Reise minst mulig med fly

Bruke minst mulig energi

Kjøpe mest mulig lokalt

Kjøpe fair trade

Kjøpe mindre forurensende biler

Duda: "Du kan ikke bekjenne tro på Gud som skape himmel og jord, havet og vannkildene og ikke resirklere. Jeg mener det! Det står i Åpenbaringsboken at Gud skal ødelegge dem som ødelegger jorda."

Prinsippet om å uttrykke tro på Gud

3 Mos 11 handler om lovlig og ikke lovlig mat: Igjen bruker bibelen skaperspråk. I skapelsesfortellingen skaper Gud ved å skille mørke fra lys, dag fra natt, himmel fra jord, vann fra tørt land osv.

I 3 Mos 11 er det samme språket. Gud skiller igjen. Det handler om Guds autoritet som skaper til å si hva som er godt å spise og ikke godt. Så maten var en måte å bekjenne Gud som skaper på.

Anvendelse eller prinsipp 2?

I 1 Korinterbrev 8 sier Paulus at det er greit å spise kjøtt ofret til avgudene. Men at det er et problem for de som fremedeles har sterke assosiasjoner til sitt gamle liv når de gjør det.

Prinsippet bak:

Ved å spise det blåser vi av tanken om at avgudene finnes. Det er en måte å bekjenne Gud som den eneste Gud. Å ikke spise det blir å anerkjenne at avgudene finnes.

Så det som ikke var greit for Daniel, det var greit for Paulus. Fordi prinsippet var å proklamere Gud som Gud.

Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp. 2 Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde. 3 Men den som elsker Gud, er kjent av ham. 4 Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.

6 Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til, fordi den er svak. 8 Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være. 9 Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall! 10 Om noen ser at du som har denne kunnskapen, ligger til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hans, svak som den er, liksom bli oppbygd slik at han spiser offerkjøtt? 11 Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. 12 Når dere synder mot deres søsken på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. 13 Dersom mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.

Anvendelse eller prinsipp?

I Daniel kapittel 1 vil ikke Daniel spise kongens mat. Er dette anvendelse eller prinsipp? Og hvordan kan vi vite at svarte på det spørsmålet er sunt. Senere i boka (kapittel 9) fastet han fra kjøtt, hvilket betyr at han ikke fortsatte å spise bare grønnsaker.

Dette er helt klart anvendelse og ikke prinsipp. Vi vet det fra sammenhengen og språket. Språket er fra skapelsesberetningen hvor Nebukadnesar gjør seg selv til Gud ved å gi dem nye navn og bestemmer hva de skal spise nemlig maten til nye guder.

Så hva er prinsippet bak?

Daniel ved sine handlinger sier: "Jeg vil bekjenne min tro på himmelens Gud som skaper av himmel og jord". Han nekter å anerkjenne Nebukadnesars krav til å være deres Gud.

Menighet og Misjon

Lang debatt i klassen om kulturspesifikke menigheter. Noen reagergte på at Duda mente at kristne godt kunne segregere seg i kulturspesifikke menigheter.

Duda svarte at hvis de eksisterer ut fra misjonale hensyn er det flott. Hvis de blir til fordi vi ikke kan tilbe sammen på tvers av rase, kultur og tradisjon er det ille. Duda utfordrer oss til å vite hva vi gjør og hvorfor. "I believe in miracles but not in magic!"

Viktige spørsmål

1. Hva prøvde forfatteren å si til sitt publikum? (Exegese)

(GALT SPØRSMÅL: Hva prøver forfatteren å si til oss - han visste ikke om oss. Først når vi forstår hva forfatteren sa til sitt publikum kan vi gå videre). Dette hjelper oss å finne de evige prinsippene i teksten.

2. Hvorfor sa han det slik han sa det? (Biblical Theology)

Hvordan så forfatterens verden og forståelse ut? Hjelper oss å finne de evige prinsippene ut av teksten.

3. Prinsipp eller anvendelse? (Systematic Theology)

Presenterer bibelteksten et universalt prinsipp, eller presenterer den en lokal og tidsbestemt anvendelse av et prinsipp. Et helt avgjørende spørsmål.

Wise sentence of today (Duda har en hver dag ;-D): You cannot apply and application.

Dagens visdomsord forsøkt oversatt: Du kan ikke anvende en anvendelse. Du kan bare anvende et prinsipp.

Anvendelsen vil alltid være lokal, tids- og kulturbetinget.

Haralds meget banale eksempel: Mosebøkene befalte israelittene å gå utenfor leiren med en pinne og grave et hull når de måtte på do. Dette er anvendelse av et veldig bra prinsipp, ikke prinsippet selv. Moderne toiletter tar hånd om dette prinsippet helt flott i Jerusalem i dag.

Tom Angelsens litt bedre (og ikke akkurat avklarende) eksempel: I Statskirkens debatt om homofilt samliv var komiteen på 19 for noen år siden enige om at Bibelen ikke sa noe direkte om monogame varige forhold mellom to likeverdige voksne av samme kjønn. Men halve gruppen konkluderte med at Bibelens negative uttalelser om homofil likevel gav grunn til å forby homofilt samliv, mens de andre med knapt flertall sa at dette var et perifert tema Bibelen er stille om og ikke avgjørende for kirkens enhet.

Her er man enig om Eksegese og om Biblical Theology (hva heter dette på norsk da), men ikke om hva som er prinsippene som skal gjelde i dag (systematisk teologi). Så selv med sunne metoder er vi ikke garantert enhet.

Dataen svikter

Datamaskinen min tuller. Hardware-tull. Kommer det ikke mer er det derfor. Jeg håper på et mirakel....

Vel ikke akkurat

Harald blogger fra Newbold

Roy skriver i sitt n'te brev til menigheten Cornelius at jeg skiver brev til dem fra England. Det er ikke helt korrekt. Men jeg blogger fra intro-kurset til mastergraden i Teologi, fordi dette også er introduksjonen til hvordan man forholder seg til Bibelen på en sunn måte. Du er velkommen til å følge med. :-D

Hvorfor det er viktig

Harald blogger fra Newbold College

Repetisjon skal være all lærings mor, og Daniel Duda er god på akkurat det:

Kurset heter: Biblical Theology of Church, Ministry and Mission.

Church = Hvem vi er
Mission = Hvorfor vi er
Ministry = Hvordan

Hvordan vil ikke bli effektivt hvis vi ikke vet hvem og hvorfor vi er. Og rollen til teologien er å informere oss om dette.

Men dette det blir bare gudommelig om teologien er bibelsk. Og det er derfor det er så viktig å bli bevisst på hvordan vi forholder oss til bibelen gjennom tre grunnleggende tilnærminger:

Exegese: Hva mente forfatteren å si?

"Biblical Theology": Hva trodde forfatteren og hvorfor skrev han som han gjorde?

Systematisk Teologi: Hva skal vi tro og gjøre i dag i lys av de to foregående?

Flere faktorer er avgjørende:
Språk:
Exegese og Bibelsk Teologi handler om å forstå Bibelens språk
Systematisk Teologi handler om å uttrykke Guds vilje i vårt språk

Hovedkilder:
Exegese handler primært om å studere og forstå bibel-tekster og -avsnitt i sin tekstuelle og kulturelle sammenheng.

Bibelsk teologi handler primært om å studere bøkene forfatterne skrev og forstå dem i sin tekstuelle og kulturelle sammenheng.

Systematisk Teolgi handler om å tolke Bibelen inn i vår tid, og krever derfor i tillegg til en forståelse av Bibelen, også forståelse av historie, sosiologi, psykologi, vitenskap og filosofi

Hovedfokus:
Exegese: bibelske tekster/avsnitt
BT: Bibelske bøker/tema
ST: Tema/Linjer

Resultat:
Eksegese: Det forfatteren ønsket å si til sitt publikum forandrer seg ikke over tid. Teksten sier det forfatteren ønsket å si, ikke det du ønsker å se der. MEN: Vår forståelse av det vil være i konstant forandring. For exegese er å lese teksten på en slik måte at Gud får muligheten til å korrigere våre oppfatninger. En av grunnene til at ulike exegeter får forskjellig resultat er fordi vi kommer til teksten med ulik forståelseshorisont (forutsetninger for å forstå). For å nærme oss hverandre må vi gjennom studium av ordene i sin originale sammenheng og setting søke å i stedet nærme oss forfatterens intensjon.

Eksempler:
Matt 1:25 25 Men han [Josef] levde ikke sammen med henne [Maria - Jesu mor] før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus

Det er ikke noe eksempel fra NT på at det greske ordet bak "før" har betydningen "både før og etter". Men det er det den Romersk katolske kirke lærer - at Maria forble en jomfru resten av livet. Hvorfor tolker den Romersk Katolske kirke denne teksten annerledes? På hvilket grunnlag? Hvordan forsvarer de sin exegese og sin tolkning? Med hvilken forutantakelser kommer de til teksten? Hvordan kan vi nærme oss hverandre?

---

I vestlig kristenhet er kroppslige synder de verste. Verre en syndene i sinnet? Hvorfor er det slik? På grunn av intensjonen til de bibelske forfatterne? Eller er det fordi vi i vår tilnærming til bibelen er styrt av gresk (og middelaldersk katolsk) dualisme hvor kropp var sktittent og negativt og ånd rent og positivt.

---

Bibelen inneholder to måter å forholde seg til alkohol på: Totalavhold og moderat bruk. Vi kan mene at den første modellen er bedre enn den andre, men du kan ikke si: "Bibelens forfattere lærer totalavhold." Forfatterne sier det de sier, ikke det noen vil de skal si. Men dette utelukker ikke at totalavhold kan være "Guds vilje for oss". Men den konklusjonen er i så tilfelle ikke eksegetisk, men systematisk teologisk basert på en kombinasjon av bibelske prinsipper og et studie av vår kultur.


ST: Resultat av spørsmål: "Hva er Guds vilje for oss nå?" Dette vil forandre seg fordi spørsmålene, kulturen, vitenskapen, forståelsen av bibelen - alt vil endres.

I 2 Mos 3,5 møter Moses Gud og tar av seg skoene. Hvorfor tar ikke vi av oss skoene i kirka? Tror vi ikke at vi møter Gud? Vi viser respekt på andre måter. Taleren tar av seg hatten/lua. I pakistan tar vi fremdeles av oss skoene.

Et problem bare for oss

Live blog fra klasserommet

Nok et eksempel på Exegese: Hva prøver forfatteren å si til sitt publikum?

Matt 12:40: For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.

For oss betyr det at Jesus skulle ligge i graven i minst 72 timer. Det er et problem siden han døde på fredag og stod opp på søndag (to netter og en dag). Mange mener derfor at han døde på onsdag. Mange web-sider på nettet vil forklare hvordan man kan få det til.

Men når man vet at Matteus ikke skrev for oss, men for jødene i det første århundret, blir spørsmålet heller hvordan de tenkte om tid. Og her viser det seg at de brukte noe som heter inlusiv tidregning, hvor deler blir regnet som hele. Hvis et barn ble født 31.12.2003 og døde 1.1.2005 ville det på gravsteinen vår stå at barnet ble 1 år. Men ikke i palestina i det første århundret. Der ville det stått tre år. For barnet hadde levd i 2003, 2004 og i 2005. Dette forklarer hvorfor Herodes i Matteusevangeliet ville drepe guttebarn i Betlehem 2 år eller yngre. Det var ikke så lenge siden årskiftet og han ville sikre seg.

Så når Jesus lå i graven deler av fredag, lørdag og søndag, var "tre dager og tre netter" en helt kurrant måte å si det på.

Et annet eksempel for de spesielt interesserte :
Dan 1,1 sier I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babylonia, til Jerusalem og kringsatte byen.

Men Jer 25:1 sier: Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia.

Så hvordan kunne Nebukadnesar være konge alt i Jojakims tredje år (Daniel) hvis Jojakims fjerde år varNebukadnesars første (Jeremia)?

Igjen er løsningen enkel. Jojakims trejde år var det samme som hans fjerde alt etter hvordan man tellte. Jødene (Jeremia) regnet og inkluderte hele tiltredelsesåret til Jojakim som det første året hans (selv om han bare hadde vært konge i noen måneder dette året). I Babylon (Daniel) tellte de hans første hele år, som det først. Så i følge Jeremia blir Nebukadnesar konge i Jojakims fjerde år, og ifølge Daniel i Jojakims tredje år.

---

Og derfor er det ikke lenger noe problem at Jesus ikke lå 72 timer i graven. Exegese har reddet oss fra forhastede konklusjoner.

Eksempler

Live blog fra klasserommet

"Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til" (Matt 5:32)
Hva er det naturlige spørsmålet her? Hva hvar intensjonen til forfatteren? Altså exegese. Senere i evangeliet blir Jesus slått i ansiktet. Hva gjør han? Han vender ikke det annet kinn. Han snakker om det som skjedde, stiller spørsmål, inviterer til diaolg. Hvorfor blir man agressiv? Ut av frykt. Å vende det annet kinn kan bety: Jeg kommer ikke til å stikke av fra dette. Jeg kommer ikke til å slå igjen. Jeg kommer til å bli og jeg ønsker å løse problemene mellom oss.

"Who is the image of the invisible God, the firstborn of every creature" (Col 1:15)
Hva er det naturlige spørsmålet her? Trodde Paulus at Jesus var skapt? Biblical Theology.

"Burde kristne slutte å røyke?
Hvordan vil du svare på dette? Med en bibeltekst? Før Columbus var det ingen i den kristne verden som røyket. Bibelen sier ingenting om det? Dette er et spørsmål for Systematisk Teologi som stiller spørsmålet: Hva burde vi gjøre?

Quiz: I hvilken disiplin besvarer det første spørsmålet som kommer ut av denne teksten:
"Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt." (Joh 20:23)

Hyrder eller rikmenn?

Live blog fra klasserommet:

Her er en quiz: I hvilket evangelium kommer hyrdene på besøk for å hylle den nyfødte Jesus?

Hvis du ikke umiddelbart vet svaret er du i godt selskap.

Men hvis du vet forskjellen på evangeliene og agendaen til forfatterne blir det lett. Matteus skrev for jødene og presenterte Jesus som dere etterlengtede konge. I Matteusevangeliet blir Jesus besøkt av rike vismenn fra øst.

Lukas skrev fra en annen setting der hiearkiet i samfunnet skulle utfordres av Guds rike. Han selv som doktor som håndterte syke mennesker befant seg på bunnen av rangstigen. I hans evangelium er de gode nyhetene at kong Jesus kommer til de på bakerste benk. Og hvem er de første som forstår at en frelser er født i Betlehem? Hyrdene (som også befant seg nederst på rangstigen).

Dette er et eksempel på disiplinen Biblical Theology. Det handler om å gå ut over det enkelte avsnittet til den verden forfatteren levde i for å forstå hvorfor han skrev som han skrev.

Gud og hvermannsen

Live blog fra begynnerkurset til mastergraden

Luther skal ha sagt at den kristne er som den fulle bonden på eselet som sjanglet fra en side av veien til den andre. Det eneste man kunne være sikker på var at han ville falle av. Men om han ville falle i grøften på høyre side eller på venstre side var det ikke så lett å spå om.

Når Gud åpenbarer seg selv gjør han det gjennom mennesker.
Bibelen har derfor et menneskelig element som er tids og kulturbetinget.
Men Bibelen har også et guddommelig element som er evig relevant.

Og det er en spenning mellom disse to elementene som ikke er enkel å forholde seg til. Overdriver vi det menneskelige elementet blir alt bortforklart som kulturelt betinget og ingen ting blir igjen. Overdriver vi det guddommelige elementet blir bibelen lett et hellig horoskop. Du kan slå opp bibelen tilfeldig og ta en hvilken som helst tekst ut av sin sammenheng og se det som Guds ord til deg i dag.

Og det er ingen enkle svar på hvordan vi navigerer (sjangler?) mellom de to eller hvordan vi unngår grøftene.

Kan vi ta Davids bønn etter en krise i år 1000 f. Kr (f. eks. salme 40) og anvende den på en kreftpasient i 2009? Og utfra hvilke kritererier gjør vi det? Er vi bevisst hvordan vi anvender Bibelen?

"Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel." står det i Ordspråkene 22,6 og mange siterer dette som et løfte fra Gud. Men det er ikke et løfte. Det kommer til oss i genren ordspråk som er tommelfingerregler: "Hvis alt annet er likt, så er dette det som som oftest skjer." Hvis dette var en guddommelig lov eller et løfte ville det gjøre Gud til en dårlig far, siden åpenbaringen forteller at 1/3 av englene forlot ham. Folk har fri vilje... men det er fremdeles lurt å lære barna den rette veien!

Så vi sjangler videre, som den fulle bonden på eselet. Og miraklet er at Gud fremdeles taler til oss gjennom Bibelen.

Tre spørsmål - tre svar

Live blog fra klasserommmet på Newbold collge

Det er (i følge Daniel Duda) grovt sett tre hovedtilnærminger til Bibelen:

1. Exegese: Hva ønsker forfatteren og si? Hva var intensjonen til forfatteren?
a. Hva sier teksten? Dette handler i stor grad om å gå til grunnteksten og ordbøkene og vurdere oversettingene for å se hvilke assosiasjoner ordene og setningskonstruksjoenen han brukte hadde da han skrev.
b. Hva prøvde forfatteren å si til sitt publikum?
Typisk bibelstudiespørsmål er: "Og hva er det Jeremia prøver å si oss!" Det korrekte svaret er: Ingenting. Jeremia hadde ingen forestilling om oss. Han snakket til sitt publikum og vi drar nytte av det. Men først må vi vite hva han prøvde å formidle der og da.

2. Bibelsk teologi
Går utover teksten og fokuserer på forfatteren og hans verden: Hva trodde forfatteren

3. Systematisk teologi
Hva skal jeg tro/gjøre?

Disse tre spørsmålene bygger på hverandre og vil gi forskjellige men like nyttige svar.

Mer om 2 og 3 i morgen regner jeg med.

Etter man har møtt Gud

Live blog fra klasserommet

Duda systematiserer mening med menighet:
Tilbedelse - Alle som møter Gud i Bibelen faller ned i tilbedelse, beundring, ærefrykt, glede, forundring, avmakt.
Disippelskap - Når man møter Jesus som Herre er det naturlige resultatet at man følger ham som en disippel.
Fellesskap - Det første og viktigste Jesus lærer oss disipler er fellesskap med Far og med Ånden og fellesskap med hverandre.
Tjeneste - Jesus kaller oss som et fellesskap til å tjene og lege de fattige og trengende.
Forvaltning - For å kunne tjene er det avgjørende at vi forvalter våre ressurser så de kommer de trengende til gode.
Evangelisering - Det naturlige resultat av de ovenforstående. Menigheten blir gode nyheter, like mye som de forteller dem.
Misjon: Multiplikasjon av alt ovenfor.

Glasnost

Live blog fra klasserommet

Daniel Duda fortalte nettopp hvordan han i Tjekkoslovakia i 1987 hørte Gorbatsjov bli intervjuet på TV. Han ble spurt om han kunne snakke åpent om det han tenkte og problemene han så. Han svarte: "Blant kameratene kan vi snakke om hva vi vil, og vi vil ikke lyve for hverandre." Duda lurer på om menigheten han tilhører noen gang har kommet like langt.

Lover godt

Live blog fra klasserommet

Første forelsning er over, og Duda leverte han. Det viser seg at kurset vi tar nå er begynnerkurset til hele mastergraden jeg startet på for fire år siden. Kjekt å få med seg det og. I dag var introduksjonen som handlet om hvordan vi tenker teologisk. Her er et meget mangelfullt referat.

Tradisjonelt er det tre kilder til svar på de store spørsmålene i livet:
1. Fornuften
2. Erfaringen
Og dersom det er en skaper:
3. Åpenbaring (informasjon fra skaperen om meningen med skaperverket)

Å tenke teologisk:

1. "Bibliologi": Hvordan åpenbaringen kom til oss, hvordan den ble det den ble. Utvalg av skrifter, autoritet, tolkning. Dette blir avgjørende for videre tenkning rundt hva Bibelen sier om de følgende temaer som henger sammen som en kjede og som en fortelling.

2. Teologi (om Gud): Guds hensikt med Bibelen – å åpenbare seg selv - at vi skal kjenne Gud.
3. Antropologi (om mennesket): Skapt i Guds bilde til relasjoner med Gud og hverandre
4. Hamartologi (om synd): Hvordan relasjonene med Gud og hverandre ble ødelagt. (Apropo: Skapelsesfortelling nr. 1 (1 Mos 1,1-2,4) forteller hvordan vi ble skapt til å ha et forhold til Gud (ender med sabbat og Guds velsignelse). Skapelsesfortelling 2 (1 Mos 2,4 ff) forteller hvordan vi ble skapt til å ha fellesskap med andre mennesker. Neste kapittel forteller hvordan begge disse forholdene gikk i stykker).
5. Kristologi (om Jesus): Hvem Jesus var: Guds sønn. Både Gud og menneske.
6. Soteriologi (om frelsen): Hva Jesus kom for å gjøre: Åpenbare Far, ta bort synd og gjenopprette relasjonene med Gud og hverandre slik de var ment å være.
7. Ekklesiologi (om menigheten): Hva skjer når relasjonene heles, og et nytt fellesskap dannes. Hvordan menigheten var ment å se ut.
8. Eskatologi (om de siste ting): Om målet med det hele.

Det lovende her er at han landet på at hele hensikten med frelsen var å sende oss inn i et fellesskap med gjenopprettede relasjoner (menigheten). Sjekk ellers innlegget om hverandring litt lennger nede på siden for å se hvilken baggasje jeg kommer med...)

Også Duda!

Live blog fra klasserommet

Er på Newbold for å lære om Biblical Theology of Church and Mission. På tide etter nesten ti år som pastor. Problemet er jo at jeg det siste året har lest en haug med bøker som har rotet det skikkelig til oppi hodet mitt, når det gjelder nettopp dette temaet. Nå er jeg kjempe spent på om lærerne på Newbold kan bringe litt klarhet i saken. Som vanlig er jeg skeptisk i forkant. Har de i det hele tatt satt seg inn i de nye forslagene til tolkning av NT som ser i tekstene organisk, realsjonsbasert menighetsliv mer enn hirarkiske posisjonsbaserte strukturer.

Samtidig har jeg blitt konsekvent begeistret for alt jeg har fått her på Newbold College de siste årene, og Daniel Duda som skal undervise har jeg også store forventninger til, så nå sitter jeg spent og venter på at det skal begynne om ett minutt.