Haralds blogg

Hvordan bli motivert

2011-08-28T01:13:00.007+02:00

En av mine mentorer i ungdomsårene var genial i å formidle sine egne små ordtak og små-anektdoter.

Et utsagn som satte seg fast er følgende: "Jeg studerte i 30 år hvordan jeg skulle motivere unge mennesker, og så oppdaget jeg at de alt var motivert. De trenger bare hjelp til å gjøre det de er motivert for"

Jeg tror kanskje jeg er litt ung ennå, for det er ganske mye jeg egentlig er motivert for.

Her er noen av dem:

trene mer

spise sunt

blogge oftere

fullføre master-graden

twitre intelligent

Ta bedre vare på vennene mine

Og det er bare et lite utdrag. Når det kommer til familie og gudsforhold er listen minst like lang.

Jeg trenger bare noen som kan hjelpe meg å gjøre det jeg alt er motivert til å gjøre.

Heldigvis har jeg det. Jeg er sammen med noen av dem akkurat nå. Birken-hyttetur med gode venner som jeg kan snakke ordentlig med, sette ord på egen motivasjon, bli sett og hørt og at på til få praktiske tips og råd. På den ene siden er det ikke så mye som skal til. På den andre siden er det å ha slike venner noe utrolig stort og verdifullt som man på ingen måte skal ta for gitt.

Det er vel nettopp denne merkelige blandingen av at noe så viktig kan skje så uanstrengt som aldri slutter å fylle meg med en viss ærefrykt for at jeg er så heldig.

Mitt aller første leserbrev ever...

2011-06-13T18:17:00.001+02:00

Ingen helvetesfornekter

Vårt land valgte en tabloid og polariserende overskrift da de skulle skrive om samtalen om himmel og helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem. Jeg synes verken overskrift eller vinkling bidrar positivt til den flotte samtalen som begynte den kvelden. Jeg slutter meg derfor helhjertet til Rolf Kjødes protest.

Etter noen dager i tenkeboksen har jeg også kommet til at nyordet Vårt Land ”beæret” meg med da de sist lørdag kalte meg helvetesfornekter er såpass misvisende at en presisering er på sin plass.

Adventistene og de millioner av andre evangelikale kristne som deler vårt syn, er verken helvetes- eller domsfornektere. Vi tror alt bibelen skriver om det endelige oppgjøret med synd.
Vi tror at syndens lønn er døden (Rom 6,23), men Guds nådes gave er evig liv. Vi tror at Gud alene er udødelig (1 Tim 6,16) og at vi mennesker i oss selv er forgjengelige (1 Kor 15,53). Vi tror at i oppstandelsen vil mange stå opp til evig liv og andre til dom (Joh 5,28-29). Vi tror fortapelsens ild innebærer at både sjel og legeme går til grunne (Matt 10,28, Matt 3,12; Åp 20,9), og vi tror det vil komme en dag hvor det ikke er noe skrik eller smerte eller pine lenger (Åp 21,1-4) og hvor Gud er blitt alt i alle (1 Kor 15,28). Når Jesus snakker om ”gehenna”, som våre norske bibler oversetter med ordet ”helvete” er det slik vi ser det snakk om å befinne seg utenfor frelsen – der det ikke er noe evig liv av noe slag. Opplevelsen av helvete er derfor tidsbegrenset fordi man borte fra Gud dør og opphører å eksistere. Adventister tror ikke Gud dømmer noen til evig bevisst pine, og Vårt Land burde etter å ha lyttet til panelsamtalen forstått at det finnes mange alternative måter å bruke ordet helvete på. Å benekte at Bibelen lærer evig bevisst pine er ikke å være helvetesfornekter.

Mange av oss adventister tillater oss i lys av vårt gudsbilde også et raust håp: På grunn av Jesus soningsdød på korset hvor han bar hele verdens synd og forsonet verden med seg selv (1 Joh 2,2, 2 Kor 5,19-20;), våger vi å håpe at mange som i dette livet har lengtet etter en rettferdig og god verden (Matt 5,6) vil stå opp til evig liv i Guds rike, selv om de ikke var så heldige å få oppleve livet med Gud i Kristus mens de levde. Vi opplever ikke at dette på noen måte gjør det mindre viktig å konfrontere ondskapen og mørket i denne verden med Guds kjærlighet og tilbudet om å bli borgere i Guds rike allerede nå!

Vennlig hilsen

Harald Giesebrecht

(Stod i Vårt Land 4. juni)

Nyord fra Vårt Land

2011-05-21T18:11:00.006+02:00

Så mens jeg har vært opptatt med barnemøter, har desken i Vårt Land gitt meg en ny tittel: "Helvetesfornekter" http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm

Kreativt og misvisende. Men kanskje det får noen til å lese artikkelen.

Et par presiseringer i lys av oppslaget:

1) Jeg er ikke helvetesfornekter. Jeg tror på en fortapelse selv om jeg ikke tror Gud vil pine folk. Så som Alf helt korrekt skriver: Jeg forkaster den klassiske læren om evig bevisst pine. Nyordet til Vårt Land er jo unektelig interessant og dynamisk i så måte. Assosiasjonen til Holocaustfornekter er jo nærliggende. Mener Vårt Land at det i visse kristne kretser er like forferdelig å fornekte læren om evig bevisst pine som det det i andre kreteser er å stille spørsmål ved omfanget av jødeutryddelsen? I så fall er det et negativt ladet ord. Eller ligger det en skjult sammenlikning mellom en helvetes-Gud og Hitler i tittelen? Men i så fall blir jo nyordet positivt ladet selv om det ikke høres slik ut. Jeg velger å tro at desken ikke tok seg tid til å reflektere så veldig da de laget overskrift, og det sier seg selv at jeg er ikke er spesielt glad for å bli brukt på en slik polariserende måte av Vårt Land. Dessuten var poenget mitt overraskelsen over at panelet nektet å sette klassiske ord på fortapelsen. Så hvis jeg er helvetesfornekter så må jo de også være det.

2) Jeg er ikke overrasket over å møte teologer og pastorer som snakker om fortapelsen med et språk som likner mitt eget. Det som overrasket meg i debatten var at jeg ser på Rolf Kjøde og Andreas Hegertun som prominente representanter for henholdsvis bedehusfolket og pinsevennene, altså for kjernen av det konservative kristenfolket i Norge. Og der visste jeg i min uvitenhet ikke at det var en slik åpenhet for å søke nytt språk og ny forståelse av dette vanskelige temaet.

Overraskelsen gjaldt altså ikke så mye at panelet mente det de mente, men at de turte å si det så tydelig. Det skal noen ganger mot til å vise slikt teologisk lederskap, når man vet at en del av dem man er en lederskikkelse for vil være uenig. Så all respekt til disse mine flotte kristne brødre og søstre. Alle fire!

Himmel og helvete og troen på en kjærlig Gud

2011-05-20T09:19:00.017+02:00

Jeg innrømmer at jeg ofte er full av fordommer, og jeg er ikke stolt av min ydmykhet her... Det er litt for ofte jeg har måttet omvende meg fra denne synden. Men mine fordommer i dette tilfellet var blitt formet av noen møter med norsk kristenhet: En dramaoppsetning i en av Oslos kirker som het "Himmelens forgår, helvetes porter" som greide å skremme noen livredde tenåringer til å "komme frem". Møter med et par unge kristne som fortalte meg at dersom det ikke var noe helvete ville de aldri vært kristne. Da ville de heller levd livet og syndet alt de kunne. Møte med en siste-års MF-student som forsvarte den klassiske helvetes-læren, møte med en pastor nylig som mente at nå gjelder det å stå på barrikadene selv om det er upopulært og som også mente at himmelen mistet sin mening uten helvete. Diverse fortellinger om pinsevenn-forsamlinger som ikke vil være med på fellesmøter med adventister på grunn av vårt syn på fortapelsen. I tillegg har nok den amerikanske responsen på Rob Bells bok også vært inne i bilde.

Flere samtalepartnere har også bare avskrevet alt jeg hadde å si om det, "for dere Adventister..." er ikke verd å høre på. Never mind at det er mange flere evangelikale kristne utenfor adventissamfunnet som mener det jeg mener, enn inni (se artiklene det lenkes til i posten nedenfor).

Inntrykket jeg hadde var altså at den klassiske helvetes-læren (evig bevisst pine) stod sterkt, og at mange konservative kristne (kanskje særlig pinsevenner) var så redde for ikke å være bibeltro, at de ikke en gang turte å lese tekstene med et åpent sinn, selv ikke etter at en bibeltro kjempe som John Stott sa at det var lov. (Se artikkelen fra år 2000 i Christianity Today - lenke i posten nedenfor).

Da Erik fortalte meg om panelet uttrykte jeg min bekymring for at dette skulle bli et sånt "redde helvete" panel som gjorde at vi kunne slå oss til ro med at "Rob Bell tar feil" og så drikke kaffe og gå hjem.

Så feil kan man altså ta.

Hvis panelet av to pinsevenner, en lutheraner og en katolikk er representativt for en større andel av norsk kristenhet, må jeg angre i støv og aske. Både Rob Bell og jeg selv har vel da gjort oss skyldige i å "kjempe" mot stråmenn.

For den åpenheten panelet viste i møte med bibeltekstene... den varsomheten og visdommen de uttrykte seg med, og det gudsbilde de formidlet var milevidt fra det klassiske helvetes-synet jeg i tildligere møter har blitt presentert for.

Bare for å nevne litt av alt det spennende jeg la merke til: Rolf Kjøde, generalsekretær i Nordmisjon, tillot seg å være agnostiker når det gjalt hvor lenge helvete skulle vare, og hvilken virkelighet som ligger bak bildene, men fastholdt at fortapelsen var et bevisst møte med det faktum at man ikke ble frelst. Sjelesørger og pastor Marit Landrø fremholdt at bildene Bibelen bruker på fortapelsen tross alt er bilder og at de må underordnes det gudsbilde vi har i Jesus. Øystein Lund, dekan ved MF beskrev grundig den jødiske bakgrunnen for de bibelske bildene, og tillot seg i tillegg, akkurat som oss adventister, å håpe at det på grunn av Jesus vil bli mange som blir frelst, også av de som ikke har hørt om Jesus. (Marit Landrø uttrykte et liknende håp). Og Andreas Hegertun, pastor i pinsekirken Filadelfia snakket med stor visdom om formidling av evangeliet og hvordan forkynnelsen og demonstrasjonen av Guds rikes godhet i møte med en verden uten Gud, overflødiggjorde en helvetes-forkynnelse. Han innrømmet faktisk at han aldri hadde forkynt om det. De sa veldig mye mer som hadde fortjent å bli nevnt, men jeg var litt spent og nervøs selv og husker desverre ikke alt.

Da jeg slapp til (jeg var ikke en del av panelet men en ekstra-gjest), var det rett og slett ingenting jeg følte behov for å utfordre eller spørre videre om. Med unntak av et par formuleringer og detaljer kunne jeg med bena plantet trygt i min tradisjon si ja og amen til alt som var blitt sagt. Jeg presenterte kort vårt og millioner av andre kristnes syn på "betinget udødelighet" (se artikler det lenkes til to poster ned). Jeg fortalte også om hvilken velsignelse det hadde vært å vokse opp i et kirkesamfunn der helvete ikke lå som en skygge i bakgrunnen, hvor livet med Jesus blir presentert som det høyeste gode og hvordan dette faktisk ble sett på som en fordel for misjonen - ikke en ulempe slik noen argumenterer.

Ut fra responsen virket det ikke som det vi står for heller var så fjernt fra resten av forsamlingen. En twittermelding fra en raus og inflytelsesrik luthersk venn av meg lød: "Ble John Stott og alle vi andre adventister akkurat nå? Klok og veltalende Harald Giesebrecht."

En annen svarte: Ja, hva skjedde der? Meget velformulert og varmt talt. Tror likevel at jeg ikke får det til å gå opp med bibelen (som feks luk.16).”

I spørsmålsrunden kom også fortellingen om den rike mannen og Lasarus opp. Jeg vet ikke hvor mange adventister jeg har møtt som har ment at det var en stor tabbe av Jesus å fortelle den fortellingen :-D. Men panelet svarte slik mange adventister gjør, at hensikten med liknelsen ikke var å undervise om livet etter døden, at de håpet frelsen ikke var å sitte på fanget til Abraham og se på de fortapte i all evighet og at Jesus og Bibelens skribenter ikke oppfant, men brukte bilder som alt var kjent i samtiden som en del av sin retorikk og at vi må se på budskapet mer enn på bildene.

Alt i alt tror jeg det var en god kveld for Guds rike! Jeg lærte i hvert fall mye og fikk minst én ny venn. Og som en twittermelding lød: "Større gudsbilde, mer misjon og en Gud som VIL at alle skal bli frelst er det jeg sitter igjen med etter debatt om #himmeloghelvete. Amen!"

PS: Etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at det er mulig å se hele kvelden på www.himmeloghelvete.no/opptak. Det er ikke umulig at jeg hører gjennom alt en gang til og må revidere litt på hukommelsen min her. Uansett kan det anbefales å lytte til dette. Utrolig mye visdom i dette panelet.

Se ellers artikkelen fra Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm

Helvetes-debatten i perspektiv

2011-05-19T10:38:00.005+02:00

I kveld er det samtale om helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem (se http://www.himmeloghelvete.no/). Kanskje noen som skal dit eller som var der syntes temaet var verd litt mer refleksjon? Her er noen nyttige artikler:

Her er en flott oversikts-artikkel fra Christianity Today om de ulike synene på helvete: http://www.christianitytoday.com/ct/2011/marchweb-only/rob-bell-universalism.html

Og denne er også viktig: http://www.christianitytoday.com/ct/2011/mayweb-only/robbelllitmustest.html

Christianity Today hadde i 2000 en bra artikkel om helvetesdebatten John Stott satte i gang i 1988 og som har fortsatt til denne dag: http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/1.30.html (Det er åtte sider så det er bare å klikke seg videre).

En stor studie i England forrige sommer foretatt av Evangelical Alliance (de som er med i NORME her hjemme er også med i EA) fant at 30 prosent i deres medlemsmenigheter stilte spørsmål ved den klassiske helvetes læren: http://anglicansablaze.blogspot.com/2011/01/survey-reveals-diversity-of-beliefs.html

Og bare 37 prosent følte seg helt overbevist om den: http://www.fiec.org.uk/News/FIECNews/tabid/648/Default.aspx

Og dette er blant relativt konservative kristne med konservative typisk kristne verdier.

Christianity today hadde også i 2000 en bokliste med oversikt over debatten frem til da:

http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/2.32.html

himmeloghelvete.no

2011-05-18T12:43:00.006+02:00

Rob Bells siste bok Love Wins stiller spørsmål ved den klassiske forståelsen av helvete. Gode spørsmål. Spørsmål som ikke er så lett å komme uteom. Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem er ikke bare en god venn, men også en modig mann. 19. mai inviterer han til en samtalekveld om helvete (se http://www.himmeloghelvete.no/). Han har til og med invitert meg. :-D

For de som er interessert i temaet kan følgende skriverier forfattet av undertegnede, fungere som en introduksjon:

www.norskbibelinstitutt.no/helvete/ulike_syn_paa_helvete.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/paa_jakt_etter_tekste_om_evig_pine.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/det_bibelske_synet_paa_doeden.pdf

Dette ble skrevet for mange år siden, men jeg har jo tenkt litt siden også.

Da kirken ble gresk i det andre århunderet begynte den også å omfavne nyplatonismen og læren om sjelens udødelighet. Å lese Det nye testamente på filosofens Platons premisser gir helt andre resulater enn å lese den på et jødisk, gammeltestamentlig bakteppe.

De som holder fast på at de vil lese Bibelen med Platon som bakteppe har som utgangspunkt at sjelen er udødelig og det er ingenting selv Gud kan eller vil gjøre med det.

Dette gir tre ulike helvetes-syn.

1. Helvete er der de ufrelste sjelene lever. De får det som de vil , i all evighet: et liv uten Gud. De skaper på en måte selv helvete (se for eksempel C. S. Lewis: The Great Divorce og Dallas Willard: The Divine Conspiracy).

2. Helvete er Guds aktive straff over de ufrelste - i all evighet skal han pine dem for deres opprør mot ham. (Dette er det klassiske helvetessynet).

3. Helvete kan ikke ha en hevnende funksjon i all evighet, for det er i strid med Guds karakter. Dersom helvete skal ha noen funksjon må den være frelsende. Alle vil dermed til slutt bli frelst. (Universalismen).

Men dersom man kan legge Platon til side, kan man også lese Bibelen med helt andre øyne. Og da oppdager man at mennesket ikke i seg selv har udødelighet. Evig liv er en Guds gave. Dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet.

4. Ut fra et slikt syn vil et liv borte fra Gud ta slutt. Man vil gå til grunne slik flertallet av tekstene om fortapelsen i Det nye testamente understreker. Man er rett og slett forgjenglig. Livet har to utganger og hva vi lengter etter i dette livet vil avgjøre hvor vi kommer i det neste. Men det er ingen evig pine, ingen evig tortur. Tiden vil komme hvor Gud er blitt alt i alle, og "døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte" (Åp 21,4). Og de som følger Gud vil gjøre det villig, fordi de liker og elsker Gud, ikke fordi de er blitt truet til det.

Alle de ulike versjonene sliter med å få ALLE data fra NT til å passe. Jeg vil naturligvis hevde at det synet jeg står for er det som får flest data på plass :-D. Ellers hadde jeg ikke trodd på det.

Artiklene det er lenket til ovenfor går ellers mer inn de tekstene i NT.

Hvorfor tilstede?

2010-11-10T09:58:00.013+01:00

Geir Olav utfordret på sin blogg, oss som forble i menigheten på tross av tunge stunder, til å fortelle hvorfor. Jeg svarte der, men siden jeg hele tiden får lyst til å revidere svaret mitt, poster jeg det også her hvor jeg har mer kontroll. Her er noen tanker:

I gamle dager definerte kirkesamfunnene seg ut fra sine trospunkter. Som en som er på vei over i det postmoderne, forkaster jeg en slik snever måte å putte mennesker i boks på. Mine postmoderne venner vil ikke la seg definere ut, om de ikke er enig i all teologien når det er så mange andre identitets-skapende faktorer. Her er et forsøk på å beskrive noen av dem med spesiell referanse til klassisk norsk Syvendedags-adventisme. Stikkordene er bare antydninger og på ingen måte uttømmende for overskriftene og det hadde vært ordentlig gøy å ha en dugnad på dette forslaget. Noen av dem er skrevet med tungen i munnviken og glimt i øyet:

1. TROSPUNKTER: De 28 punktene eller de 5 S'ene: Sabbath, Sanctuary, Second Coming, State of the dead, Spiritual gifts.

2. ENDETIDSVOKABULAR: Dyrets merke, lovsløshet, Den falske profet, babylon, skjøgens døtre, forfølgelse, trengsel, bokrullen som sved i magen, ”resten av hennes ætt”, tre engler, profetiens ånd, babylon osv.

3. PRAKSIS: Sabbaten, sabbatskole, avhold, pasifisme, kosher, høstinnsamling, TVS, nutolene, EGW, potluck, sommerstevne, speider, årsmøter, virksomheter, vegetarmat osv.

4. TEOLOGISK TRADISJON: Protestantisk-metodistiske, anabaptistiske, sabbatsholdende, eks-karismatiske, tradisjons-skeptiske, premillenniale restorasjonister... ;-D

5. KULTUR: Intellektuelle, rasjonelle, kritiske, autoritets-skeptiske, Ellen White siterende, Tyrifjord-mimrende, vedtektsdiskuterende, vegetarmatserverende, kakeelskende, smykkeforsiktige, skapkaffedrikkende, salmesyngende, fest-nytende, pålitelige, dyktige idealister.

6. VERDIER: Bibeltro, bibelkunnskap, helhetstenkning, intellektuell integritet, utdanning, trosfrihet, bistand, helse, pioneerånd.

7. ORGANISASJON: Global, sentralisert åndelig familie i sterk vekst med masse bra initiativ, institusjoner og jobbmuligheter nasjonalt og internasjonalt innen bistand, skole, media og helse.

8. ANTIPATIER: Helvetesforkynnelse, begrensning av tros og ytringsfrihet, sionisme og, ironisk nok, karismatikk.

9. MULIGHETER: Med våre teologiske og praktiske særegenheter har vi en unik mulighet til å være brobygger mellom muslimer, jøder og kristne. Med vårt prinsippielle syn på trofrihet og stat og kirke kunne vi lede an i dialog mellom kristne og humanister (noe vi også oppdaget på studentkonferansen vi organiserte på Blindern for noen uker siden). Med sabbatsteologien, vår skapelsesintegrerte teologi og alle vegetaroppskriftene kunne vi være pionerer i kristen økologi. Med vår åndelige forståelse av den sosio-politiske problemstillingen i Åpenbaringsboken burde vi gått Amnesty en høy gang. (En venn forteller om en statskirkeprest som i en bønnegruppe bad for adventistene om at de igjen skulle bli en profetisk røst i samfunnet. Håper han var profet!)

10. RELASJONER: Familiefølelsen på godt og vondt, felles historie og fellesskap med mennesker man er vokst opp sammen med og er glad i.

Jeg tror ingen adventister liker alt på denne listen. Det er nettopp poenget.

En jeg kjenner beskriver adventismen som et landskap. Spørsmålet er ikke om du liker hver stein eller busk, eller plasseringen av hytter og flytebrygger (slike ting kan diskuteres). Spørsmålet er om du trives i landskapet.

En annen metafor, og klart den mest dominerende for meg, er nettopp familien. Man lar seg ikke definere ut av familien på grunn av noen punkter på et papir eller et mislykket juleselskap.

Selv ser jeg, som alle som er vokst opp i den, noen alvorlige svakheter ved SDA-familien min. Den siste tids debatt og alle historiene om hvor dysfunksjonelt det til tider har vært, er jo utgangspunktet for dette innlegget. Dette tar jeg veldig alvorlig. Og hvor mange savnet for eksempel ordene “Jesus-begeistring” og “åndsfyllt” i beskrivelsen ovenfor? Du finner det, selvfølgelig, men i de fleste tilfeller ikke som dominerende kulturkjennetegn.

Men jeg ser også store muligheter og jeg har til nå vært overbevist om at svakhetene på sikt kan rettes opp og at det tross alt går den rette veien med oss. Også er jeg etter 39 år blitt veldig, veldig glad i søsknene mine – også de jeg krangler litt med.

Hadde jeg opplevd familien som så annerledes enn meg eller så dysfunksjonell og ensidig at jeg ikke lenger kunne være meg selv, ville jeg nok tenkt at jeg burde forlate den og kanskje finne meg en annen familie. Heldigvis opplever jeg det ikke slik. Men når jeg prøver å forestille meg et slikt scenario, skjønner jeg hvor drastisk det kan være, og jeg har stor respekt for de som har funnet det nødvendig å gå ut for å bevare sin personlige integritet. Mange av dem ser kanskje fremdeles på adventkirken som et barndomshjem: Helt uaktuelt å flytte hjem, men likevel et sted å besøke av og til for gamle venners og gode minners skyld...

Jeg vet det må være annerledes for de som prøver seg på en lokalmenighet eller to og ikke finner de kan være seg selv der, eller ikke får noe gehør for sine drømmer. Selv har jeg vært så heldig å oppleve en viss takhøyde for mine reformasjons-forslag, og jeg får følelsen av at det er både rom for meg og bruk for meg. Når jeg setter ord på mine drømmer og lengsler for fremtiden, er det få som protesterer og mange som heier. Jeg har til og med fått være med å starte en menighet fra bunnen av hvor vi selv har lagt premissene for kulturen. Newbold College, Adventistenes universitet i England, hvor jeg tok og fremdeles tar min utdanning, har oppmuntret meg noe enormt. Der er ingen spørsmål tabu, og holdningen er at lojalitet innebærer nettopp å stille de viktige og vanskelige spørsmålene for å teste om svarene våre holder. Jeg mer enn tror at det var nettopp en slik holdning pionerene våre en gang for lenge siden også hadde – den gang adventistfamilien ble stiftet.

Adventistkirken debatteres i media

2010-10-21T00:09:00.012+02:00

To hendelser har ført til medieoppslag om Adventister og påfølende debatt: (1) Karin Falch Belsheims foredrag på Prosess TimeOut som ble snappet opp av Kirkeliv-journalisten fra Vårt Land, Alf Gjøsund og (2) lanseringen av Bjørn Olavs oppvekstroman Nesten tilstede utgitt på Gyldendal.

Her er linker til sider som skriver om og debatterer dette:

Karin Falch Belsheim:

Vårt Land:
Artikkelen: http://www.vl.no/kristenliv/article98155.zrm
Nettmøte: http://www.vl.no/nettgjest/qa49.zrm

På flere nettsteder diskuteres det med utgangspunkt i disse artiklene

http://tenklitt.blogspot.com/2010/10/adventisten-som-falt-fra.html
Dette er den beste debatten med flest ulike deltakere og svært høy kvalitet på innleggene. Den burde være obligatorisk lesning for alle som er ansatt i Syvendags adventistsamfunnet.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread80518/
(NB: På denne siden er det fire faner nederst å klikke på om du vil ha alle innleggene. Det er stort sett fem-seks stykker som deltar, med noen flere mot slutten. Ikke alle innleggene er like relevante, men noen av dem er virkelig verd å se nærmere på. )

http://yngvills-skrivestue.blogspot.com/
Her er det to innlegg som de invidde raskt vil identifisere. Kommentarene er også verd å lese.

Bjørn Olav Nordahl:
På sin egen blogg legger Bjørn Olav ut en del av responsen på boken:
http://bjornolav.wordpress.com/category/nesten-til-stede-roman/

På Geir Olav sin blogg ligger også en anmeldelse med diverse kommentarer:
http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/

Artikkelene i Vårt Land og Dagens Næringsliv har jeg ikke greid å finne i nettversjon. Men Drammens Tidene har hatt flere artikler:
http://dt.no/kultur/bjorn-olav-nordahl-skriver-bok-om-oppveksten-i-drammen-1.3077004
http://dt.no/kultur/oppgjor-med-adventistkirken-1.5704890
http://dt.no/kultur/hjertelig-gjensyn-med-tante-marit-1.5704895

I tillegg er det kommet mye respons på facebook som venner av Bjørn Olav og Karin kan lese der.

Den delen av responsen som har gjort mest inntrykk på meg blir ikke ikke nødvendigvis uttrykt direkte på sidene ovenfor. Men det er dette: "ENDELIG er det noen som gir stemme til det som var vondt og vanskelig ... Endelig er det lov å snakke om dette. " Og denne responsen kommer fra flere enn en håndfull.

Og så tenker jeg: Hvorfor har vi ikke klart å skape et miljø for å snakke om dette vanskelige før? Én ting er at flertallet av de som er forblitt adventister for det meste opplevde nok gode ting i oppveksten til å veie opp for evt. negative opplevelser. Men dersom flertallet av de som slet eller tvilte følte at det ikke fantes rom for å snakke om slikt, må det likevel ha vært noe veldig galt et sted. Når Karin og Bjørn Olav nå får høre alt det ingen tør å si i noen adventistkirke, kan vi ikke bare klappe oss selv på skulderen med at "vi opplevde det ikke sånn". Da lukker vi bare døra nok en gang.

Ikke det at vi ikke har prøvd før. Den store spørreundersøkelsen Value Genesis påpekte problemet allerede midt på nitti-tallet. Kjell Aune har vært innom problemstillingen i sin forskning nå nylig. Pastorene inviterte Karin fordi de ville høre fortellingen. Prosess TimeOut inviterte Karin fordi vi ville høre om og snakke om det vanskelige. Vi hadde ikke planlagt at Vårt Land skulle skrive om dette. Men Vårt Land kom og valgte Karin fremfor alt det andre som ble presentert. Kanskje avisen gjorde oss en kjempetjeneste som løftet debatten ut av konferanse-salen? For det er først nå debatten endelig tar av.

Det er derfor jeg ikke vil slippe dette. Det er derfor jeg vil at enda fler adventister skal lese gjennom debattsidene med fortellinger om det som var slitsomt, selv om det måtte gjøre vondt. Fortrenging er ingen vei til vekst og utvikling, verken for menigheten eller for menneskene som utgjør den.

Og så trenger vi å fortsette en grundig intern debatt på hva som bidrar og hva som IKKE bidrar til sunne fellesskap hvor vi motiverer hverandre på en god måte og ikke med mekanismer som skaper frykt, skyld, skam eller elite-tenkning.

Kanskje trenger vi også å si noe offisielt om det som har vært?

Jeg velger å håpe på at denne høsten er begynnelsen på et nytt kapittel i historien om Adventistsamfunnet i Norge.

Intervju med Bjørn Olav Nordahl

2010-10-17T22:14:00.011+02:00

I alle år siden du gikk ut av Tyrifjord har du engasjert deg for å gi mennesker gode og oppbyggelige opplevelser innenfor rammen av adventistmenighet. Du skriver for eksempel gripende salmer, rørende dramaer, deler fantastiske vegetaroppskrifter med oss. Du har i mange år engasjert deg både på TVS og med Prosess. Før og under Prosess TimeOut la du ned en betydelig innsats som var med å gi 350 stykker av oss mer stolthet og håp for menigheten enn vi har følt på lenge. Men i bok-intervjuet i Drammens tidene, høres det for noen ut som du har gitt opp menigheten. Skjønner du at noen er forvirret og lurer på hvor de har deg?

Jeg ser at en del folk er forvirra, og det er helt greit. Det er mye følelser ute og går her. Og så ser jeg at noen argumenterer hardt og intenst uten å ha lest hverken boka mi eller hørt Karin Falch Belsheim, som også har bidratt til debatten. Det blir litt vanskelig å forholde seg til sistnevnte gruppe. Fint med debatt, men det er greit å sette seg inn i hva det handler om og ikke gå inn i tacklingen i knehøyde med strake bein og knottene først. Personlig opplever jeg en litt sånn kafka-aktig greie. For noen er det visst ekstra problematisk at jeg skriver en bok om vanskelige sider ved Adventistkirken og att på til har vært, og fortsatt er litt engasjert der. Hvordan kan du skrive noe sånt, du som i alle år har... osv. Dermed blir jeg brått hyklersk og falskspiller. Det er et paradoks for meg, og jeg synes det er å mistenkeliggjøre meg og mine motiver.

Jeg er og blir et engasjert menneske. Derfor har jeg også tatt tak der hvor jeg har hatt mulighet til å bruke talentene mine. At jeg var engasjert på Tyrifjord da jentene våre gikk der, betyr at jeg brydde meg om stedet og folka. Det har ikke forandret seg. Samtidig har jeg også vært opptatt av å være en motkraft til det jeg opplever som destruktive tendenser. Jeg husker godt da vår yngste datter ringte opprørt hjem fra internatet fordi det under bønneuka ble arrangert bok- og cd bål på plenen, initiert av den amerikanske gjestetaleren. Ikke bare gikk musikk og litteratur opp i røyk. Ihuga jenter ofra også de nyinnkjøpte Converse-skoa i flammene, da disse muligens kunne få tankene vekk fra Gud. I sånne sammenhenger ønsker jeg å slåss for noe helt annet. Og jeg minner om at dette ikke var på 70-tallet, vi var inne i et nytt årtusen.

Så ja, jeg har brydd meg, og vært brysom. Men hadde det vært bedre om jeg meldte meg ut, pælma alt over bord og så skreiv bok? Eller er det rom for en slags samtale om dette vanskelige innenfor rammene av det utvidede adventistmiljøet?

Hva håper du menigheten din vil gjøre nå?

Jeg ser at jeg forrige helg var "adventist i media" da Adventinfo ble sendt ut. Denne helgen er jeg ikke nevnt, til tross for intervjuer både her og der..... Jeg veit ikke om det er et "tegn" ;-) Jeg håper imidlertid på en åpen og fordomsfri debatt, hvor ulike synspunkter blir gjensidig respektert. I tillegg synes jeg at de som befinner seg trygt på innsida bør finne seg i og akseptere at debatten og kritikken gjør vondt akkurat nå. Det er så mange andre som har hatt sine små og store helveter etter møter med menigheten, at man må tåle å høre det, og ikke avfeie det med "at kjærligheten er normativ" og "absolutte idealer".

Hvis Adventistkirken ender opp med et skuldertrekk etter denne debatten, hvis man velger den politiske, kalkulerte håndteringen av spørsmålene som har dukket opp, bare for å unngå
strekk i laget og rystelse i miljøet, kjenner jeg at avstanden mellom kirka og meg kanskje blir litt vel stor.

Vil du fortsette å engasjere deg?

Prosess er et av de få stedene i adventistmiljøet jeg føler at jeg kan være meg sjøl. Rausheten, lagspillet og gleden over å være sett og akseptert av Gud, tiltaler meg. Så vi får se om jeg har overskudd til en runde til... Prosess er et fantastisk puslespill hvor alle brikker er like viktige. Og hvor slagordet er "kvalitet ærer Gud og inspirerer mennesker". Jeg liker det.

Jeg føler noe av det samme i lokalmenigheten min, Cornelius; åpenhet, nysgjerrighet, plass og rom, fokusering på det jeg opplever som vesentlig i troen. Jeg er, hvis jeg skal være ærlig, ganske kresen på hva jeg vil bruke tida mi til.

Det stormer og du får mange tilbakemeldinger, både takknemlige og frustrerte. Hva ber du om for deg selv nå om dagen?

Jeg ber som jeg alltid ber; om et stadig brennende hjerte, en hellig uro og øyne som hvileløst ser etter nye muligheter og utfordringer.

Nesten skummelt

2010-10-11T22:25:00.031+02:00

Dette er ikke en bokanmeldelse. Den kommer kanskje senere.

Dette er mer en selvangivelse etter ti timer med Bjørnar (Ja, jeg leser sakte).

Bjørnar føler seg annerledes. Han er ikke helt som de andre. Han får ikke spille fotball på lørdager, får ikke spise pølser og skal helst prøve å frelse folk. Og i tillegg til alle de vanlige utfordringene ungdom møter, må han også alltid vurdere om livsutfoldelsen er syndig. Ofte er den det. "Og man vet aldri når ditt navn kommer opp i dommen."

Jeg hadde forventet en god bok, men jeg hadde ikke forventet at det skulle være så vanskelig å legge den fra seg. Jeg hadde forventet å kjenne meg igjen noe, men ikke at den skulle bringe meg i kontakt med vonde følelser jeg hadde glemt at jeg noen gang hadde følt på, følelser jeg har brukt et halvt liv på å legge bak meg. Den sterke følelsen av at verden var oppdelt i "oss" og "dem" i barnehage, på skolen og i nabolaget og overalt ellers har jeg endelig greid å bli kvitt. Nå gjenopplevde jeg, takket være Bjørnar, alle årene med slike følelser i løpet av noen timer, og det gjorde vondt. Den såreste setningen i boka for meg står på side 262: "Eller hadde han latt være å gå fordi han syntes det gjorde så forbanna vondt i magen ikke å være helt som dem?"

Til tider kom boken så nær at det var nesten skummelt. Jeg kom til ”Fjord” mange år etter "Bjørnar", men som Bjørnar ble jeg raskt rekruttert til det kule koret, Action. Som Bjørnar begynte jeg etter hvert å holde andakter. Som Bjørnar ble jeg betatt av en jente i Tensing (jeg prøvde å begynne i Kananeus Tensing, men ledelsen satte ned foten. Det var for farlig for sjelene våre å være sammen med "Kanaaneerne" der). Som Bjørnar endte jeg opp på rom 202 (det store rommet), og jeg fikk gullpliktene som bare tok et kvarter. Og som Bjørnar var jeg med å lage en drama-produksjon om forfølgelsene i endetiden (Aulaen ble for anledningen stormet av bevæpnede soldater fra Helgelandsmoen som blokkerte dørene og tok ladegrep, og mens ungene gråt av frykt ble det lest opp en erklæring om at det var forbudt å være adventist. Vi var så stolte… ). Som Bjørnar, var jeg også som oftest for opptatt til å se nøden, eller for usikker til å engasjere meg personlig når jeg ble klar over den. Er det rart boken pirket i meg?

Men på Fjord følte jeg meg ”annerledes” på en annen måte enn Bjørnar. Jeg var helt og fullt integrert blant de ”hellige” og følte meg hjemme der. Mine teologiske og eksistensielle kriser kom først noen år senere. Men jeg overførte ubevisst den grøften jeg tidligere hadde lært var der mellom meg og ”verden”, på den mindre hellige gjengen. Ikke det at jeg tilla dem negative egenskaper. Tvert imot. Det var jeg som var annerledes, passet ikke inn i det ærlige og jordnære miljøet. Fikk ikke være med på all moroa de andre hadde, klarte ikke krysse grøfta i mitt eget hode. Så jeg fortrengte smerten, aksepterte merkelappene og flyktet inn i det trygge miljøet av likesinnede superhellige (jeg var med i en trio som gikk under kallenavnet ”de aller helligste”) hvor jeg for det meste hadde det aldeles fortreffelig, de tre årene på ”Fjord”.

Et oppgjør?

Fortellingen om Bjørnar er på mange måter et oppgjør med alt det som har vært vondt og vanskelig for mange som er vokst opp som Adventister. Men den favner også oss som takket være fornuftige foreldre, en mer sangvinsk legning og en stor nok ghetto, for det meste levde nokså sorgløst med annerledesheten.

Boken er allerede i ferd med å bli et manifest for en hel generasjon av oss som er blitt allergiske mot frykt- og skyld-drevne motivasjonsmetoder. Bjørn Olav Nordahl har gjort oss en kjempe-tjeneste ved å skrive om Bjørnar. Og om Adventistsamfunnets ledelse nå er kloke, vil de omfavne boken og debatten, innrømme åpent at alt ikke var bra og erklære at mange av de måtene vi har prøvd å motivere hverandre på (frykt, skyld, skam, elite-tenkning), hører hjemme på historiens skraphaug. Gjør de det vil det oppleves som en håndsrekning "til alle som ikke fikk det til". Og kanskje kan vi da legge bak oss noe av det vonde en gang for alle.

Et slikt oppgjør rammer naturligvis ikke bare adventister. Nøyaktig de samme mekanismene har gjort seg gjeldende i mange andre samfunn og subkulturer. Denne boken vil bli verdsatt av alle som har vokst opp som annerledes. Og som bokanmelderen i Vårt Land sa det: ”Den handler om hva som driver oss på vondt og godt”. Nesten til stede er mer enn en fantastisk leseopplevelse. Det er en bok til å bli klokere av.

Sjekk også hva Geir Olav Lisle skriver på sin blogg: http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/

Å lese 1 mosebok 1 i det 21. århundret

2010-05-11T20:57:00.003+02:00

Dr. Fritz Guy presenterte i ettermiddag fire ulike måter kristne har lest og leser leser 1. Mosebok på hvor man fremdeles, men på ulike måter, er lojal mot teksten.

1: Bokstavelig lesning: 1 Mos 1 gir empirisk vitenskapelig data om hvordan verden ble til

Fordel:
a) Tar teksten på alvor. Ønsker virkelig å lytte til teksten
b) I harmoni med resten av vår teologiske overbygning

Kritikk:
a) Trivialiserer vi en hellig tekst ved å redusere den til naturfag?
b) Tar ikke hensyn til en voksende mengde bevis på at livet på jorden er mye eldre enn 10 000 år.
c) Det er uforenelige forskjeller mellom 1 mos 1 og 1 Mos 2

2: Dualisme: Evousjonen representerer Satans forsøk på å skape, på et tidspunkt griper Gud inn og skaper mennesket.

Fordeler
a) Aksepterer både vitenskapens modell og Bibelen som sann. Den er bygget på tanken om den store strid. Da Satan ble kastet ut av himmelen begynte han å eksperimentere med å skape.
b) Anerkjenner ulike aspekter av virkeligheten, og setter evolusjon i et forhold til Gud som er teologisk mer uproblematisk enn teistisk evolusjon.c) Anerkjenner at teologiske argumenter ikke kan brukes mot empirisk bevis. At Holocaust ikke er i harmoni med Guds karakter, betyr ikke at det ikke skjedde. Det samme argumentet kan brukes om enkelte indisier som relaterer til naturhistorie og evolusjon.

Kritikk
a) Mangler støtte både i Bibelen og i vitenskapen
b) Leser 1 Mosebok 1 bokstavelig
c) En bedre forklaring av volden i naturen er at Gud begrenser seg selv.

3: Anti-realisme: Vitenskapen gir oss ikke tilgang til virkeligheten. Det er ikke overlapp mellom hvordan vi tolker data og hvordan ting faktisk er. Vitenskapens teorier er nyttige, ikke sanne (på samme måten som en hammer er nyttig når man skal slå inn en spiker, ikke sannheten.) Så evolusjonslæren med sine tidsbegreper er nyttig for å organisere data, men forteller ikke sannheten. ”Vitenskapen viser oss verden slik den synes å være, skriften forteller oss hvordan den faktisk er.”

Fordeler:
Denne måten å se det på kan omfavne både vitenskapens teorier og skriften

Kritikk:
a) Denne måten å se det på gjør mange argumenter for Gud ugyldige. Naturen vitner ikke lenger om Gud siden vi ikke har tilgang til hvordan den egentlig er.
b) Dette representerer et avvik fra det vanlige synet på virkeligheten.

4: Symbolisme: 1 Mosebok 1 formidler tilbedelse, teologi, mening men ikke fakta. Skapelsen uttrykker forholdet mellom Gud og universet og det mirakelet det er at vi eksisterer. Meningen med skriftene er å gi ”visdom som leder til frelse”. Det handler ikke om hvordan naturen virker, men hva den betyr.

Fordeler
a) Anerkjenner at 1 Mos 1 faktisk inneholder en klar teologisk agenda.
b) Respekterer Bibelen, samtidig som den uproblematisk kan anerkjenne forskjellen på 1 Mos kapittel 1 og 2.
c)Anerkjenner vitenskapens beviser for at både universet og livet har en lang historie.

Kritikk
a) Lidelse og død som en del av skaperprosessen er vanskelig teologisk.
b) Hva er da betydningen av menneskehetens fall?
c) Er ikke død, syndens lønn? (Rom 6,23)
d)Hva skjer med Sabbaten?

Dr. Guy tok også tid til å svare på en del av kritikken mot de ulike synene, særlig til nummer 4. Men denne posten er allerede lang nok.

Teologisk strømninger i Adventistsamfunnet

2010-05-10T12:54:00.004+02:00

Sigve Tonstad hadde et veldig spennende foredrag for oss Adventist-pastorer i dag. Han setter fingeren på noen av våre største utfordringer som kirkesamfunn. Her er et forsøk på en kort oppsummering:

Sigve Tonstad – Teologisk Strømninger i Adventistsamfunnet
1) Tre ord – tre sterke tendenser.

a) Tilstrekkelig – Vår tro er god nok. Vi har alt vi trenger. Utfordringen er ikke å bryte nytt (teologisk) land, men å formidle det vi alt har fått.

Eks: Adventismen har en stor teologisk overbygning (Den store strid) basert på et nokså begrenset skriftgrunnlag. Sigve Tonstad trodde han gjorde en stor innsats for å hjelpe på dette, da han skrev sin doktorgrad som handlet om den store strid som hovedtema i Åpenbaringen. Men dette vakte liten interesse hos Adventistsamfunnets Biblical Research Institute, siden doktorgraden ikke så på det som sin oppgave å forsvare den tradisjonelle historiske tolkningen, men tok en mer litterær innfallsvinkel.

Eks: Ny forskning på Paulus foreslår en omtolkning av tekstene som handler om "pistis Iesou" hvor man leser "Jesu trofasthet" mer enn det tradisjonelle "troen på Jesu". Dette er kjempespennende for Adventistene siden det skifter fokuset fra individtes frelse, til den store fortellingen om Gud og hans handlemåte. Plustselig er det ikke bare Johannes som er opptatt av den store fortellingen, men Paulus, viser det seg, har det også som hovedprosjekt. Men det har tatt uforholdsmessig lang tid før Adventist-universitetene har vist interesse for denne debatten.

b) Selv-tilstrekkelig – "Vi har ingenting å lære av andre".

Eks: Hvor mange adventsiter vet at kirkefaderen Origenes (d. 285) fortalte den samme rammefortellingen – den kosmiske konflikt, Guds handlemåte, det ondes problem, etc. – som Adventistene?
"Jeg ble over 50 år før jeg oppdaget det, og jeg lærte det ikke på adventistskoler (og jeg har gått på mange)."

c) Mistenksom – De som forkaster a) og b) blir gjerne mistenkeliggjort i Adventistsamfunnet i dag. De blir ikke oppfattet som konserverende nok.

Eks: Samuel Koranteng Pimpin: Receiving the Word: en bok som mistenkeliggjør omtrent alle! Forfatteren konstruerer et kriterium og bruker det som et mål på alle som har andre synspunkter enn han selv.

2) Forholdet mellom: Budbærer og Budskap. Er budbæreren blitt viktigere enn budskapet?

Eksempel: Nedleggelsen av arbeidet mot muslimer for halvannet år siden. Metodene var utarbeidet av Robert Darnell, Gerald Whitehouse. Handler om i så stor grad som mulig å la muslimer forbli integrert i sin egen kultur, og lære dem å følge Jesus som Guds sønn og verdens frelser innenfor denne kulturen. Arbeidet var vellykket, men siden folk ble ikke organiserte adventister, ble arbeidet nedlagt.

Det er en sterk tendens til at man hele tiden må vektlegge at man er adventister og fremheve det særadventistiske

I Joh 10,37-38 sier Jesus: . 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.»
Hva er viktigst, budbærer eller budskap i denne teksten? Når selv Jesus kan sette seg selv til side, må vi kunne gjøre det også til fordel for budskapet.

3) De strømninger som kunne vært der men ikke er det
Den profetiske røsten Adventistene kunne hatt, forties av profetiske utleggelser som er fulle av nostalgi, men ikke berører vår tid.

Noen eksempler i all hast:
a) Åpenbaringen har et sosolopolitisk budskap som er dypt relevant i lys av et globalisert økonomisk urettferdig system.
b) Sabbaten som struktur, meningsformidler er full av potensiale: Frelse, frihet, sabbatsåret, jubelåret, økologiske ringvirkninger, sosio-økonomiske ringvirkninger.
c) Helsebudskapets økologisk fundament og implikasjon. Tradisjonelt: 3 Mos 11 – hva vi ikke spiser. Holder ikke å være passiv i dag.
”Vi må gå fra å forakte grisen, til å elske grisen som det mest mishandlede av alle Guds skapninger.”
1 Mos 1, snakker om skapelsen og den første velsignelsen ble ikke lyst over menneskene på den 6. Dag, men på den 5. Dag ”over the non human creation.” Vårt ansvar for ”the none human creation” springer ut av Skaperens aktive velsignelse. Et helsebudskap basert på 3 Mos 11, blir svake greier i forhold til 1 Mos 1.

Og så har vi støvsuget bilen din...

2010-04-14T22:17:00.003+02:00

Vi stod å studerte prisene i skianlegget på Gålå. Vi skulle bare opp på fjellet å gå langrenn. 65 kroner kostet det for en tur. Pr. person. Frem til kassen, frem med hundrelappene. "Vi skulle bare opp en tur." "Åh, men det er gratis for de som skal gå langrenn". Det tok flere timer før gleden over denne uventede nåden gikk over.

Det er faktisk utrolig hvor mye glede litt raushet i hverdagen bringer med seg. Mellom to avtaler var det et steinslag i frontruten som skulle fikses. Ikke bare la de seg i selen for å bli ferdig litt tidligere så jeg skulle rekke møtet mitt. Da jeg fikk den igjen sa fyren fra Hurtigruta Carglass på Heslfyr... "ja også har vi støvsuget bilen din".... Resten av dagen satt jeg fornøyd og så på de gullene rene teppene, som hadde vært så skitne så skitne, og merket at jeg ble ordentlig glad inni meg.

Men det var mer... siden de hadde kjappet seg sånn, rakk jeg innom Toyota Oppsal for å kjøpe pære til bremselyset... Jeg har tidligere kjøpt frontlys der til over 300 kroner pæra, så jeg var forberedt på et verste... men nei da... fyren forsvant ut på verkstedet og ble borte lenge, og da han kom tilbake med en pære i hånda, var det bare versågod og ingenting å betale...

Så lett er det å glede meg! Kall det personlig markedsføring eller hva du vil, men når jeg blir overrasket av uforventet raushet, føler jeg at det er håp for verden, og at Guds rike er nær!

Glad blir jeg i hvert fall!

Vent til du kan

2010-04-06T14:45:00.002+02:00

Eldstegutten har desverre arvet sin fars frykt for å gjøre ting han ikke kan. Min strategi har alltid vært å tenke på det til jeg vet jeg kan få det til. Det fungerer jo ikke alltid, men....

I går hadde Håkon tenkt nok på sykling til å tro at han kunne det. Så 6 1/2 år gammel setter han seg for første gang på sykkel uten støttehjul, tar tre tak med pedalene, og kan det :-D. Han har jo venner som har kunnet det siden de var tre, men sånn er altså ikke min sønn, og heller ikke min sønns far (som nå etter å ha tenkt i fire måneder, endelig tok mot til seg og sparklet ferdig stuen) :-D.

Gleden til både far og sønn har vært stor disse dagene!

Mindretallets utålelige intoleranse - del 3. Løsningen

2010-03-18T10:05:00.012+01:00

Flere har etterlyst en forklaring på hva Gunnar egentlig mente å si i lederartikkelen i Adventnytt nr. 2. 2010 Etter en måneds refleksjon, flere utblåsninger og en lengre samtale med Gunnar, tror jeg jeg faktisk forstår hvilket resonnement som ligger bak hans følelsesladede generaliseringer i nevnte lederartikkel.

1) Klassisk tradisjonell adventisme var på bakgrunn av en forståelse av Johannes Åpenbaring imot fullt medlemskap i økumeniske fora og har en sterk ideologisk forankring for å drive helsearbeid.

2) Unionens ledelse har to ganger de siste årene fremmet forslag som han mener avviker fra disse idealene.

3) Årsaken til nye holdninger på disse områdene må dypest sett være nye hermeneutiske tilnærminger til Bibelen og Ellen White (og Johannes Åpenbaring spesielt).

4) Disse nye hermeneutiske tilnærmingene må ha skjedd under påvirkning fra liberal teologi under den teologisk utdanningen.

5) Personer som står for nye hermeneutisk tilnærminger mener (naturlig nok) at deres tilnærming er bedre og sunnere enn tidligere hermeneutikk (ellers ville de vel ikke brukt den?).

6) Deres holdninger og praksis overfor den gamle hermeneutikken gir seg noen ganger praktiske utsalg i formuleringer og ved valg av representanter og i styreavgjørelser som kan oppleves intolerant og ekskluderende overfor mer konserverende adventistuttrykk.

7) Dette føles vondt for adventister som lojalt står for mer tradisjonelle syn og formuleringer, særlig siden de i følge Gunnar mener seg å være i flertall.

Dette er en svært relevant problemstilling som fortjener å bli tatt meget seriøst, ikke minst av de som er teologisk beleste. Gunnar er her ved kjernen av problemene som møter oss som Adventister i Norge i 2010. For de som allerede var innvidd, var det kanskje opplagt at det var dette han mente å si hele tiden, men jeg er helt ærlig når jeg forteller at det har tatt meg mange uker å forstå dette bakenforliggende resonnementet. Jeg stirret meg blind på noen av de litt usakelige sleivsparkene og generaliseringene.

Gunnar gikk i en felle jeg også har gått i mange ganger - nemlig at når man skriver til de innvidde som er enig med en selv, så trenger man ikke formulere argumentene siden de er underforstått i den tenkte målgruppen. Det er fort gjort, og til dels uunngåelig. Men i den formen det tok denne gangen, skapte det unødige bølger som tok fokuset bort fra selve saken. Jeg håper Gunnar neste gang han vil ta opp denne aktuelle problemstillingen, imøtekommer alle sine lesere. Det kunne nemlig bli starten på noe ganske fruktbart.

Neeei! det er E

2010-03-14T09:55:00.004+01:00

Håkon (6) har laget en label hvor det står HELGE og limt den på boksen til Helge (3). Nå skal lillebror lære å stave navnet sitt.
Håkon: Hvilken bokstav er det
Helge: H
Håkon: Hvilken bokstav er det
Helge: G
Håkon: Nei, det er jo E, Det er G
Helge: Åja
Håkon: Så hvilken bokstav er det?
Helge: H
Håkon: Hvilken er det?
Helge: G
Håkon: Neeei! Ok, hvor er H? (Helge peker riktig), hvor er E (Helge peker riktig) Hvor er L? Hvor er G? og hvor er E (Helge fortsetter å peke riktig gjennom hele navnet og smiler stolt. Håkon roser). Så hvilken bokstav er det?
Helge: H
Håkon: Å hvilken bokstav er det?
Helge: G
Håkon: Neeei
Håkon gjentar tålmodig alt ovenfor et par ganger til og prøver alle triks i boka uten at Helge vet forskjellen på E og G. Til slutt forsvinner Håkon inn på rommet sitt og lager en ny lapp med labelmakeren sin. Der står det EG.
Håkon: Ok, Helge. Hvor er E? (Helge peker). Hvor er G (Helge peker igjen.) Så hvilken bokstav er det?
Helge: E
Håkon: Og hvilken bokstav er det?
Helge: G
Håkon: Bra Helge
Håkon kjører den siste øvelsen et par ganger til før han går tilbake til navnet.
Håkon: Hva er det?
Helge: H
Håkon: Og det? (Spenningen er til å ta å føle på)
Helge: (Nøler et halvt sekund) E?
Håkon: Jaaaa,, og hva er det?
Helge: (lang pause) L?
Håkon: Jaaaa! Og det?
Helge (selvsikkert): G
Håkon: Og det?
Helge (med et stort smil): E
Håkon: Nå har du lært det, nå kan du vise det til mamma
Helge (begeistret): Jaaaa!
Pappa: skryter fælt av begge to. Enda alt dette har foregått mens gutta egentlig skulle ha puttet frokost inn i ansiktene.
Helge: Håkon er jammen flink til å lære meg ting.
:-D

"Da Norge klikket"

2010-03-09T22:23:00.003+01:00

Utrolig gøy å lese Ingebrigt Steen Jensens artikkel i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3551922.ece
... Skulle nesten tro han hadde lest innlegget mitt nedenfor. Uansett gøy å få bekreftet at flere ser det samme som en selv. :-D

Her er et lite uttdrag:

"Hva hadde skjedd hvis media hadde fått høre om prøvehoppingen og sagt «Pytt, pytt, det spiller ingen rolle. Det er ofte generalprøve på andre ting også – noen tenner OL-ilden før den tennes, noen prøver på Tannhäuser før det er première, la oss ikke gjøre dette til noen stor sak for da ødelegger vi bare gleden og æren for Anette Sagen».

Vise forståelse
Alt dette ville vært helt fornuftig og lov til å forvente, spør du meg. Slik ønsker vi å være som mennesker mot andre, og vil at andre skal være mot oss. Vise forståelse. Se etter det som er forsonende. Ha perspektiv på ting. Sånn er sikkert Truls Dæhlie mot guttungen sin, Marie Simonsen mot venninnene sine og Trine Skei Grande mot Hr. Grande, hvis det finnes en sånn.

Utenkelig i pressen
Men det er utenkelig i pressen og offentligheten, slik den er blitt eller er i ferd med å bli her i landet."

Å hoppe etter Romøren

2010-03-04T23:34:00.007+01:00

Her er sakens fakta:

Noen måtte prøvehoppe bakken før åpnings-seremonien.

Annette Sagen var glad for at noen hadde prøvehoppet.

Ingen av de andre prøvehopperne er en gang nevnt med navn og det har ikke vært snakk om å straffe dem for å ha hoppet før Sagen.

Sagen syntes ikke en gang det gjorde noe at det var Romøren.

Men så var det dette med symbolene da! Hvem skulle symoblsk innvie Kollen: Vår mest kjente mannlige hopper eller vår menst kjente kvinnelige.

Avgjørelsen falt på Annette Sagen. Men så lurte altså Romøren seg først utfor, den sniken.

Men hva om media hadde trukket på skuldrene over prøvehoppingen da de hørte det og i stedet konsentrert seg om Jordskjelvet i Chile.

Da ville åpningsseremonien gått av stabelen med Sagen som første æresfulle hopper. Hun ville fått all oppmerksomheten og nye kollen hadde fått en høytidelig og verdig start. I etterkant ville kanskje noen begynne å viske om at det muligens hadde foregått et par prøvehopp i forkant. Men da ville det vært for sent.

Men nyhetsmediene ville det annerledes. Fristelsen ble for stor. Dette skulle gjøres om til kjønnskamp og symbolkamp. Gubbeveldet mot kvinnesaken... Og på veien ofrer man både kollenseremoniens og Annette Sagens ære!

Romørens hopp får maksimalt med oppmerksomhet. Annette Sagen blir igjen stilt i skyggen av alle gutta.

Men det er ingen som skylder på media.... naturlig nok siden det er de som styrer hele sirkuset.

I dag er Romøren overgriperen, jobben med neste stadiet - offeret - er allerede i gang. Og når han til slutt om noen uker vinner i Kollen etter å ha sonet sin urettferdige straff, vil han igjen være helten som reiser seg fra asken og slår ut vingene.

Mens Annette Sagen fremdeles bare er offeret. Den stakkars jenta som stadig kjemper i motvind mot gubbeveldet og som nå fikk et av sine stolteste øyeblikk ødelagt av Romøren.

Er det ingen som ser at det egentlig er nyhetsmediene som ødegger for Sagen. Er det ingen som skal komme ut av skapet å forklare Norge at om noen løper gubbeveldets ærend her, så er det nyhetsmediene?

Men kanskje er det enda håp for Annette. For selv om mediene synes nesten irriterte over hennes totale mangel på bitterhet og indignasjon, må da folk flest snart gjennomskue det hele, og se at den eneste som har bevart bakkekontakten og vettet - den eneste som egentlig står igjen med æren når media om en ukes tid endelig må se seg om etter noe annet som selger, er ei jente med et imponerende storsinn, og med sportsånden og integriteten i behold... ei jente om nekter å skåre billige poeng på å gjøre seg selv til offer, men som synes å fly suverent (og rent) over all skittkastingen. Hun er den eneste moralske vinneren i denne forestillingen. På tross av mediene.... Heia Annette Sagen. Du har fått en ny fan. Før var du bare jenta som hoppet, nå er du blitt jenta som utelukkende i kraft av din personlighet klarte å motstå nyhetsmedienes kampanje for å trekke deg ned i søla! Gratulerer.

Mindretallets utålelige intoleranse - 2

2010-02-19T09:54:00.003+01:00

Av Jorge Orozco (som skrev så mye at det ikke fikk plass som kommentar)

Gunnars lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt, ”Mindretallets utålelige intoleranse,” er
en artikkel med en mengde generalliseringer og unøyaktigheter.
Jeg trenger ikke å gå i detaljer på alt som Harald har klart å gjøre på en klok måte. Jeg vil bare utrykker og utdype to tanker.
1)
”Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk’ når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at man forsøker å forklare alt ved naturlige fenomen…..
Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet."
2)
"I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de ’konservative’. Jeg har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Det første som slår meg at den graden av kortblanding som Gunnar gjør her. Og ved å servere dette til Adventistene i Norge så klarer man rett og slett å servere en løgn, et unøyaktig bilde, og det bidrar til å undergrave den skjøre relasjonen mellom Menighet og Pastor som er blitt påpekt gang på gang i våre samlinger. Med andre ord: Det skapes unødvendig splittelse pga urimelige beskyldninger og manglende kunnskap.

For å gi et litt mer nyansert bilde, så stemmer det at viser grupper av teologer bruker en form for Hermeneutikk som kan kalles ’Høyere Bibelkritikk’. Men denne gruppen har fått sterk kritikk i den teologiske verden, nettopp pga av sin firekantet, svart og hvit presentasjon og tolkning av både GT og NT.

For eks: Det berømte ”Jesus Seminaret” bestod av en gruppe av LIBERALE teologer som satt seg ned og rett og slett konkluderte med at NT hadde lite historisk verdi og at en del av begivenheter som omtaltes der var falske.

Når det gjelder GT, så har vi den berømte ’Minimalistisk bevegelsen’ ledet av Niels Peter Lemche og Thomas Thompsom, begge fra Universitetet i Kjøpenhavn. Denne akademisk teologiske bevegelsen mener at Israel, som fremstilles i GT, aldri eksisterte. Konklusjonen blir dermed at alle historiske begivenheter som omtales i GT ble konstruerte på et senere tidspunkt, når den sanne Israel ble til.

Men hva skjedde da?
Andre, etter Gunnars betegnelsen, ”Liberale” teologer forsvarte rett og slett Bibelen. Kanskje ikke etter adventistiske premisser, men etter de primisser (’Hermeneutiske metoder’) de hadde til rådighet.

For eks. anvendte de den såkalte ”Literary Criticism” for å informere denne gruppen hvordan man kunne se at tekstene hadde en arkaisk opprinnelse (dvs veldig gammel overlevering og tradisjon).

Med andre ord, tradisjonen kunne man ikke ha bare funnet på.

Form Criticism ble også anvendt for å forsvare Bibelen. Den hjalp til å peke på at strukturen i poetisk litteratur i Bibelen (Salmene for eks) var typisk anvendt på den tiden den ble skrevet, ikke tidligere og ikke senere.
(By the way, man bør også informere leserne om at når det akademiske miljø anvender ordet, ”kritisk”, så mener man noen annen en det vi er vant til å assosiere med det ordet. Den betydningen vi bruker har destruktive tendenser, den de bruker har en kognitiv innholdt. Dette har ikke noe å gjøre med ”en slags ny-gnostisisme”. Begrepet bør anvendes i riktig kontekst.

Også har man ”The Canonical Approach”, som faktisk anvendes (Kanskje ubevist) av alle adventister pastorer, for den tar hele GT i sin kontekst.

Den så kalte Historical Criticim, ble i sine unger dager brukt til å undergrave både GT og NTs historisk verdi. Men det hadde ikke med metoden å gjøre, men med de som brukte metoden. I våre dager, har den faktisk reddet begge (Gt og Nt) fra ekstreme radikale teologer som Den
Minimalistiske gruppen – Jesus Seminar, men også fra ekstreme radikale kristne, som bruker tekstene i hytt og pine, uten å ta hensyn til den tiden teksten ble skrevet. Gode eksepler eksempel er David Koresh, Westboro Baptist Church og mange andre.

Til sist bør man si at det akademiske miljøet ikke bruker metodene ukritisk.
For eks. Tremper Longman III i Boken ”Foundations of Contemporary Interpretation” i sin artikkelen: “An appraisal of the literary approach” sier innleder på følgende måte:
«What are the disadvantages or even dangers of a literary approach, and can they be avoided? Are there benefits to be gained analyzing the Biblical text from this perspective?»
Svaret han gir til begge er ja.

Når Gunnar skriver:
…men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Jeg opplever at Gunnar går her langt fra EGW’s prinsipp om at Gud brukte mennesket og
formidlet hans åpenbaring uten å overkjøre deres begrensninger som mennesket.

Og i vårt første trospunkt om Ordets inspirasjon står følgende:
”Revelations were embodied in human language with all its limitations and imperfections, yet they remained God’s testimony… Were the prophets as passive as tape recorders that they replay exactly what is recorded? In some instances writers were commanded to express the exact words of God, but in most cases God instructed them to describe to the best of their ability what they saw and heard. In the letter cases, the writers used their own language, patterns and style.”

Ut i fra det vår trospunktet sier, så lånte Johannes her og der’ fra GT, for å kunne beskrive det han så. Han bruker den verden av bilder og tekster som han hadde vokst opp i. Hans jødiske verden. JOHANNES VAR JØDE. Selvfølgelig lånte han fra her og der. Men ikke for å konstruere en tekst, men for å kunne gi et røst – beskrivelse til det han så.

Og til det Gunnar sier om at hvis det er slik så: ”Gud har mistet sin ytringsfrihet”. Da kan muslimer anvender dette prinssipet. For det er et prinsipp som sier at mennesket ikke er en middel, men en marionett.

Jeg finner det fascinerende at vi er stolte av å ha mange i vårt samfunn som har gjort det veldig bra i det akademiske miljøet. Vi oppmuntrer dem til å vite mer og mer, til å utvide deres kunnskaps horisont. Men når det gjelder oss pastorer, da skal vi blokkere våre tanker, evner til refleksjon, og ønsket om å utvide vår kunnskap horisont.

Og det siste jeg vil kommentere av Gunnars brukt at Advent nytt til å forvare seg:
har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Dette kan man ikke komme med i et slikt forum som Advent Nytt er. Dette gjør, og jeg regner meg at Gunnar ikke tenkte på det, men det gjør Advent Nytt til Gunnars privat blad. Et nytt Mens vi venter.

Det virker for meg som at det ikke finnes noen kvalitets/redaksjonell kontroll i det bladet.
Jeg ber derfor at noe må gjøres med dette. Unionen vet hva andre artikler i andre frie blader gjør med ryktet til pastorene, og at det skaper en spenning i forhold til medlemmene og menighetene.

Når slike uttalelser får innpass i dette bladet, undergraver det pastorenes integrity og teologiske ståsted og pålitelighet.

Mindretallets utålelige intoleranse

2010-02-11T01:07:00.011+01:00

Siden Gunnar Jørgensen i lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt (http://www.norskbokforlag.no/adventnytt/2010/02/) påtar seg å mistenkeliggjøre alle adventistpastorer, tenkte jeg det kunne være nyttig for ham og andre med en nokså inngående forklaring på hvorfor noen av oss synes det var en ganske dårlig artikkel. Nedenfor følger Gunnars artikkel med fete typer, og mine ubeskjedne kommentar i litt mer beskjeden font.

Tittel:
Mindretallets utålelige intoleranse

Dette blir spennende. Hva er det mindretallet ikke tolererer mon tro?

Ingress:
Jeg hørte en sentral person i Adventistsamfunnet en gang kommentere en avstemning der han hadde kommet i mindretall slik: ”Mindretallet er så stort at det bør bli hørt”.

Ja, tenker jeg da. Det var godt sagt. For i et lite gjennomsiktig kirkesamfunn er det ikke alltid tilstrekkelig med 51 % mot 49 % eller 60 % mot 40 %. Noen problemer krever løsninger som flere kan leve med. Demokrati handler ideelt sett ikke om majoritets-tyrrani.

Det forbauser meg stadig at folk som av natur er elskelige mennesker med en diplomatisk natur, med den største selvfølgelighet fremstår som intolerante.

Ok. Flere tanker her. Henviser han her til personen han siterer ovenfor? Er det i så fall intolerant å søke et bredere grunnlag for enn avgjørelse, enn et knapt flertall? Tja... det kommer an på hva saken gjelder. Jeg heller mot at han kanskje henviser til noen andre personer og en annen situasjon. Ikke godt å si. I så fall kan ikke denne artikkelen handle om meg, for i debatter og komiteer er jeg alt annet enn elskelig. Jeg kan dessverre være både arrogant, spydig og udiplomatisk. Jeg liker å sette ting på spissen for å fremskynde klarhet…. Denne kommentaren vil gi flere eksempler på dette er jeg redd…

De mest liberale kreftene kommer gjerne i mindretall i viktige avstemninger i en typisk generalforsamling hos oss.

De mest hvasomhelst (også de mest konservative) vil alltid være i mindretall siden flertallet ikke er ”mest” ute på noen fløy. Men dette er flisespikkeri. Jeg innrømmer det.

I løpet av den siste perioden har vi sett to viktige saker, medlemskap i den nasjonale økumeniske bevegelse, og salg av vår siste helseinstitusjon.

Greit nok. Litt upresist å kalle Norges Kristne Råd for ”den nasjonale økumeniske bevegelse”, men til gjengjeld er siste delen av setningen helt og fullt forståelig.

På den bakgrunn er det et tankekors at de liberale greier å komme i flertall i styre og ledelse.

Definer "de liberale"? Mener du folk du er uenig med? Er det Tor og Terje og Finn du mener er så liberale?

Men straks må jeg her nyansere min uttalelse, for dette med liberal og konservativ er ikke noen klar skillelinje, den er diffus og går i store svingninger som varierer fra sak til sak.

Bra Gunnar!

Landskapet er vanskelig å kartlegge, og det er kanskje meningen, for ellers ville vi kanskje ende opp med å luke bort ugress, noe vi i følge Jesus skal overlate til englene.

Ok…? Hvem sin mening? Guds mening? Er det han som har en mening med å gjøre det vanskelig å putte hverandre i bås! Betyr det at vi kanskje skulle slutte med den slags?

Bibelkritikk og latterliggjøring
Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk` når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at alt skal man forsøke å forklare ved naturlige fenomen.

Ok, Gunnar. Her trengs det en avklaring. "Liberal teologi" der ute i teologi-verdenen fornekter ofte det overnaturlige. Det er helt sant. Men dem du og andre ville kalle ”liberale adventister” gjør ikke det. Ingen lærer på høyskoler som for eksempel Newbold eller Friedensau (som noen mener er liberale), er liberal utfra det du skisserer her. Derimot får vi på Newbold opplæring i en hermeneutikk som både tar høyde for Guds inngripen, samt den grammatiske (språket på den tiden det ble skrevet) og historiske (samfunnet på den tiden det ble skrevet) situasjonen teksten opprinnelig hører hjemme i. Jeg bare gjør oppmerksom på dette siden du nettopp brukte ordet ”liberal” i en helt annen betydning enn den som du ville brukt om dem som stemmer annerledes enn deg på generalforsamlinger. Og ordene du inleder med når du skal snakke om liberal teologi: "Det er ingen hemmelighet" kommer du til å bruke igjen når du skal snakke om adventistpastorene.

Når en profeti går i oppfyllelse, konkluderer man at den er skrevet etter at det er skjedd. Det åndelige som i deres øyne gjør det verd å lese Bibelen, blir da en undring som ikke har noe endelig løsning og derfor heller ikke har konsekvenser for det virkelige liv.

Fremdeles en beskrivelse av ”liberal teologi” der ute. At undringer uten endelige løsninger ikke får konsekvenser for livet kunne vi jo diskutere, men kanskje heller en annen gang.

Dette åpner for en myriade av tolkninger, men alt bygger på menneskers fantasi eller filosofi!
Nå er jeg spent, Gunnar. Jeg regner med at du nå vil skissere en fortolkningsmetode som ikke åpner for en myriade av tolkninger…. Men, akk nei!

Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Ok. Men alt som ikke er hemmelig blir ikke automatisk relevant. Jeg vet ikke om en eneste adventistbok som konkluderer med at Johannes ikke hadde syner slik du insinuerer her. Gjør du?

Derimot kan du kanskje finne noen som er villig til å diskutere betydningen av ulike litterære genre for vår forståelse av Bibelen. Får bruken av en kjent og akseptert litterær genre for å formidle et budskap implikasjoner for vår forståelse av hvordan inspirasjonen virket i de ulike tilfellene? Er det riktig å ikke ta hensyn til genre når vi skal forstå hva som skjedde?

Alle som tror at Åpenbaringsboken er inspirert, tror at den ble slik Gud ville ha den. At Johannes har lånt språk og bilder forandrer ikke på det. De som er opptatt av hvor bildene kommer fra, har en større sjanse for å forstå. De undergraver ikke Guds ytringsfrihet. All litteratur er avhengig av språk og må ta hensyn til at språket er brukt før. Ved å gjenbruke hovedsakelig språk og bilder fra GT var Johannes i stand til å kode enorme mengder informasjon inn en ganske kort tekst, som de innvidde så kunne ha glede av.

Det verste med dem som helt eller delvis anvender denne metodikken…

Siden du har karikert metodikken og beskrevet den unøyaktig, mister denne setningen litt av sin kraft.

…er at de tror de har fått en ny og bedre innsikt, en slags ny-gnostisisme som latterliggjør de som fortsatt tror på profetiens ånds skrifter, 1844,de tre englers budskap og det høye rop.

Bra Gunnar. Her nærmer vi oss et konkret argument vi kan ta stilling til: Hvis A, så B. A-> B
A: Hvis noen helt eller delvis anvender denne metodikken
B: Så tror de at de har fått en ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på ….
A: Våre pastorer og teologer er utdannet til å bruke helt eller delvis denne metodikken
B: Våre pastorer og teologer tror de har fått ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på…
Argumentet er logisk gyldig, men det blir ikke sant før premissene er sanne, og det er de dessverre ikke. Prinsippene for bibeltolkning som du karikerer (adventistversjonen av den historisk-kritiske metode) er faktisk utformet ved hjelp av noen av våre mest konservative teologer, medlemmer i Adventist Theological Soceity som har gjort det til sin livsoppgave å forsvare profetiens ånds skrifter, 1844, de tre englers budskap og det høye rop. Og de er godkjent av generalkonferensen. (se SDA-uttalelsen om biblestudium her) Dessuten er du selv, Gunnar, en av "våre pastorer".

Ellen G. Whites skrifter reduserer de til en diskusjon om den unge, middelaldrene og eldre EGW, som om Gud ikke har talt.

Denne diskusjonen ble ikke funnet på for å redusere EGW, men for å redde troen på at Gud har talt. For hvordan ellers skal man forklare en del selvmotsigelser mellom det den tidligere og det den eldre EGW faktisk sier?

Og så hopper vi til slutten av artikkelen:

Det som forbauser meg er at liberale teologer både i og utenfor adventistsamfunnet kan få seg til å komme med sterke utfall mot kvalitetsadventisme.

Som sagt. Liberale teologer ute i teologiverdenen er noe helt annet enn "liberale" adventist-teologer. Jeg er forbauset over at du ikke skiller. Og jeg er forbauset over du er forbauset over at liberale teologer utenfor er uenig med deg.

Jeg mistenker også at du kaller alt liberalt som du ikke liker eller forstår.

De som framholder Bibelens klare lære, blir automatisk tillagt dømmende motiver.
Jeg aner virkelig ikke hva du snakker om her Gunnar. Min erfaring er at jo tryggere en person er på det han eller hun tror, jo mindre dømmende trenger den personen å være. Det har ikke nødvendigvis noe med innholdet i teologien å gjøre.

I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de 'konservative'. Jeg har selv fått hard kritikkfor å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.

Hvem er dommeren over "tilstrekkelig grad" her da Gunnar? Er det innleggende i Adventnytt du sikter til eller andre ting du har fått? Kan du ikke ta å offentliggjøre litt mer av kritikken du mener er så hjelpeløs.

Jeg skjønner også at du er frustrert over ”noen” adventister som har sagt noe du er uenig i om profetisk forkynnelse. Men hvorfor legger du skylden på en bibeltolkningsmetode om er formulert av "konservative adventister"? Og hvorfor kan du ikke bare navngi dem du anklager, heller enn å mistenkeliggjøre alle pastorer?

Jeg aner at du legger skylden på en hermeneutikk som eliminerer det overnaturlige. Men du tillegger tilsynelatende denne hermeneutikken mennesker som aldri har brukt den. Og du kan lett oppfattes som om du kaster ut babyen med badevannet.

Og du kommer ikke med noe konstruktivt alternativ. All lesing av tekst er tolkning av tekst. Hvis vi ikke kan bruke den metoden for tolkning Adventistsamfunnet har vedtatt og anbefalt, forventer jeg at du har et bedre forslag. I avsnittet som følger siterer du Luk 8,17 og så sier du: ”Jeg tror Han med det mener….”. Er dette ditt alternativ til den grammatisk-historiske metoden?

Er jeg "utålelig intolerant" nå som ønsker meg en litt høyere standard på kommunikasjonen fra adventistsamfunnets hovedorgan? Eller skal du skrive at dette er nok et "forsøk på å forhindre en åpen og fri debatt om viktige temaer?"

Antakeligvis vil du si at jeg ikke har forstått deg. I så fall har du sikkert rett. Jeg føler ikke at jeg forstår deg. Jeg forstår heller ikke hva du ønsker å oppnå med denne lederen. Jeg håper dette innlegget kan være med å gi en forklaring på hvorfor. Og så ser jeg fram til mange flere spennende meningsutvekslinger når vi møtes i korridorene på Vik! :-D

Bare i tilfelle

2009-12-18T13:48:00.002+01:00

I tilfelle du ikke får julekort av oss i år:

Telio-nor og ned

2009-12-18T00:01:00.005+01:00

Jeg ble oppringt av Telenor IGJEN! Geniene som jobber der hadde oppdaget at jeg ikke hadde fast-telefon hos dem. Jeg hadde også oppdaget det, for på siste regning for bredbånd hadde de lagt på 60 kroner måneden ekstra i gebyr for linjeleie - siden jeg altså ikke har fasttelefon (noe de behendig hadde glemt å opplyse om da de solgte meg bredbånd).

Siden de eier linjene sørger de tydeligvis også for at de kan gi litt bedre båndbredde enn konkurrentene. Jeg ringte dem nemlig alle sammen. Dette er sikkert ikke lov, men av en eller annen grunn får de lov å ture frem.

Nå ja... damen som ringte. Jeg må innrømme jeg var ganske sur: "Dere ringte om akkurat det samme for en måned siden og da fant vi ut at det var 20 kroners forskjell så jeg gadd ikke..."

- Ja, hva jeg betalte nå hos Telio.
- 159 i måneden
Ja, nå skulle hun regne litt på det
- Jo, jeg kunne få både bredbånd og telefoni til 360 kroner.
- Det tror jeg ikke noe på, svarte jeg. For det er det jeg betaler i dag kun for bredbånd siden jeg ikke har fasttelefon, og det burde du vite, siden det er fordi jeg ikke har fastelefon at du ringer meg.
- Ja... vent litt da... ja da skulle det koste 420 kroner.
- Det tror jeg heller ikke noe på
- Jo, og samtalen ble tatt opp for min egen sikkerhet, så jeg hadde bevisene på min side...
- Så jeg skal få bredbånd, linjeleie og bredbåndstelefoni med gratis ringing til hele vesten + australia for 420 kroner.
- Ja
- Helt sikker?
- Ja
- Ok, gratulerer. Hvis det er sant har dere har lyktes i å utkonkurrere Telio
- Ja, nå måtte jeg bare svare ja på en sms jeg skulle innen et kvarter så skulle de ordne alt sammen.

Det gikk 25 minutter, så ringte det en mann.
- Ja, det er fra Telenor her. De skulle bare ha mac-adressen til modemet mitt og hvor det nå stod igjen.
- Jeg fortalte dem det, og jeg fikk igjen løfte om en snarlig SMS
Det gikk 45 minutter - ingen SMS
Så ringte de igjen
- Ja, det er fra Telenor her, og de var klare til å sende meg SMS-en nå. Men det var altså en standard SMS hvor det stod at det kostet 138 kroner, men det var jo 159,- vi var blitt enige om på telefonen.
- Nei, sa jeg . Vi var blitt enige om 60 kroner, og koster det et øre mer, så er dealen off.
- Ja, han skulle sjekke
Han la på!

Og det er nå to uker siden, og jeg har ikke hørt noe mer.

SÅ TELIO ER FREMDELES BILLIGST OG BEST .... In your face - Telenor (som jeg ellers liker og stoler på for å få publisert denne posten.)

Men her er poenget:
Du kan gi meg 300,- kroner og rabatt hos Telio i et helt år i Julegave ved å bestille bredbåndstelefoni på http://telio.no/ og oppgi 22760586 som verdikode :-D innen 20. desember.

God Jul til deg også!

Stor kjærlighet, stor kunst

2009-12-14T14:24:00.004+01:00

Dette bildet gjør meg av en eller annen grunn både stolt og glad. Ikke fordi det er stor kunst, men fordi det ble tegnet i kjærlighet. Ikke fordi han er flink til å tegne, men kanskje mer fordi han likner på sin far også her. Ikke fordi han har en skønn håndskrift (også her sønn av far), men fordi han har skrevet alt riktig uten en eneste speilvendt bokstav.

Men aller gladest ble jeg over at han tegnet meg med et smil etter at den lille umuliusen hadde fått fram det verste i meg hele ettermiddagen. Kjæreste lille hormonfylte, tannfellende, trassige seksåringen min....

Så når han klarer å få frem de følelsene i meg, på overtid, etter 18 strenge befalinger og timesvis etter at han skulle ha sovet, må man vel kanskje kalle det stor kunst likevel.

Kort men fattet

2009-11-26T12:04:00.002+01:00

Harald - nå også på twitter. Har ikke satt meg helt inn i denne twittringa ennå, men jeg ble lurt på i går. I farten fant jeg ikke på noe bedre enn å kalle meg Harald71. Er jo 71 modell... Og så slipper folk å huske etternavnet mitt... Hvis du også er på twitter får du sende meg et tips. Jeg blir gjerne en følger eller hva det nå heter!

Råstolt

2009-11-13T21:06:00.003+01:00

I dag viste Håkon oss at han hadde knekt lesekoden. Skrive har han jo kunnet en stund, men han viste oss også at han kunne skrive "Bokhandlerbutik".

Meget stolt Pappa

Hvordan bedrive teologi

2009-09-29T09:26:00.008+02:00

Harald blogger fra Newbold

Steve Currow har avløst Daniel Duda. Nå skal vi bedrive teoloi...

Hvis vi skulle utvikle en teologi om menigheten fra grunnen av, hvordan ville vi gjøre det?

1. Ordstudier - studere hvordan ordet ekklesia er brukt

2. Studere metaforene for menighet: kropp, tempel, hær, vingård, prester, nasjon, Guds folk, brud, familie, saueflokk... det finnes over 90 bilder på menigheten

3. Lese historien i Apostlenes gjerninger og i de andre skriftene i Det nye testamentet.

Menigheten i Efesos er unik i NT, fordi vi kan studere den samme menigheten over en periode på 60 år og se hvordan den utvikler seg. Paulus var også nesten 3 år i denne menigheten og fikk med seg mer enn oppstarten.

4. Efeserbrevet er også det brevet i NT som er mest opptatt av å presentere en helhetlig visjon av menighet, men brevet har også den mest utviklede kristologien. Ingen tilfeldighet.

Gudskapte barrierer for tro

2009-09-25T11:41:00.004+02:00

Gud har skapt barrierer i vårt sinn, så vi ikke skal tro hva som helst.

Gud vil at vi skal ledes av forståelse og innsikt. Ikke av enhver som sier - følg meg!

Men disse barrierene virker også mot Gud! Og det er bra at det er sånn. Gud vil at vi skal stille spørsmål ved ham. Han ønsker å bli forstått. Gud inviterer oss til å bruke hodet. Bibelen er full av mennesker som stiller spørsmål ved Gud. Gud vil ikke at vi skal følge ham blindt.

Og det vi har studert denne uken viser oss hvordan vi kan bruke Bibelen til å nærme oss en forståelse av Gud og bli ledet av ham.

Eksempel:

Abraham - de troendes far - lyver om sin kone for å redde sitt eget skinn... Men dette må du lese deskriptivt. Dette var en mann Gud valgte å bruke, på tross av hans vaklende moral og vaklende forhold til Gud. Ja, faktisk er det denne mannen som blir kalt de troendes far....

Det forteller oss noe om Gud.

Ikke rør!

2009-09-25T11:30:00.006+02:00

1 Kor 7,1 sier: Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.

Hvor mange av foreldrene deres hadde studert teologi?

Og likevel visste de instinktivt at dette var deskriptivt og ikke forpliktende, ellers ville dere ikke vært her i dag!

Så kanskje det ikke er så vanskelig. Vi skjønner at dette handler om hva Paulus mente. Og Paulus sier jo selv at dette er noe han mener.

Men Paulus fulgte opp med å si at han også hadde den Hellige ånd og autoritet. Så for korinterne var dette ikke bare deskriptivt men også preskritivt.

NB:

Og slik er det også med med spørsmålet Bibelsk Teologi stiller om forfatternes tro og mening: I den grad våre omstendigheter overlapper med forfatterens er det forfatteren mener også forpliktende for oss i dag.

Overraskelse

2009-09-25T11:13:00.004+02:00

Exegese er deskriptiv(beskrivende) - beskriver hva som var. Hva forfatteren prøvde å si der og da.

BT er deskriptiv - beskriver forfatterens verden og meninger der og da.

ST er preskriptiv (forpliktende) - setter ord på hva som bør være. Hva vi oppfatter som Guds vilje i dag.

Og de fleste tenker motsatt. Matteus (bibelteksten) er forpliktende og hva jeg kommer fram til er ikke.

Men spørsmålene vi stiller avgjør svaret.

Og når vi vet hva vi tror er Guds vilje er det viktig at vi gjør det (Joh 7:17). Hvis vi ikke følger Guds ledelse vil vi gå oss bort. Det betyr ikke at vi ikke går feil og roter oss bort av og til, men hvis vi ikke følger Guds ledelse kommer vi ingen steder. Det er verre å ikke gjøre det vi forstår som Guds vilje. For da vil han lede deg igjen i morgen og i overimorgen og du vil lære og vokse. Og det er viktige enn å prestere.

"But I am not going into preaching today."

To late, Daniel... but thank you!

1 Korinter 11

2009-09-25T11:01:00.004+02:00

i 1 Korinterbrev 11 står det at kvinnene må dekke til håret når de ber eller taler profetisk.

Prinsipp eller anvendelse?

Hvordan vet du det?

Er det noe ved kvinnens natur som krever tildekking, eller er det noe med stedet han skrev til?

Korint hadde to havner. Sjømenn er ikke kjent for god moral. Mange prostituerte. Så hvordan avertere sine tjenester? De prostituerte klippet håret kort. Hvis en bror kom i kirken og så en dame med kort hår, ville han begynne å lure. Hvor var hun i går? Hva drev hun med.

Prinsippet: Ikke skap unødige hindringer i veien for forkynnelsen av ordet.

Så dekk til håret. Alle er velkommen i Guds rike, men la oss ikke skape hindringer for forkynnelsen av ordet.

(Legg merke til at Paulus på slutten av argumentet sier at håret i seg selv er sløret)

Men paulus argumenterer ut fra sin kultur: Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære?

Nei, Paulus - det var romersk kultur som lærte dette. I andre kulturer har det vært motsatt. Men alle i forsamlingen ville si: "Ja, sånn er det. "

Spørsmålet om hvorfor Paulus argumenterte som han gjorde, er også viktig for å forstå prinsippet bak.

Hvordan ærer vi skaperen best i dag?

2009-09-25T10:56:00.003+02:00

Ta vare på skaperverket

Resirkulering av søppel

Spise mer vegetarisk (40% av drivhusgassene kommer fra kjøttproduksjon)

Reise minst mulig med fly

Bruke minst mulig energi

Kjøpe mest mulig lokalt

Kjøpe fair trade

Kjøpe mindre forurensende biler

Duda: "Du kan ikke bekjenne tro på Gud som skape himmel og jord, havet og vannkildene og ikke resirklere. Jeg mener det! Det står i Åpenbaringsboken at Gud skal ødelegge dem som ødelegger jorda."

Prinsippet om å uttrykke tro på Gud

2009-09-25T10:53:00.005+02:00

3 Mos 11 handler om lovlig og ikke lovlig mat: Igjen bruker bibelen skaperspråk. I skapelsesfortellingen skaper Gud ved å skille mørke fra lys, dag fra natt, himmel fra jord, vann fra tørt land osv.

I 3 Mos 11 er det samme språket. Gud skiller igjen. Det handler om Guds autoritet som skaper til å si hva som er godt å spise og ikke godt. Så maten var en måte å bekjenne Gud som skaper på.

Anvendelse eller prinsipp 2?

2009-09-25T10:43:00.005+02:00

I 1 Korinterbrev 8 sier Paulus at det er greit å spise kjøtt ofret til avgudene. Men at det er et problem for de som fremedeles har sterke assosiasjoner til sitt gamle liv når de gjør det.

Prinsippet bak:

Ved å spise det blåser vi av tanken om at avgudene finnes. Det er en måte å bekjenne Gud som den eneste Gud. Å ikke spise det blir å anerkjenne at avgudene finnes.

Så det som ikke var greit for Daniel, det var greit for Paulus. Fordi prinsippet var å proklamere Gud som Gud.

Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp. 2 Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde. 3 Men den som elsker Gud, er kjent av ham. 4 Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.

6 Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til, fordi den er svak. 8 Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være. 9 Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall! 10 Om noen ser at du som har denne kunnskapen, ligger til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hans, svak som den er, liksom bli oppbygd slik at han spiser offerkjøtt? 11 Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. 12 Når dere synder mot deres søsken på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. 13 Dersom mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.

Anvendelse eller prinsipp?

2009-09-25T10:38:00.005+02:00

I Daniel kapittel 1 vil ikke Daniel spise kongens mat. Er dette anvendelse eller prinsipp? Og hvordan kan vi vite at svarte på det spørsmålet er sunt. Senere i boka (kapittel 9) fastet han fra kjøtt, hvilket betyr at han ikke fortsatte å spise bare grønnsaker.

Dette er helt klart anvendelse og ikke prinsipp. Vi vet det fra sammenhengen og språket. Språket er fra skapelsesberetningen hvor Nebukadnesar gjør seg selv til Gud ved å gi dem nye navn og bestemmer hva de skal spise nemlig maten til nye guder.

Så hva er prinsippet bak?

Daniel ved sine handlinger sier: "Jeg vil bekjenne min tro på himmelens Gud som skaper av himmel og jord". Han nekter å anerkjenne Nebukadnesars krav til å være deres Gud.

Menighet og Misjon

2009-09-25T10:35:00.003+02:00

Lang debatt i klassen om kulturspesifikke menigheter. Noen reagergte på at Duda mente at kristne godt kunne segregere seg i kulturspesifikke menigheter.

Duda svarte at hvis de eksisterer ut fra misjonale hensyn er det flott. Hvis de blir til fordi vi ikke kan tilbe sammen på tvers av rase, kultur og tradisjon er det ille. Duda utfordrer oss til å vite hva vi gjør og hvorfor. "I believe in miracles but not in magic!"

Viktige spørsmål

2009-09-25T09:57:00.012+02:00

1. Hva prøvde forfatteren å si til sitt publikum? (Exegese)

(GALT SPØRSMÅL: Hva prøver forfatteren å si til oss - han visste ikke om oss. Først når vi forstår hva forfatteren sa til sitt publikum kan vi gå videre). Dette hjelper oss å finne de evige prinsippene i teksten.

2. Hvorfor sa han det slik han sa det? (Biblical Theology)

Hvordan så forfatterens verden og forståelse ut? Hjelper oss å finne de evige prinsippene ut av teksten.

3. Prinsipp eller anvendelse? (Systematic Theology)

Presenterer bibelteksten et universalt prinsipp, eller presenterer den en lokal og tidsbestemt anvendelse av et prinsipp. Et helt avgjørende spørsmål.

Wise sentence of today (Duda har en hver dag ;-D): You cannot apply and application.

Dagens visdomsord forsøkt oversatt: Du kan ikke anvende en anvendelse. Du kan bare anvende et prinsipp.

Anvendelsen vil alltid være lokal, tids- og kulturbetinget.

Haralds meget banale eksempel: Mosebøkene befalte israelittene å gå utenfor leiren med en pinne og grave et hull når de måtte på do. Dette er anvendelse av et veldig bra prinsipp, ikke prinsippet selv. Moderne toiletter tar hånd om dette prinsippet helt flott i Jerusalem i dag.

Tom Angelsens litt bedre (og ikke akkurat avklarende) eksempel: I Statskirkens debatt om homofilt samliv var komiteen på 19 for noen år siden enige om at Bibelen ikke sa noe direkte om monogame varige forhold mellom to likeverdige voksne av samme kjønn. Men halve gruppen konkluderte med at Bibelens negative uttalelser om homofil likevel gav grunn til å forby homofilt samliv, mens de andre med knapt flertall sa at dette var et perifert tema Bibelen er stille om og ikke avgjørende for kirkens enhet.

Her er man enig om Eksegese og om Biblical Theology (hva heter dette på norsk da), men ikke om hva som er prinsippene som skal gjelde i dag (systematisk teologi). Så selv med sunne metoder er vi ikke garantert enhet.

Dataen svikter

2009-09-25T09:57:00.002+02:00

Datamaskinen min tuller. Hardware-tull. Kommer det ikke mer er det derfor. Jeg håper på et mirakel....

Vel ikke akkurat

2009-09-25T09:53:00.004+02:00

Harald blogger fra Newbold

Roy skriver i sitt n'te brev til menigheten Cornelius at jeg skiver brev til dem fra England. Det er ikke helt korrekt. Men jeg blogger fra intro-kurset til mastergraden i Teologi, fordi dette også er introduksjonen til hvordan man forholder seg til Bibelen på en sunn måte. Du er velkommen til å følge med. :-D

Hvorfor det er viktig

2009-09-24T10:53:00.006+02:00

Harald blogger fra Newbold College

Repetisjon skal være all lærings mor, og Daniel Duda er god på akkurat det:

Kurset heter: Biblical Theology of Church, Ministry and Mission.

Church = Hvem vi er
Mission = Hvorfor vi er
Ministry = Hvordan

Hvordan vil ikke bli effektivt hvis vi ikke vet hvem og hvorfor vi er. Og rollen til teologien er å informere oss om dette.

Men dette det blir bare gudommelig om teologien er bibelsk. Og det er derfor det er så viktig å bli bevisst på hvordan vi forholder oss til bibelen gjennom tre grunnleggende tilnærminger:

Exegese: Hva mente forfatteren å si?

"Biblical Theology": Hva trodde forfatteren og hvorfor skrev han som han gjorde?

Systematisk Teologi: Hva skal vi tro og gjøre i dag i lys av de to foregående?

Flere faktorer er avgjørende:
Språk:
Exegese og Bibelsk Teologi handler om å forstå Bibelens språk
Systematisk Teologi handler om å uttrykke Guds vilje i vårt språk

Hovedkilder:
Exegese handler primært om å studere og forstå bibel-tekster og -avsnitt i sin tekstuelle og kulturelle sammenheng.

Bibelsk teologi handler primært om å studere bøkene forfatterne skrev og forstå dem i sin tekstuelle og kulturelle sammenheng.

Systematisk Teolgi handler om å tolke Bibelen inn i vår tid, og krever derfor i tillegg til en forståelse av Bibelen, også forståelse av historie, sosiologi, psykologi, vitenskap og filosofi

Hovedfokus:
Exegese: bibelske tekster/avsnitt
BT: Bibelske bøker/tema
ST: Tema/Linjer

Resultat:
Eksegese: Det forfatteren ønsket å si til sitt publikum forandrer seg ikke over tid. Teksten sier det forfatteren ønsket å si, ikke det du ønsker å se der. MEN: Vår forståelse av det vil være i konstant forandring. For exegese er å lese teksten på en slik måte at Gud får muligheten til å korrigere våre oppfatninger. En av grunnene til at ulike exegeter får forskjellig resultat er fordi vi kommer til teksten med ulik forståelseshorisont (forutsetninger for å forstå). For å nærme oss hverandre må vi gjennom studium av ordene i sin originale sammenheng og setting søke å i stedet nærme oss forfatterens intensjon.

Eksempler:
Matt 1:25 25 Men han [Josef] levde ikke sammen med henne [Maria - Jesu mor] før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus

Det er ikke noe eksempel fra NT på at det greske ordet bak "før" har betydningen "både før og etter". Men det er det den Romersk katolske kirke lærer - at Maria forble en jomfru resten av livet. Hvorfor tolker den Romersk Katolske kirke denne teksten annerledes? På hvilket grunnlag? Hvordan forsvarer de sin exegese og sin tolkning? Med hvilken forutantakelser kommer de til teksten? Hvordan kan vi nærme oss hverandre?

---

I vestlig kristenhet er kroppslige synder de verste. Verre en syndene i sinnet? Hvorfor er det slik? På grunn av intensjonen til de bibelske forfatterne? Eller er det fordi vi i vår tilnærming til bibelen er styrt av gresk (og middelaldersk katolsk) dualisme hvor kropp var sktittent og negativt og ånd rent og positivt.

---

Bibelen inneholder to måter å forholde seg til alkohol på: Totalavhold og moderat bruk. Vi kan mene at den første modellen er bedre enn den andre, men du kan ikke si: "Bibelens forfattere lærer totalavhold." Forfatterne sier det de sier, ikke det noen vil de skal si. Men dette utelukker ikke at totalavhold kan være "Guds vilje for oss". Men den konklusjonen er i så tilfelle ikke eksegetisk, men systematisk teologisk basert på en kombinasjon av bibelske prinsipper og et studie av vår kultur.

ST: Resultat av spørsmål: "Hva er Guds vilje for oss nå?" Dette vil forandre seg fordi spørsmålene, kulturen, vitenskapen, forståelsen av bibelen - alt vil endres.

I 2 Mos 3,5 møter Moses Gud og tar av seg skoene. Hvorfor tar ikke vi av oss skoene i kirka? Tror vi ikke at vi møter Gud? Vi viser respekt på andre måter. Taleren tar av seg hatten/lua. I pakistan tar vi fremdeles av oss skoene.

Et problem bare for oss

2009-09-23T12:28:00.004+02:00

Live blog fra klasserommet

Nok et eksempel på Exegese: Hva prøver forfatteren å si til sitt publikum?

Matt 12:40: For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.

For oss betyr det at Jesus skulle ligge i graven i minst 72 timer. Det er et problem siden han døde på fredag og stod opp på søndag (to netter og en dag). Mange mener derfor at han døde på onsdag. Mange web-sider på nettet vil forklare hvordan man kan få det til.

Men når man vet at Matteus ikke skrev for oss, men for jødene i det første århundret, blir spørsmålet heller hvordan de tenkte om tid. Og her viser det seg at de brukte noe som heter inlusiv tidregning, hvor deler blir regnet som hele. Hvis et barn ble født 31.12.2003 og døde 1.1.2005 ville det på gravsteinen vår stå at barnet ble 1 år. Men ikke i palestina i det første århundret. Der ville det stått tre år. For barnet hadde levd i 2003, 2004 og i 2005. Dette forklarer hvorfor Herodes i Matteusevangeliet ville drepe guttebarn i Betlehem 2 år eller yngre. Det var ikke så lenge siden årskiftet og han ville sikre seg.

Så når Jesus lå i graven deler av fredag, lørdag og søndag, var "tre dager og tre netter" en helt kurrant måte å si det på.

Et annet eksempel for de spesielt interesserte :
Dan 1,1 sier I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babylonia, til Jerusalem og kringsatte byen.

Men Jer 25:1 sier: Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia.

Så hvordan kunne Nebukadnesar være konge alt i Jojakims tredje år (Daniel) hvis Jojakims fjerde år varNebukadnesars første (Jeremia)?

Igjen er løsningen enkel. Jojakims trejde år var det samme som hans fjerde alt etter hvordan man tellte. Jødene (Jeremia) regnet og inkluderte hele tiltredelsesåret til Jojakim som det første året hans (selv om han bare hadde vært konge i noen måneder dette året). I Babylon (Daniel) tellte de hans første hele år, som det først. Så i følge Jeremia blir Nebukadnesar konge i Jojakims fjerde år, og ifølge Daniel i Jojakims tredje år.

---

Og derfor er det ikke lenger noe problem at Jesus ikke lå 72 timer i graven. Exegese har reddet oss fra forhastede konklusjoner.

Eksempler

2009-09-23T10:39:00.003+02:00

Live blog fra klasserommet

"Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til" (Matt 5:32)
Hva er det naturlige spørsmålet her? Hva hvar intensjonen til forfatteren? Altså exegese. Senere i evangeliet blir Jesus slått i ansiktet. Hva gjør han? Han vender ikke det annet kinn. Han snakker om det som skjedde, stiller spørsmål, inviterer til diaolg. Hvorfor blir man agressiv? Ut av frykt. Å vende det annet kinn kan bety: Jeg kommer ikke til å stikke av fra dette. Jeg kommer ikke til å slå igjen. Jeg kommer til å bli og jeg ønsker å løse problemene mellom oss.

"Who is the image of the invisible God, the firstborn of every creature" (Col 1:15)
Hva er det naturlige spørsmålet her? Trodde Paulus at Jesus var skapt? Biblical Theology.

"Burde kristne slutte å røyke?
Hvordan vil du svare på dette? Med en bibeltekst? Før Columbus var det ingen i den kristne verden som røyket. Bibelen sier ingenting om det? Dette er et spørsmål for Systematisk Teologi som stiller spørsmålet: Hva burde vi gjøre?

Quiz: I hvilken disiplin besvarer det første spørsmålet som kommer ut av denne teksten:
"Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt." (Joh 20:23)

Hyrder eller rikmenn?

2009-09-23T09:46:00.006+02:00

Live blog fra klasserommet:

Her er en quiz: I hvilket evangelium kommer hyrdene på besøk for å hylle den nyfødte Jesus?

Hvis du ikke umiddelbart vet svaret er du i godt selskap.

Men hvis du vet forskjellen på evangeliene og agendaen til forfatterne blir det lett. Matteus skrev for jødene og presenterte Jesus som dere etterlengtede konge. I Matteusevangeliet blir Jesus besøkt av rike vismenn fra øst.

Lukas skrev fra en annen setting der hiearkiet i samfunnet skulle utfordres av Guds rike. Han selv som doktor som håndterte syke mennesker befant seg på bunnen av rangstigen. I hans evangelium er de gode nyhetene at kong Jesus kommer til de på bakerste benk. Og hvem er de første som forstår at en frelser er født i Betlehem? Hyrdene (som også befant seg nederst på rangstigen).

Dette er et eksempel på disiplinen Biblical Theology. Det handler om å gå ut over det enkelte avsnittet til den verden forfatteren levde i for å forstå hvorfor han skrev som han skrev.

Gud og hvermannsen

2009-09-22T18:20:00.006+02:00

Live blog fra begynnerkurset til mastergraden

Luther skal ha sagt at den kristne er som den fulle bonden på eselet som sjanglet fra en side av veien til den andre. Det eneste man kunne være sikker på var at han ville falle av. Men om han ville falle i grøften på høyre side eller på venstre side var det ikke så lett å spå om.

Når Gud åpenbarer seg selv gjør han det gjennom mennesker.
Bibelen har derfor et menneskelig element som er tids og kulturbetinget.
Men Bibelen har også et guddommelig element som er evig relevant.

Og det er en spenning mellom disse to elementene som ikke er enkel å forholde seg til. Overdriver vi det menneskelige elementet blir alt bortforklart som kulturelt betinget og ingen ting blir igjen. Overdriver vi det guddommelige elementet blir bibelen lett et hellig horoskop. Du kan slå opp bibelen tilfeldig og ta en hvilken som helst tekst ut av sin sammenheng og se det som Guds ord til deg i dag.

Og det er ingen enkle svar på hvordan vi navigerer (sjangler?) mellom de to eller hvordan vi unngår grøftene.

Kan vi ta Davids bønn etter en krise i år 1000 f. Kr (f. eks. salme 40) og anvende den på en kreftpasient i 2009? Og utfra hvilke kritererier gjør vi det? Er vi bevisst hvordan vi anvender Bibelen?

"Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel." står det i Ordspråkene 22,6 og mange siterer dette som et løfte fra Gud. Men det er ikke et løfte. Det kommer til oss i genren ordspråk som er tommelfingerregler: "Hvis alt annet er likt, så er dette det som som oftest skjer." Hvis dette var en guddommelig lov eller et løfte ville det gjøre Gud til en dårlig far, siden åpenbaringen forteller at 1/3 av englene forlot ham. Folk har fri vilje... men det er fremdeles lurt å lære barna den rette veien!

Så vi sjangler videre, som den fulle bonden på eselet. Og miraklet er at Gud fremdeles taler til oss gjennom Bibelen.

Tre spørsmål - tre svar

2009-09-22T18:10:00.006+02:00

Live blog fra klasserommmet på Newbold collge

Det er (i følge Daniel Duda) grovt sett tre hovedtilnærminger til Bibelen:

1. Exegese: Hva ønsker forfatteren og si? Hva var intensjonen til forfatteren?
a. Hva sier teksten? Dette handler i stor grad om å gå til grunnteksten og ordbøkene og vurdere oversettingene for å se hvilke assosiasjoner ordene og setningskonstruksjoenen han brukte hadde da han skrev.
b. Hva prøvde forfatteren å si til sitt publikum?
Typisk bibelstudiespørsmål er: "Og hva er det Jeremia prøver å si oss!" Det korrekte svaret er: Ingenting. Jeremia hadde ingen forestilling om oss. Han snakket til sitt publikum og vi drar nytte av det. Men først må vi vite hva han prøvde å formidle der og da.

2. Bibelsk teologi
Går utover teksten og fokuserer på forfatteren og hans verden: Hva trodde forfatteren

3. Systematisk teologi
Hva skal jeg tro/gjøre?

Disse tre spørsmålene bygger på hverandre og vil gi forskjellige men like nyttige svar.

Mer om 2 og 3 i morgen regner jeg med.

Etter man har møtt Gud

2009-09-22T10:28:00.012+02:00

Live blog fra klasserommet

Duda systematiserer mening med menighet:
Tilbedelse - Alle som møter Gud i Bibelen faller ned i tilbedelse, beundring, ærefrykt, glede, forundring, avmakt.
Disippelskap - Når man møter Jesus som Herre er det naturlige resultatet at man følger ham som en disippel.
Fellesskap - Det første og viktigste Jesus lærer oss disipler er fellesskap med Far og med Ånden og fellesskap med hverandre.
Tjeneste - Jesus kaller oss som et fellesskap til å tjene og lege de fattige og trengende.
Forvaltning - For å kunne tjene er det avgjørende at vi forvalter våre ressurser så de kommer de trengende til gode.
Evangelisering - Det naturlige resultat av de ovenforstående. Menigheten blir gode nyheter, like mye som de forteller dem.
Misjon: Multiplikasjon av alt ovenfor.

Glasnost

2009-09-22T10:00:00.005+02:00

Live blog fra klasserommet

Daniel Duda fortalte nettopp hvordan han i Tjekkoslovakia i 1987 hørte Gorbatsjov bli intervjuet på TV. Han ble spurt om han kunne snakke åpent om det han tenkte og problemene han så. Han svarte: "Blant kameratene kan vi snakke om hva vi vil, og vi vil ikke lyve for hverandre." Duda lurer på om menigheten han tilhører noen gang har kommet like langt.

Lover godt

2009-09-21T12:17:00.011+02:00

Live blog fra klasserommet

Første forelsning er over, og Duda leverte han. Det viser seg at kurset vi tar nå er begynnerkurset til hele mastergraden jeg startet på for fire år siden. Kjekt å få med seg det og. I dag var introduksjonen som handlet om hvordan vi tenker teologisk. Her er et meget mangelfullt referat.

Tradisjonelt er det tre kilder til svar på de store spørsmålene i livet:
1. Fornuften
2. Erfaringen
Og dersom det er en skaper:
3. Åpenbaring (informasjon fra skaperen om meningen med skaperverket)

Å tenke teologisk:

1. "Bibliologi": Hvordan åpenbaringen kom til oss, hvordan den ble det den ble. Utvalg av skrifter, autoritet, tolkning. Dette blir avgjørende for videre tenkning rundt hva Bibelen sier om de følgende temaer som henger sammen som en kjede og som en fortelling.

2. Teologi (om Gud): Guds hensikt med Bibelen – å åpenbare seg selv - at vi skal kjenne Gud.
3. Antropologi (om mennesket): Skapt i Guds bilde til relasjoner med Gud og hverandre
4. Hamartologi (om synd): Hvordan relasjonene med Gud og hverandre ble ødelagt. (Apropo: Skapelsesfortelling nr. 1 (1 Mos 1,1-2,4) forteller hvordan vi ble skapt til å ha et forhold til Gud (ender med sabbat og Guds velsignelse). Skapelsesfortelling 2 (1 Mos 2,4 ff) forteller hvordan vi ble skapt til å ha fellesskap med andre mennesker. Neste kapittel forteller hvordan begge disse forholdene gikk i stykker).
5. Kristologi (om Jesus): Hvem Jesus var: Guds sønn. Både Gud og menneske.
6. Soteriologi (om frelsen): Hva Jesus kom for å gjøre: Åpenbare Far, ta bort synd og gjenopprette relasjonene med Gud og hverandre slik de var ment å være.
7. Ekklesiologi (om menigheten): Hva skjer når relasjonene heles, og et nytt fellesskap dannes. Hvordan menigheten var ment å se ut.
8. Eskatologi (om de siste ting): Om målet med det hele.

Det lovende her er at han landet på at hele hensikten med frelsen var å sende oss inn i et fellesskap med gjenopprettede relasjoner (menigheten). Sjekk ellers innlegget om hverandring litt lennger nede på siden for å se hvilken baggasje jeg kommer med...)

Også Duda!

2009-09-21T09:23:00.004+02:00

Live blog fra klasserommet

Er på Newbold for å lære om Biblical Theology of Church and Mission. På tide etter nesten ti år som pastor. Problemet er jo at jeg det siste året har lest en haug med bøker som har rotet det skikkelig til oppi hodet mitt, når det gjelder nettopp dette temaet. Nå er jeg kjempe spent på om lærerne på Newbold kan bringe litt klarhet i saken. Som vanlig er jeg skeptisk i forkant. Har de i det hele tatt satt seg inn i de nye forslagene til tolkning av NT som ser i tekstene organisk, realsjonsbasert menighetsliv mer enn hirarkiske posisjonsbaserte strukturer.

Samtidig har jeg blitt konsekvent begeistret for alt jeg har fått her på Newbold College de siste årene, og Daniel Duda som skal undervise har jeg også store forventninger til, så nå sitter jeg spent og venter på at det skal begynne om ett minutt.

Grete is the answer...

2009-08-24T09:51:00.005+02:00

Jeg følte med en gang jeg fortalte om det i kamerat-gjengen at dette ikke akkurat ble sett på som en macho-ting å gjøre. ”Men det er tross alt en gruppe for bare gutter,” forsikret jeg, uten at det hjalp nevneverdig på entusiasmen. Reaksjonen fra jentevenner var en helt annen. ”Så kult”, ”utrolig tøfft”, osv. Det fikk ikke hjelpe at gutta sviktet. Ikke bare hadde jeg betalt nærmere 2000 spenn… jeg hadde begynt å bli en troende.

Nå, 18 kilo senere, er interessen fra gutta litt større, selv om skepsisen fremdeles er der. Grete Roede høres uvergelig feminint ut. (Jeg er ikke overbevist om det hadde hjulpet så mye om det for eksempel hadde hett Gunnar Rønningen.) Sannheten er at jeg har fått et helt nytt liv. Jeg kan løpe i en time uten å bli sliten. Har jeg tid, går eller sykler jeg heller enn å kjøre bil. En tur på loftet får det ikke til å svartne for meg. Jeg kan knyte skolissene uten å holde pusten, og lene meg over sykkelstyret uten å føle at magen er i veien. Det beste er at jeg har mye mer energi, og så gjør det ikke noe at det er litt mer ok å se seg i speilet.

Så hva er hemmeligheten til Grete? Kort fortalt er oppskriften slik: Betal kursavgiften og gjør nøyaktig som de sier. Jo nøyere du følger opplegget jo bedre virker det. De har forsket på dette i 30 år, og vet hva de snakker om. Og det geniale er at man ikke går rundt og er sulten. Tvert i mot skal man spise og drikke nesten hele tiden – fem ganger om dagen pluss tre frukter og 10 glass vann. Faktisk er det viktig å spise nok, ellers tror kroppen det er hungersnød og skrur av hele forbrenningen. Plutselig skjønner jeg hvorfor alle tidligere forsøk har feilet så grundig.

Ellers tror jeg hemmeligheten til suksessen ligger i disse punktene:

1. Jeg er ikke alene – vi er en gjeng som skal samme vei!
2. Utgangspunktet for valgene mine er konkret, tillitsvekkende kunnskap, informasjon og forståelse.
3. Jeg legger en langtidsplan. Det er ikke snakk om et skippertak og jeg har det ikke travelt. Målet ligger langt fram i tid.
4. Hovedmålet er delt opp i helt overkommelige konkrete daglige delmål som ikke krever de store umulige offer.
5. Jeg får tilgang til alle hjelpemidler og all informasjon jeg trenger for å lykkes.
6. De første ukene av mitt nye liv overrasker positivt på alle måter, gir mestringsfølelse og motivasjon til å fortsette.
7. Jeg får en ukentlig virkelighetssjekk med veiing, veiledning fra en som har gått samme veien før meg samt oppmuntring fra mine medvandrere.
8. Jeg får hjelp til systematisk å fokusere på det positive og på løsninger.
9. Å feile, stagnere, sprekke eller til og med gå litt opp igjen er ingen big deal, men tvert imot helt normalt! Skyld og skam er aldri en del av motivasjonen. Vi ser alltid fremover.
10. Det jeg lærer blir til nye vaner og etter hvert en ny livsstil jeg kan følge resten av livet uten at det senker livskvaliteten, men heller øker den.

Og så gjør det ikke noe at du spiser helt vanlig mat og ikke spesiell kur-mat.

Kan anbefales. Verd hver krone. http://kursv2.greteroede.no/

Klar for hverandring?

2009-05-25T13:13:00.007+02:00

Det mest rystende

Det mest rystende ved denne boken er kanskje at hvis den er sann må jeg få meg en ny jobb. Betalte pastorer er nemlig en eneste stor selvmotsigelse, ifølge forfatteren:

The clergy profession is fundamentally self-defeating. Its stated purpose is to nurture spiritual maturity in the church - a valuable goal. In actuality, however, it accomplishes the opposite by nurturing a permanent dependence of the laity on the clergy. Clergy become to their congreagations like parents whose children never grow up, like therapists whose clients never become healed, like teachers whose students never graduate.

The existence of a full-time, professional minister makes it too easy for church members not to take responsibility for the on-going life of the church. (side 163)

Jeg vet ikke hvem som burde bli mest provosert av å lese slikt, pastorer eller andre.

Men her er visjonen:

It's the believing community that is called to carry out pastoral functions. To be more specific, all the Christians in a local assembly are called to:

* be devoted to one another (Rom. 12,:10)

* honor one another (Rom. 12:10)

* live in harmony with one another (Rom. 12:16; 1 Peter 3:8)

* love one another (Rom. 13:8; 1 Thess. 4:9; 1 Peter 1:22; 1 John 3:11

* edify one another (Rom. 14:19; 1 Thess. 5:11b)

* accept one another (Rom. 15:7)

* instruct one another (Rom 15:7)

* greet one another (Rom. 16:16)

* agree with one another (1 Cor. 1:10)

* discipline fallen member (1 Cor. 5:3-5; 6:1-6)

* organize the church's affairs (1 Cor. 11:33-34; 14:39-40; 16:2-3)

* care for one another (1 Cor. 12:25)

* prophesy one by one (1 Cor. 14:31)

* abound in the work of the Lord (1 Cor. 15:58)

* serve one another (Gal. 5:13)

* bear one another's burdens (Gal. 6:2)

* bear with one another (Eph. 4:2)

* be kind and comapssionate to one another (Eph. 4:32)

* speak to on another with psalms, hymns, and spirituale songs (Eph. 5:19)

* submit to one another (Eph. 5:21)

* forgive one another (Col. 3:13)

* teach one another (Col. 3:16)

* admonish one another (COl. 3:16)

* encourage one another (1 Thess. 5:11)

* warn the unruly (1 Thess. 5:14)

* comfort the feeble (1 Thess 5:14)

* support the weak (1 Thess. 5:14)

* exhort one another (Heb. 3:13; 10:25)

* incite one another to love and good works (Heb. 10:24)

* pray for one another (James 5:16)

* confess sins to one another (James 5:16)

* offer hospitality to one another (1 Peter 4:9)

* be humble toward one another (1 Peter 5:5)

* fellowship with one another (1 John 1:7)

Og ifølge denne boka er det er altså jeg i kraft av min lønning som står i veien for alt denne hverandringen.

"Angry Knight"

2009-05-19T11:01:00.004+02:00

Knight har imponert meg tidligere. Denne gangen ble jeg så skuffet at jeg la ut et temmelig engasjert review på Amazon.

Boka handler ellers om at hvis adventistene slutter å tro at de har et oppdrag rett ut fra Åpenbaringen 10-14, så kan de like gjerne pakke sammen. På den annen side... hvis de ikke fokuserer mer på Jesus og nåden kan de også bare pakke sammen.

Knight sier det er hans viktigste bok. Jeg mener det er hans dårligste.

"Anonym" Avslørt av søvnproblemer

2009-05-18T11:51:00.004+02:00

Jeg leser "Klassekamerater" her. Politisk satire - veldig bra. Jeg har ikke lest Kongepudler og Kindereggeffekten og ikke engasjert meg i hvem som står bak. Men allerede etter et par sider "visste" jeg det.

Jeg bruker et radioprogram til innsovning. Det er så morsomt at det ikke gjør noe om jeg ikke sovner, og det får meg ironisk nok til å slappe av så mye at jeg sovner. Selv før radioprogrammet kom som podcast, tok jeg det opp og spillte når jeg ikke fikk sove.

Jeg er antakeligvis en av de som har hørt mest på "Hallo i Uken" i dette landet de siste tre årene. Faktisk er det mange ting i politikken jeg kun har fulgt med på gjennom dette programmet.

Og jeg kan si med 99 % sikkerhet at hjernen(e) bak "Hallo i Uken" også er hjernen(e) bak "Klassekamerater". Mest sannsynlig Are Kalvå selv. Muligens hele teamet. Kanskje en av de andre på teamet. Og kanskje med hjelp av en annen journalist. Og siden de slutter til våren, passer det godt med at triologien fullføres.

Naturligvis er det en hake ved argumentet at Kalvø vanligvis skriver enda morsommere enn i denne boka. Men så er dette også en litt annen sjanger og atpåtil på bokmål og halve poenget er å forbli anonym. Overlappet mellom Hallo i Uken og denne boka er i hvert fall svært stort.

Det er sikkert mange som har gjettet dette for lengst. Men vær så god. Opplysningen er gratis!

Boken

2009-05-04T15:55:00.004+02:00

Jeg kommer til å regne livet mitt i før og etter denne boken. Ikke nødvendigvis for sitatet nedenfor, men for ganske mange andre grunner. Og det fine er at den ligger gratis på nettet her. Men det kan også anbefales å kjøpe en bok man kan streke i.

Her er et lite utdrag til fra side 90 i pdf-versjonen:

"I know Jesus loved us enough to die for us, but wasn’t it God who put him through all of that? If he would treat his own that way when he was innocent, how does that prove his love for me?” “You’re making a common mistake. Too many people see the cross only as an act of divine justice. To satisfy his need for justice, God imposed the ultimate punishment on his Son, thus satisfying his wrath and allowing us to go unpunished. That may be good news for us, but what does it say about God?”

“That’s what’s always troubled me. I understood how the cross showed me how much Jesus loved me, but it certainly didn’t endear me to God.”

“But that’s not how God views the cross, Jake. His wrath wasn’t an expression of the punishment sin deserves; it was the antidote for sin and shame. The purpose of the cross as, Paul wrote of it, was for God to make his Son to become sin itself so that he could condemn sin in the likeness of human flesh and purge it from the race. His plan was not just to provide a way to forgive sin, but to destroy it so that we might live free.”

“How could God put him through all of that?”

“Don’t think God was only a distant spectator that day. He was in Christ reconciling the world to himself. This is something they did together. This was not some sacrifice God required in order to be able to love us, but a sacrifice God himself provided for what we needed. He leapt in front of a stampeding horse and pushed us to safety. He was crushed by the weight of our sin so that we could be rescued from it. It’s an incredible story.”

“And one I want to understand better,” I responded."

Den fatale feiltagelse i 1926

2009-03-31T08:58:00.012+02:00

Etter å ha ledet adventistsamfunnets verdensorganisasjon i over 20 år skrev A.G. Daniells i 1926 om advarsler en av grunnleggerne av Adventistsamfunnet gav menigheten i 1887 som fremdeles var like aktuelle 40 år senere. Akkurat som boken jeg omtaler i postene under denne, så han den faren at religiøse former kan bli et surrogat for og til og med komme i veien for det virkelige forholdet til Jesus.

"Igjen og igjen ble det nevnt en særskilt forførende villfarelse som menigheten var utsatt for. Denne villfarelsen ble sagt å være den fatale feiltagelse at man drev inn i formalisme. Formvesen, seremonier, teorier, organisasjon og aktiviteter ertattet den virkelige hjerteerfaring som alene kommer gjennom samfunn med Kristus Jesus vår Herre... "

"[advarselen] gikk ut på at vi hadde for stor tillit til former, seremonier, teorier, ytre ordninger og en stadig økende aktivitet... formvesen er i høy grad bedrargerisk og ødeleggende. "

"Formvesen er det skjulte, uforutsette undervannskjær som menigheten gjennom århundrene så ofte har vært i ferd med å strande på. Paulus advarer oss om at "gudfryktighetets skinn" uten Guds kraft er en av farene i de siste dager. Han formaner oss til å vende oss bort fra formvesenets bedrageriske makt. Igjen og igjen og på forskjellige måter sender Gud advarsler til sin menighet for å hjelpe den til å unngå formvesenets farer." (A. G. Daniels: Kristus vår rettferdighet, side 30-32)

Avguder
Han kommer siden tilbake til temaet og siterer G. G. Findlay's kommentarer over Galaterbrevet i Expositor's Bible:

"Formalismens evangelium har alltid tiltalt menneskets hjerte. Den kan ytre seg i form av kultur og moral, eller ved "gudstjeneste" og sakramentsforvaltning og kirkelige handlinger, eller i rettroenhet og godgjørenhet. Disse og lignende ting kan bli våre avguder. Å sette sin lit til dem tar plassen for levende tro på Kristus. (s. 77)

... Det er mulig å glemme, mulige å "vende seg bort fra ham som kalte oss ved Kristi nåde". Med bare liten forandring i den ytre formen i vårt kristenliv, kan den indre virkelighet av glede i Gud, av bevisst barneforhold og fellesskap i Åndens samfunn gå fullstendig tapt."(s. 77)

... Formalismens evangelium kan spire frem og trives selv i den beste evangeliske jord og i de strengste paulinske menigheter. Selv om den aldri så meget blir bannlyst og stengt ute, så vet den å smyge seg inn i den enkleste gudstjenesteform og den sunneste lære. Det mest kompakte forsvar av trosartikler og bekjennelser til vern mot formalismen vil ikke hindre den i å komme inn." (s. 77)

Løsningen
Hva var løsningen? Daniells tar blant annet med følgende sitater og kommentarer fra artikler i adventistbladet Review and Herald:

"Det finnes emner som er sørgelig tilsidesatt, men som burde få større oppmerksomhet. Tyngdepunktet i vårt budskap skulle være Jesu Kristi liv og han gjerning." (s. 40)

"Det vi behøver er inspirasjon fra Golgatas kors." (s. 78)

"Læren kan være fullstendig rett. Vi kan avvise falsk lære og nekte å ta imot dem som ikke er tro mot prinsippene. Vi kan arbeide med utrettlig energi, men selv dette er ikke nok. ... Troen på sannhetens teori er ikke tilstrekkelig. Å presentere denne teorien for ikke-troende gjør deg ikke til et Kristi vitne." (s. 80)

"Hvor meget mer kraft ville ikke følge Ordets forkynnelse i dag, hvis forkynnerne holdt seg mindre til menneskers teorier og argumenter, og langt mer la vekt på Kristi undervisning og på praktisk gudsfrykt." (s. 80")

Jesus, rett og slett!

Takk til Terje Dahl som alltid har spennende andakter og som gjorde meg oppmerksom på disse historiske sitatene i andakten sin her på Vik i dag!

Kjærlige Burdister?

2009-03-16T14:36:00.010+01:00

Her er noe jeg lærte i boka nedenfor, selv om det ikke stod på den måten der i det hele tatt:

Forestill deg to som er glad i hverandre. Den ene dukker en dag opp med en bok og sier: "Du, her står det at folk som er glad i hverandre tilbringer tid sammen, så vi burde vel kanskje være litt sammen da....." Neste dag dukker han (eller hun) opp med den samme boken og forkynner: Du, det står her at folk som er glad i hverandre ofte har kroppskontakt... så hva tror du... burde vi begynne å holde hverandre i hånda? Tredje dagen dukker hun (eller han) opp med nok en åpenbaring: "Det står her at når man elsker hverandre gjør man ofte små tjenester for hverandre... synes du jeg burde begynne med det?

Hvilken annen konklusjon kan man trekke enn at personen med boka ennå ikke har opplevd seg elsket av den andre, og heller ikke har fått vakt kjærligheten til den andre i seg?

Mennesker som er glad i hverandre bruker ikke ordet "burde". De sier i stedet: Tenk at jeg får muligheten til å være sammen med deg... Tenk så utrolig at vi går her og holder hverandre i hånden... Tenk så fantastisk at det er deg jeg får lov å overraske med små og store prosjekter.

Så hvorfor ser vi ofte på kristne som bruker ordet "burde" hele tiden, som mennesker som lever nær Gud?

Ikke les denne boken

2009-02-27T20:46:00.017+01:00

Jeg mener det!

Med mindre du virkelig lengter etter Far i Himmelen, og han sier det er greit.

(Av alle bøker som har rota med tankene mine i det siste, tar denne bløtekaka. Men bløtekake er godt!)

Kristne mot Kristus

2009-02-18T07:49:00.010+01:00

Hva svekker kredibiliteten til kristendommen mest: At de som ikke tror på Gud, ikke tror på Gud, eller at de som sier de tror på Jesus, ikke tror på det Jesus sier?

Aftenposten forteller onsdag om brevene sir Attenborough får fra "kristne":

- De sier at jeg skal brenne i helvete, og at de vil være glade for å bli kvitt meg, sier Sir David Attenborough, som er adlet i England for sin innsats på naturens vegne.
Sir Attenborough kom nylig med avsløringen om at han har mottatt en rekke e-poster med hatefullt innhold, fra folk som mener han burde gi Gud kreditt for skaperverket i sine programmer.

Så i Jesu navn fornekter disse såkalte kristne alt Jesus stod for i liv og lære om hvordan man behandler sine medmennesker. Bra jobbet!

Problemet henger nok sammen med et feilslått fokus i en kristendomsforståelse hvor alt handler om å slippe unna fortapelse en gang i fremtiden, i stedet for gleden ved å komme inn i Guds drøm for skaperverket jo før jo heller! Vi har fått en hel generasjon kristne som tilsynelatende ikke liker Jesus og læren hans, men som bare bruker ham for å slippe unna en atpåtil ubibelsk forståelse av fortapelsen.

Forstår du engelsk vil jeg anbefale podcastene til Todd Hunter (toddcastene) som du finner litt nede til høyre på siden til http://www.3isenough.org/. De forklarer glimrende hvor det var vi gikk feil!

Mini-novelle

2009-02-14T00:02:00.003+01:00

Det var en gang en vedkubbe som forlot bålet. Den ville ut å brenne på egenhånd. ...

Frafallet verken Luther eller adventistene har refset

2009-02-10T13:12:00.006+01:00

Gode nyheter til de som er få
Jeg leser for tiden en bok jeg fikk på en konferanse i januar. Den argumenterer for at kristendommen også trenger desperat å oppleve Jesus og hans Ånd i uformelle sammenkomster, uten ritualer, stillesitting og hysjing, men hvor man gir hverandre nærhet og åndelig fellesskap og hjelper hverandre å leve evangeliet der man er. Her er bare noen få klipp fra boka. Wolfgang kan kunsten å spissformulere seg, noe som gjør boka desto mer lettlest.
Jeg vet dette innlegget blir altfor langt for en blogg, men her er noen utdrag likevel.

"For å innrette seg etter de aktuelle religiøse mønstre, tok den historisk ortodokse kirken etter Konstantin på 300 tallet i bruk et religiøst system som i stor grad var gammeltestamentlig, komplett med prester, alter, et kristent tempel (katedralen), røkelse og en gudstjenestefeiring hentet fra den jødiske synagogegudstjenesten.

Den romersk-katolske kirke gikk videre og kanoniserte dette systemet. Luther reformerte virkelig innholdet i evangeliet, men lot de ytre formene av "kirken" være forbausende urørte. Frikirkene frigjorde systemet fra staten, baptistene døpte det, kvekerne tørr-renset det, Frelsesarmeen uniformerte det, pinsevennene salvet det og karimatikerne fornyet det, men til denne dag har ingen gjort noe med den grunnleggende strukturen. Det er tid for å gjøre nettopp det.

(Wolfgang Simson: Hjem som forandrer verden, Prokla Media, 2005, side 9-10)

"På nytestamentets tid var der ikke noe "Gudshus". Med livet som innsats minnet Stefanus utvetydig tilhørerne om at: "Gud bor ikke i templer som er skapt av menneskehender". Menigheten er Guds folk. Derfor var og er kirken hjemmehørende der fok hører til - i vanlige hus. Og der deler Guds folk sine liv i Den Hellige Ånds kraft. De har "spisekomster" (meatings) - det vil si de spiser når de kommer sammen. De nøler ofte ikke med å selge privat eiendom for å dele åndelige så vel som dennesidige velsignelser. De underviser hverandre i ekte hverdagssituasjoner hvordan det er å adlyde Guds ord, gjennom dialog, og ikke som skolelæreren. De ber og profeterer sammen, de døper, de taper ansikt og ego ved å bekjenne syndene for hverandre. De gjenvinner en ny felles identitet ved å erfare kjærlighet aksept og tilgivelse". (Samme, side 10-11.(

Frafallet

"I Det nye testamente kan vi lese om jevnlige møter i husene ... og møter på tempelplassen eller under åpen himmel, i stort antall. Av disse to var cellen, som er menigheten i hjemmene det naturlige tilholdsstedet. Cellen var det normale og vanligste formen for sammenkomst blant kristne. Kirkehistorikere forteller at gjennom de tre første hundreårene etter Kristus forble husmenigheten den normale og naturlige måten for kristne å dele sitt nye liv på. Den radikale endringen i struktur skjedde etter keiers Konstantin i det fjerde århundre. Forsamlingskirken ble innført, menigheten ble tilskuere, husmenigheten ble sett på som noe suspekt og ble til slutt forbudt. ... Dette ... resultert i at kirken mistet de to strukturene som var mest kraftfulle. Forsamlingen ble i bunn og grunn en forvokst husmenighet og en krympet festsamling. Den gikk derfor glipp av de viktigste aspektene ved både cellen og festsamlingen. Cellen brakte med seg familiedynamikken ... Festsamlingen var derimot ladet med en storslått og helt ut offentlig atmosfære, hvor de små husmenighetene knyttet seg til den store helheten og med hverandre, hørte apostolisk undervisning og fikk ta del i profetiske visjoner. ...

Dette betydde også at det organiske og naturlige fellesskapet måtte tilpasses en ny beholder. Denne nye beholderen var det nye kirkebygget. Fellesskapet måtte derfor vannes ut for å fylle ut den nye og større strukturen. Til slutt var fellesskapet uttynnet til en nær sagt homøopatiske dose slik at det etter hvert mistet innvirkningen på de kristne selv, så vel som på samfunnet rundt dem. "Fellesskapet uten fellesskap" var skapt." (Samme, side 42-45 (utdrag))

Boka er på tilbud her: http://www.proklamedia.no/product_info.php?products_id=268

Jeg vil ikke være kristen

2009-02-04T10:45:00.005+01:00

Jeg hadde hørt om ateistkampanjen i London, men det var først da jeg lyttet til BBC nå nettopp at jeg fikk bakgrunnen.

De siste ukene har 200 busser i London kjørt omkring med ateistiske slagord som: ”There probably is no God, so stop worrying and enjoy life.” (”Sannsynligvis finnes ikke Gud, så slutt å bekymre deg og nyt livet”). Da jeg først hørte slagordet tenkte jeg at det var et underlig slagord... At dette like gjerne kunne være en ironisk kampanje for Gud. (For hvorfor skulle tanken på at fremtiden bare er opp til oss mennesker virke beroligende?)

Men så hørte jeg altså om bakgrunnen på BBC. For en stund siden kjørte masse Londonbusser rundt med kristen propaganda, der publikum ble oppfordret til å gå på nettet for å lære mer. En ung skribent fulgte oppfordringen, og ble møtt med påstander som at alle som ikke trodde ville bli torturert i helvete i alle evighet. Dette gjorde henne så opprørt at hun i sin faste spalte (jeg husker verken navn eller trykksak) oppfordret leserne til å donere 5 pund (ca. 55 kroner) til en motkampanje. Noen måneder senere var det altså kommet inn nok penger til å tapetsere 200 London busser med de gode nyhetene om at Gud antakeligvis ikke finnes, så vi kan slutte å la den ekle tanken ødelegge lykken for oss.

Det må ha vært massivt mange mennesker i Storbritania som følte at Gud er dårlige nyheter. Det koster litt å sponse heldekkende reklame på 200 londonbusser. Hva i all verden er det vi kristne kommuniserer med ord og handlinger?

Men når jeg tenker meg om har jeg faktisk møtt kristne som utrolig nok mener det samme. ”Hvis det ikke var for helvete, skulle jeg blåst en lang mars i alt og bare synda og synda.” Med andre ord: ”Jeg liker verken Gud eller Jesus, men de er et nødvendig onde for unnfly helvete.”

Jeg er så heldig at jeg liker Jesus. Jeg beundrer ham. Jeg tror på det han sa. Jeg tror det er veien, sannheten og livet. Jeg tror det han står for er det alle mennesker innerst inne lengter etter. Jeg ville fulgt ham selv om det ikke var noen evighet, fordi hans livsstrategi virker her og nå! Og jeg øver meg klossete på å følge hans eksempel i dagliglivet.

Hvorfor tror så mange kristne at de hjelper mennesker nærmere Gud ved å prøve å skape selvsentrerte følelser som frykt og skam? Hvorfor tviholder de på Dantes Inferno, når det ikke er noen gode Bibelske grunner til å gjøre det? Vi trenger nok en ny reformasjon - og en påfølgende rehabilitering av ordet "kristen".

Nok en triumf for the Giesebrecht's

2008-09-11T23:11:00.008+02:00

For en stund siden var jeg veldig stolt da jeg fant på ordet infolasjon - for å beskrive hvordan det har gått inflasjon i informasjon. Spent søkte jeg på google, og opplevde triumfen ved at ikke en eneste nettskribent før meg faktisk hadde kommet på samme ide. Rusen varte helt til neste dag da jeg kom på at jeg skulle søke på tysk og engelsk: Infolation. SUKK.

Nå har min fire år gamle sønn kommet opp med et nytt supert uttrykk: "Det klissregner". Ingen treff i google, og helt umulig å oversette.

Jeg er overgått av min sønn - igjen.

Min yngste har allede begynt han også. Han har lenge blandet ordene "helikopter" og "edderkopper" (edikopter). Nå også gresshoppe og sopp. I dag har han nemlig ifølge eget utsagn vært ute i gresset og plukket gressopp.

Det slår likevel ikke broren min som da han var liten kallte makrell i tomat for "tomatsaus i sardinboks". Uttrykket ble øyeblikkelig standard terminologi i hjemmet vårt som fra før av lekte mye med språk og blanding av tysk og norsk. Et par år senere var min far i butikken med handlelisten fra min mor og spurte butikkdamen i fullt allvor om hun kunne vise ham hvor de hadde "tomatsaus i sardinboks". "Tomatsaus i sardinboks?" svarte damen vantro. "Ja, se her. det er det det står," svarte pappa og viste henne lappen. Sammen begynte de å lete. Det tok sin tid, ja.

Et annet ord som gikk rett hjem hos meg var et jeg hørte fra en jeg jobbet sammen med en gang. Hun var så glad i dressingen "tosland island". Jeg har aldri helt kommet meg etter den.

Nå har du også sjansen. Registrer ditt eget ord i kommentarfeltet på denne bloggen og dokumenter for all fremtid at du var først... Men i fall du nettopp har funnet på kraftuttrykket "Belge", må jeg skuffe deg med at det ordet har vært brukt i mange opphetede situasjoner siden Anne Siri fant det opp tidlig på åtti-tallet.

Belge heller

Rapport fra en "kirkefremmed"

2008-06-03T15:16:00.006+02:00

Jeg kommer fra en heller tilbakeholden konservativ kristen bakgrunn - begeistringen, livet og samholdet her tok helt pusten fra meg.

Enda vi var ute i god tid, var lovsangen alt i gang da vi fant plassene våre. Folk stod med hendene i været og sang med så stor innlevelse at jeg ble sittende å stirre fascinert. Særlig en ung gutt i hvit skjorte gjorde seg bemerket. Det var som han uttalte hvert ord med hele kroppen og intens gestikulering. Ved siden av ham stod en annen, også med hvit skjorte og nesten like ivrig. Mellom dem stod det en mørkhudet ungdom, med svart hår, litt spredt svart skjegg og grønn skjorte og prøvde å holde følge. Han skottet bort på de andre og prøvde seg på noen håndbevegelse, jeg så at munnen hans beveget seg, men det var tydelig at han var usikker på teksten også. Ikke bare var han eneste med grønn skjorte i det store lovsangskoret der de andre hadde blitt enige om å kle seg i rødt, hvitt og blått for anledning. Han var også den eneste fra Sentral-Asia. Men han prøvde virkelig å henge med. Jeg hadde ikke klart det bedre selv. Fra der jeg satt litt i utkanten, klarte jeg ikke få med teksten på sangene som runget utover de fremmøtte. Jeg begynte nysgjerrig å ønske meg et sanghefte, men det var det visst ingen som hadde tenkt på.

En mann iført svart skjorte med hvit krage, gjorde tegn til at møtet kunne begynne, og lovsangen steg til nye høyder (og med flere nye armbevegelser jeg aldri hadde sett før – jeg kommer fra en heller tilbakeholden ikke-karismatisk forsamling). I svingen av det som lignet mer på en tribune enn noe annet satt ungdomsgruppen (rekruttene?) – også kledd i blått, hvitt og rødt, og så lenge nokså likeglade ut, men da de voksne ble stille noen øyeblikk, våknet de til liv og stemte i en ny og heftig sang, mens de pekte på de voksne. Og alle de voksne sang begeistret tilbake. Det hele fortsatte frem og tilbake i nesten et minutt. Det var ganske rørende å se samholdet og gleden på tvers av generasjonen, og den respekten og stoltheten de voksne både viste og gav ungdommen.

Lydnivået nådde plutselig uante høyder.

Foran – der det skjedde – hadde en mann falt over ende og lå og sprellet. Mannen med svart skjorte med hvit krage, stod bøyd over ham. En annen hjelper kom også til etter hvert og knelte ved siden av ham. Litt etter reiste den fallne seg, og forsamlingen gav ham stående applaus. Mannen jogget litt frem og tilbake, som for å sjekke at han virkelig var frisk… Publikum hojet og stemte spontant i en ny rungende sang!

På tross av samholdet og fellesskapet rundt det planlagte programmet, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at det var sterke spenninger i forsamlingen. Det var ganske tydelig at folk hadde benket seg i ulike leire og med tydelig ulike meninger om det som skjedde. Ja, det var anledninger hvor jeg kunne sverget på at de til og med sang forskjellige sanger, på trass, bare for å markere seg. Noen mennesker begynte å se direkte sinte ut. De slo i stolene foran seg og knyttet med neven. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte av dette. Riktignok har det skjedd i de forsamlingene jeg frekventerer også, men ikke fullt så markert.

Men da Lyn skåret sitt andre mål og det ble klart at de hadde vunnet over Vålerenga IGJEN, reiste ca. 20 % av folka seg og forlot møtet i protest. Jeg så ingen vits i å bli lenger jeg heller.

Men neste gang skal vi sannelig banke dem grundig ned i de rød sokkene deres. ”Kom igjen Enga, kom igjen!”

Etisk forbruk?

2007-12-03T15:15:00.000+01:00

I det siste har jeg blitt grepet av tanken om å prøve å leve på en måte jeg kan unne alle andre i verden å leve - uten å ødelegge jorden. Denne artikkelen fra framtiden i våre hender, viser nemlig at jeg som Oslo borger med mitt forbruk opptar tre ganger så mye areal som jorden kan tåle (om alle skulle forbruke som jeg). Heldigvis kan jeg halvere dette arealet ved å redusere kjøttforbruket mitt (se her). . I følge statistikken spiser både jeg og min lille Helge (på halvannet år) svimlende 75 kilo hver i året. Det faktiske tallet her er kanskje åtte kilo, så jeg er allerede på vei! Kjøper jeg meg en ny bil (i stedet for min 18 år gamle) kan jeg også halvere drivstoffforbruket mitt , og har da nærmet meg idealet ytterligere (og fått ny bil :-D). Men hva med resten av mitt problematiske forbruk? Hva med søppelberget jeg produserer? Dette kommer til å ta tid skjønner jeg... Heldigvis er det andre som strever med de samme spørsmålene. Her er noen spennende linker:

Julia Dahr om å leve etisk: http://www.vl.no/blog/page/julia_dahr

Rettferdig handel:
Friends fairtrade: http://www.friendsfairtrade.no/
Sally Ann: http://www.sallyann.no/
Kirkens liste over faritrade: http://www.kirken.no/miljo/index.cfm?id=156170
Fyliste: http://www.coopamerica.org/programs/rs/companies.cfm

Ellers er disse sidene et must:
http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=2920
http://www.framtiden.no/

Hvis du ellers har noen penger til overs og lurer på om du kan være med å gjøre en forskjell... hvorfor ikke kjøpe en geit til 250 kroner? Eller adoptere et barn for 250 kroner måneden? 140 millioner barn er foreldreløse. Hvis én av fire av oss i Vesten adopterte ett barn, kunne vi gi alle sammen både en skikkelig barndom og en fremtid. Er du den éne av fire, eller en av de andre?

Som sagt. Dette er bare en start. Håper på mange råd og innspill!

Harald

Vil den skyldige vennligst melde seg?

2007-09-03T21:09:00.000+02:00

De siste to ukene har jeg:

a) Krasjet bilen til svigermor.
b) Måttet søke Falck-hjelp på grunn av tomt batteri (glemte de hersens lysene igjen).
c) Måtte reparere dobbeltvogna til guttene som gikk i stykker.
d) Måttet reparere enkeltvogna (den med ståbrettet).

Dette var under samme periode hvor strømstans gjentatte ganger lammet T-banen og alle lokførerne sluttet i NSB. På toppen av det hele fikk jeg en mindre prolaps i ryggen igjen. Følelsen av å være forfulgt av en eller annen ondsinnet transport-ånd ble imidlertid ikke påtagende før jeg kom hjem fra telt og kanotur i går og ventilen til det ene hjulet på kanotrallen sviktet. Hva gjør man når man har en 25 kilos kano med 25 kilo utstyr, to trøtte gutter og ingenting å trille herligheten hjem med...

Salige i troen på at alt som kunne gå galt nå hadde gått galt dro jeg og spilte innebandy etter jobben i dag, og det gikk heldigvis bra. Høyre hornhinne tok av for hele støtet da ballen traff ansiktet i ca 40 km/t, så det ser ut som jeg slipper å få blåveis.

Nå skal jeg kjøre hjem....

Be for meg!

Hva barn egentlig vil

2007-09-03T21:01:00.000+02:00

Hva er en leke?
En leke er noe som i opptil 8 minutter kan distrahere barn fra det de egentlig har lyst til å gjøre. Som for eksempel

Stikke fingre i kontakten
Krype rundt på kjøkkenbordet oppi all maten
Falle ned fra kjøkkenbordet
Dra ut alt fra kjøleskapet og kaste det på gulvet
Skru av vaskemaskinen før den ferdig
Leke med de skarpe knivene i oppvaskmaskinen
Leke med asken i peisen
Klatre i bokhyllene
Gå på tangentene på pianoet
Dytte lillebror så han faller å slår seg
Ta lekene til lillebror
Ta lekene til storebror
Lugge storebror
Leke med verktøykassen til pappa
Låse seg inne i bilen og tute
Leke med og miste pappas nøkler
Sette i nye DVD’er og ta dem ut igjen og sette dem inn igjen og....
Stikke skrujern i kontakten
Spise småstein
Henge i bordduken
Gjemme fjernkontrollen
Kaste sand i håret på hverandre
Krabbe rundt i utbrente bål
Krabbe opp i et brennende bål
Leke med lighter og fyrstikker
Tømme ti liters bøtter med vann utover gulvet
Velte melkeglass
Spise sjokolade og is i bilen
Henge i gardinene
Tømme lekekassen utover gulvet
Åpne støvsugeren og ta ut posen
Kaste fjernkontrollen i gulvet så batteriene faller ut!
Leke med pappas bormaskin
Henge å vippe ut av vinduet
Vasse der hvor det er for dypt
Dytte lillebror under vann i badekaret
Starte bilen til pappa mens den står i gir
Velte bokhyllen på badet
Leke med dobørsten
Slenge alt fra kjøkkenskuffene utover gulvet
Leke gjemsel under de aller skarpeste møblene
Ha spaden til nabogutten
Kaste stein på parkeringsplasser
Kaste tannbørsten i do
Prøve å låse opp pappas bil,
Bomme på nøkkelhullet til pappas bil
Snuble og falle mens man bommer på nøkkelhullet til pappas bil
Holde på sjokolade uten papir rundt
Ringe tilfeldige numre på mobiltelefonen til mamma
Ringe på dørklokka vår som henger seg opp.
Kaste dørtelefonen i gulvet for å se hvordan spiral-ledningen fjærer
Trekke ut alt dopapiret på dorullen
Rive ned speilet i gangen
Spise i dobbeltsengen
Trykke på høylydknappen på fjernkontrollen

Etter at pappa har brukt dagen sin på å hindre dem i all
denne spontane livsutfoldelsen, er det en del ting de utrolig nok fremdeles vil:

Pappa ei vi eke med dæj... Pappa ej vi ikke at du ka gå! Pappa jej vi væe mee. Pappa kan du ikke bi itt ti. Pappa jej vi at du ska væe jemme. Vo ska du pappa. Voffå må du gå! Men du æ jo bestevennen min.... Vo æ den allej kjæeste pappaen min? Men jæj må jo få en kem!

Forstå det den som kan!

Se han går

2007-07-21T15:43:00.000+02:00

Helge kan nå gå. Han har kunnet det lenge, men har gjort det kun de siste dagene. Det løsnet på kjøkkengulvet til Finn og Anett Andersen 18. juni. Nå øver han hardt. Han har også følgende ordforåd:
Mamma (mamma)
Bappa (alle som ikke er mamma)
Mimi (Sutt)
Ade (Ha det)
Bø (Bø)
Se dææ (se der)
Gaper og peker inn i munnen (gi meg mat/Jeg vil ha det dere har)
Gaper og rekker ut tungen (hår på tunga - tørk bort)
Gaper med mat i munn (dere har to sekunder på å ta imot får nå gidder jeg ikke tygge mer)
Kjempehyl (hvordan våger dere trosse min vilje)

Ellers har han lenge vært flink til å plukke opp mikroskopiske rusk, som han insisterer på å gi oss (eller putter i munnen). Og naturligivis benytter han kjempehylet hver gang han ikke får trykke på en knapp (Fjernkontroll er morsomt - pappa er slem som vil se ferdig programmet).

En smart liten fyr!

Rob Bell - på norsk!

2007-06-18T15:43:00.001+02:00

Gladnyhet for de av oss som liker Rob Bell, og har venner som synes engelsk er slitsomt: Nå har Norsk Bokforlag (som faktisk eies av kirkesamfunnet mitt) utgitt Velvet Elvis på norsk. Layouten er ikke like fancy som originalen, men oversettelsen er god, og stemmen til Rob slipper godt igjennom.

Fløyels-Elvis - nye bilder av troen handler ikke om Elvis men om Jesus. Akkurat som det hippeste av det hippe en gang var å ha et fløyelsteppe med Elvis på veggen, er kanskje også våre bilder av troen gått ut på dato? I hvert fall er Rob genial på å finne nytt språk og nye bilder. Og faktisk også litt nytt, eller i det minste glemt innhold. Dette er boka du først leser selv og så gir bort til folk som har fått nok av kristen-TV og kristne klisjeer, men som likevel tenker at kanskje Jesus var allright. (Jeg håper jeg får et gratiseksemplar for å skrive dette :-D.)

Ellers er det flott å høre på Rob Bell også, men det er altså bare på engelsk. Til gjengjeld er det gratis, og linken er her:

http://www.marshill.org/teaching/index.php

Hvis bare noen ville påta seg å tekste kortfilmene hans til norsk også nå ( http://www.nooma.com/ ) så ville fremtiden vært ... vel i det minste morsommere!

Bra jobbet Inga

2007-06-08T12:39:00.000+02:00

Så er det her: Det fryktede forslaget til ”avkristningen” av skolen.
Den gamle formålsparagrafen krevde at skolen skulle ”hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppseding”. Flere og flere lurte på om det var riktig å ha en kristen skole i et ellers multireligiøst og sekularisert samfunn og det var Inga Bostad (bildet) som fikk jobben med å lede prosessen med å utforme et nytt forslag. Spenningen var stor, men Bostad som er Viserektor ved Universitetet i Oslo har tydeligvis gjort en god jobb. Følgende formulering er nå sendt ut til høring:

Skolen […] skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.

Forslaget har blitt godt mottatt i alle leire, selv om enkelte kristne nok synes det er trist at kristendommen mister sin særstilling. Samtidig kan jo vi kristne glede oss over den anerkjennelsen av troen vår, denne formuleringen representerer. For det er sant at disse flotte verdiene får enorm drahjelp fra kristendommen. I det Nye testamentet er skaperen, alles Far, han som garanterer for menneskeverdet og likeverdet, og Jesus demonstrerer det i liv og i død.. Paulus som skrev store deler av NT, var kanskje den første i historien som skriftlig foreslo at alle mennesker var like mye verd. "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus" (Gal 3,28). Kristendommen spredde seg om ild i tørt gress, ikke minst blant fattige, utstøtte, slaver og kvinner som i det kristne fellesskapet opplevde et menneskeverd ingen tidligere hadde tilkjent dem.

Få har forkynt nestekjærlighet og solidaritet så radikalt som Jesus: "Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener." (Luk 22,25.26) "…og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere" (Eller mer direkte oversatt: Slett vår gjeld slik vi sletter gjelden til våre skyldnere – Se Matt 6,12).

Makthavere har opp gjennom historien påført mange ufrihet i Jesu navn og det er skam, for Jesus kom for å gjøre oss "virkelig fri" (Joh 8,36). Men det er likevel en myte at ikke-kristne eller ateistiske samfunn skulle ha bedre forutsetninger for frihet enn de som er grunnlagt på kristendom. Det er bare å ta en mental reise til verdens ulike land... så ser man hvor friheten har best levekår.

Jeg har derimot en utfordring til moderne humanister: Hvor henter de autoriteten til sitt verdigrunnlag fra? Både de gamle greske filosofene, renesanse-humanistene og de fleste religionene hevder at det finnes universelle idealer – normer for det gode og det vakre som gjelder for alle mennesker til alle tider fordi de er forankret i Gud eller i selve universet.

Men etter Nietsche, Darwin og BigBang … etter at ”Gud døde” og vi sitter igjen med 12 Mrd år med molekylære irrasjonelle tilfeldigheter, er det blitt vanskeligere å begrunne hvorfor åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet skal være noe mer enn kultur- og situasjonsbetingede preferanser.

Så når alt kommer til alt, er Norge kanskje ikke så avkristnet likevel? Kanskje selv de som ikke er kristne, tror mer på Jesus enn de tror? Det tror jeg!

Reist for mye

2007-06-08T12:30:00.001+02:00

Håkon turte ikke bli med opp i "båten" på minitivoliet, så jeg tok med Helge. I dag fikk Håkon se bildene, og erklærte at når han ble litt større... når han ble fire år skulle han også kjøre båten. Da skulle pappa og ham sitte helt foran. Så ble han plutselig ettertenksom.

Håkon (som om det var ca. 50/50 sjanse): "Men pappa, komme du ti å væe hæ nå jei æ fie å"
Pappa (sjokkert): "Ja, selvfølgelig....
Håkon (matter of fact): "Da ska i to sitte heet fooan i båten sammen!"
Jeg skjønner at jeg har hatt litt for mange reiser dette halvåret.

Den brutale virkeligheten

2007-06-06T10:17:00.000+02:00

Samtale i barnehagen:
Men Pappa, hvoffå må du gå?
Jeg må jobbe litt skjønner du, men du har det da gøy her!
...
Men tenk om ingen vi eke me mei...

Stakkars liten. 3 1/2 år og har allerede blitt grepet av livets mest grunnleggende bekymring!

Sånn er de nå

2007-06-04T12:38:00.000+02:00

Jeg tenkte jeg skulle begynne å skrive igjen. Nå som jeg har mistet alle mine lesere er det neppe så mye vits i, annet enn for min egen skyld og for ettertiden. Gutta blir mer og mer på hugget, og det er gøyere og gøyere å være pappa. Helge kan ennå ikke gå (14 mnd) men det er like før. Han er ellers svært så oppegående, og har følgende ordforråd:
Mamma, Pappa, dæ, se dæ, se dæ pappa, bledegdebledegdebledegde (?????). Dagens Håkon: (etter en lang uforståelig tirade fra Helge) Pappa, pappa - Helge nakker Tysk!

Kariiii Bræææææmnææs

2007-02-05T23:47:00.000+01:00

Her ser du to tøysegutter ved Nøklevann her om dagen (klikker du på bildene blir de mye større). Når Håkon møter Stian (og det skjer ikke hver dag, siden han går i en annen barnehage) får han øyeblikkelig et farlig glimt i øye, og så roper han ut et eller annet merkelig og uforståelig; for eksempel "gaigaidå". Og Stian får det samme farlige uttrykket i øynene og svarer utfordrende "gaigaidååå". Og så ler de hysterisk og fortsetter å trekke hverandre opp, omtrent som Alte Antonsen og Harald Eia som utforsker hvor mange måter det går an å si Kari Bremnes på. Håkon og Stian kan si "gaigaidå" belærende (Håkon: nei, det er gaigaidåååå!") hoppende, fektende med høyre arm, daskende med høyre arm, dyttende med begge armer, ramlende ned fra et bord, dunkende med pinne i hodet, løpende etter den andre som hyler osv. osv. Helt til Stian som er veldig flink til å bryte får lyst til å bryte med Håkon som er fire måneder eldre, men desverre ikke vet hva bryting er. (Til gjengjeld har han mye mer hår ;-D). Men uvenner blir de aldri. Hyl og skrik i noen sekunder også fortsetter leken. Og etter et par timers dans rundt bålet er det desto hyggeligere å se på barne-tv i sakosekken hjemme hos Stian.

Faktisk bare man nevner for den ene at den andre kanskje kommer på besøk får de stjerner i øynene og snakker om det i timesvis.

Gutta boys asså!

Host, host så får du..... nytt sengetøy

2007-02-05T23:22:00.000+01:00

Håkon begynte å hoste i begynnelsen av november og sluttet aldri. Lillebror så beundrende på i et par uker før han også begynte. Det var greit om dagen, men om natten....

20:30 - Håkon sover. Helge sover ikke.
00:30 - Begge sover: HURRA!
00:32 - Håkon hoster så han kaster opp!
01:04 - Håkon sover igjen.
01:45 - Helge hoster så han våkner
01:55 - Håkon hoster så han kaster opp igjen
02:30 - Hurra begge sover igjen
03:17 - Helge hoster og våkner igjen
04:00 - Begge sover - heldigvis til halv ni

Så fikk begge endelig astmamedisiner midt i januar samt medisiner mot Mykoplasma (noen ekle parasitter som kanskje lever i lungene) og vi nøt etter hvert hele tre dager med hostefrie barn som sov om natten. Så kom influensaen.

Kjersti min er bare helt fantastisk. Hun har tatt det meste av nattearbeidet. Skjønner ikke hvor hun tar energien fra. Men etter 22:30 er det bare mamma som gjelder når noe er trist likevel. Så hun må enten flykte fra huset, høre på hjerteskjærende mamma rop, eller bære dem omkring til det er over... og siden bilen ikke virker lenger er det ikke så lett å flykte heller...

Er dette normalt?

2007-01-02T00:02:00.000+01:00

"Håkon... hvis du har fire mimi (sutter) også tar jeg tre, hvor mange har du igjen da?" (Strålende smil:) "Éeeeen!"

"Hvis du har to og så får du to til, hvor mange har du da?" "Fiie!"

Ellers har han nå lært å åpne Word på computeren, (eller powerpoint for den saks skyld) skrive navnet sitt, og skrive det ut på printeren. Alt sammen helt selv: "Ei vi skive de i wøød"

Alt vi viser ham sitter. I går imponerte han stort ved helt riktig å diagnostisere hvorfor printeren til Geir Olav blinket oransje. "Kanse de æ fodi den ikke ha me papii."

Her i går morges ble han sjokkert over at det plutselig stod 13 på oppvaskmaskinen etter at han hadde satt den på skylling. Vanligvis står det 12. "Kanse det æ fodi den æ så full?". I dag viste den 14 (minutter) og det avstedkom nye spekulasjoner.

Han har også for lengst lært mer vanlige ting: Hvordan han kan forhale leggetiden (pysj, astmamedisiner, bleieskift og tannpuss) med ca. en time og å bruke tre kvarter på (ikke) å ta på seg når vi skal i barnehagen om morgenen.

Han kan telle til ti på engelsk og tysk og baklengs på norsk. Sangen "det står niognitti brus oppå hylla" er blitt veldig populær. Han kan for lengst operere en vilken som helst vaskemaskin, oppvaskmaskin eller tørketrommel. Det jeg lurer på er naturligvis hva han skal lære seg resten av livet. Forsetter det slik behersker han den store multiplikasjonstabellen rundt 20. juni, leser bruksanvisningen til scanneren selv mot slutten av juli og løser annengradslikninger rudt juletider neste år...

Stolt pappa!

Snart voksen

2006-12-18T10:00:00.000+01:00

Håkon har lært og skrive og Helge kan si "Mamma" og "neineinei". Håkon har alt krasjet bilen min og Helge gjør suicidale forsøk på å gå (han kan ikke krabbe en gang). Helge spiser dessuten ting som Håkon enda ikke har vendt seg til. For eksempel middag og avispapir!

Ok - litt forklaring. Håkon kan skrive bokstaven sin.... tre år, to måneder og tre dager gammel. Bilen krasjet han alt i sommer. Jeg hadde lært ham å vri om tenningsnøklen så mye at alt det elektriske virket. Han hadde aldri prøvd å vri den videre. Vanligvis satte jeg bilen alltid i fri, men siden han aldri hadde prøvde å vri den helt rundt slurvet jeg litt på en parkeringsplass i Danmark... Det er en første gang for alt. Heldigvis traff han bare noen trær.

Mamma fikk ikke startet tørketrommelen her om dagen og Håkon begynte å slenge gode råd:
"Kanse æ de batteiet, kanse æ de kontakten...... kanske æ de sikkingen, elle kanse det er en pakning... Kanse vi ska se i buksanisningen..." Jo da.

En annen klassiker: "Hviken napp tykket Jesus på få å sku på månen". Ja, si det.

Ellers er det jo en del lys som må gå opp...

Mamma: Nå må vi skru av lyset, ellers skjønner ikke øynene at det er natt.
Håkon (som om dette er noe han har grublet på i årevis): Å æ de dæfo vi sku a yset?

Noen uker senere:
Mamma: Når vi er på do, så låser vi døra. Vi vil jo ikke at folk skal se på når vi går på do.
Håkon: Å æ de dæfo vi åser?

Du får begynne å spørre litt mer Håkon.

Siste glimt fra herligheten:
Pappa: Nå skal pappa kjøre en tur bort til Cornelius å hente noe.
Håkon: ..... Men du må jo få en klem seføgei (selfølgelig)

Jeg fikk det

Dåp og dødsdom

2006-12-07T00:40:00.000+01:00

Ble veldig utfordret i dag. I et land langt herfra er det stor vekkelse. Mange muslimer møter Jesus i syner og drømmer, og begynner å følge ham. Både de lovlige kirkene og undergrundskirkene vokser. Pastorer blir lynsjet. Kristne forfølges. Og her er det som gjorde mest inntrykk: Alle som blir døpt - når de i all hemmelighet går ned i dåpsvannet hvor de skal "begraves med Kristus" og "stå opp til et nytt liv", avgir de martyrløftet for de få vitnene som overværer seremonien. De skal ikke bare ”dø med Kristus i dåpen”. De lover at de er villige til å dø for troen på Jesus - og de vet bare så altfor godt at dette ikke er hypotetisk. De kristne lederne ber ikke om at forfølgelsen skal stoppe, for de ser at kirken vokser som aldri før under forfølgelsen... Det setter liksom ting litt i perspektiv...

Mat for sjelen

2006-12-07T00:10:00.000+01:00

Her om kvelden trengte jeg litt mat for sjelen, og tok en tur til www.kristent-fellesskap.no. Av alle de talene som tilbys der helt gratis kom jeg tilfeldigvis til å høre to om nøyaktig samme tema. Kan anbefales. Du finner dem her og her. De handler om Romerne 12,1-3 og hva Paulus mener med "levende offer".

Et skrik i mørke

2006-10-10T09:42:00.000+02:00

Et skrik i mørke var det som møtte meg. Flyet var forsinket. Bussen var forsinket. Klokken var ti over tolv på natten, og det var mørkt. Men Håkon stod i vinudet og ventet på Pappa. Og skriket var altså et gledes-skrik. En time fikk jeg sammen med familien denne helgen, før ferden gikk videre til weekend i Hjartdal med studier i Matteusevangeliet. Klem av Kjersti, kos av lillebror, og litt tid med eldstemann. Neste helg er det bare familien på programmet. Hold ut... Pappa!

Men jeg likte ham så godt

2006-10-03T18:30:00.000+02:00

Jeg skriver dette fra et internat i England. Jeg er tilbake på Newbold College for å begynne på min mastergrad. Tre uker uten Kjersti, Håkon og Helge er en blandet velsignelse.

Velsignelser:
Kommunisere med folk i avsluttede setninger
Spise lenge
Legge seg når man vil
Stå opp når man vil
Gjøre nesten akkurat hva man vil 20 av døgnets 24 timer (Lite undervisning her)

Ikke-velsignelser
Ingen liten stemme som avbryter meg hele tiden med "pappaaaaaa!
Ingen liten hånd som kommer å trekker meg med bort fra bordet og sier at jeg kan spise ferdig i stuen.
Ingen små eller store armer rundt halsen som gir gonattklem
Ingen små skritt som kommer farende hver morgen, etterfulgt av et begeistret Pappaaaaa!
Ingen jeg kan kaste opp i luften og ingen som vil sitte på fanget å lese en bok.
Og, ingen liten Helge som lyser opp i et stort smil hver gang han ser meg og vil klype meg i armen så jeg skjønner at det er virkelig all denne herligheten.

Håkon har nå flere ganger sagt til Kjersti:
"Men ei ikte pappa så gått, ei ille ikke at han skulle da tij Engjand"

Men selv om han alt snakker om meg i fortid, står han av og til ved vinduet og ser etter om jeg ikke snart kommer hjem.

Hold ut der hjemme. Jeg kommer snart!

Sukk

Imamen

2006-09-11T15:53:00.000+02:00

Dokumentaren om Imam Zulqarnain Sakandar Madni gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

For det første likte jeg ham. Jeg hørte en ærlig, intelligent mann som søker å være 100 prosent lojal mot Koranen samtidig som han søker å gjøre den kulturelt relevant i 2006 - og til og med forståelig for nordmenn. Ingen lett oppgave. I intervjuet møtte jeg en mann med en integritet jeg kan respektere og beundre.

Og det leder til den andre grunnen til at jeg syntes dokumentaren var så fascinerende. Hans forhold til Koranen er egentlig nokså likt de kristnes tradisjonelle forhold til Bibelen. Når han sier at Koranen ikke skal tolkes, men etterleves, følger vi ham ikke helt. Men når han søker å forklare visdommen bak tilsynelatende hårreisende utsagn, så kjenner jeg meg veldig igjen. Både Kristne og Muslimer har en gammel autoritativ tekst å streve med.

Men den tredje grunnen til at intervjuet ikke slipper meg er det bilde han gav av Islam. Kort oppsummert hørte jeg ham si følgende:
"Det er et helvete og unnfly, et paradis å vinne, og veien til paradis går gjennom en ydmyk, lærevillig og lydig holdning overfor Guds åpenbaring. Samtidig er det visdom i skriften som vil skape et godt samfunn her og nå."

Er det ikke akkurat slik store deler av den Norske befolkningen også oppfatter kristendommen?

Islam og Kristendommen har to ulike bøker... to sett verdier og regler, men nøyaktig samme motivasjon og samme metode for å nå målet? Man følger et sett med regler for da går det bra på dommedag? Slik tror jeg veldig mange tenker om kristendommen.

Det slo meg at det er akkurat en slik type religion - en slik form for misforstått kristendom jeg helt på egenhånd greide å rote meg inn i. Og det er en slik tro jeg de siste ti årene har foretatt min "Quiet Exit" fra. Men først i møte med den krystallklare retorikken til Zulqarnain Sakandar Madni forstod jeg hvor annerledes min tro er i dag.

En venn av meg jobber med ungdom i Københavns tøffeste bydel. Det er mye lidelse, og veldig mye å ta tak i. Men 40 hardbarkede ungdommer fra totalt dysfunksjonelle - eller ikke fungerende - familier har "tatt imot Jesus". I møte med min venn og andre kristne har de møtt noe de har lært å kalle Jesus, og de vil ha mer og har sagt ja. Men de har fremdeles ikke peiling på hvordan man lever som en lærlig av Jesus. Men her er det spennende: Det har likevel kommet noe inn i dem som ikke var der før. En kraft, et nærvær som leder og skaper. For det å følge Jesus er ikke å følge et sett regler... det er å bli en del av Guds prosjekt om å gjenskape og gjenopprette. Helt uten at vi fortjener det flytter Gud inn og begynner å helbrede og gjennopprette bildet sitt. Å bli kristen handler ikke så mye å sitte ved en pult å lese i en bok, som å bli grepet av en drøm om natten, eller en melodi på radioen - noe vakkert som ikke vil slippe taket - slik at det blir en del av oss og vi drømmer med og nynner videre...

Dette mystiske indre skapende guddommelige nærværet. Denne utrolige, intime kjærligheten Gud viser oss, ved å flytte inn i livene våre når vi åpner døra. Denne overveldende nåden i møte med Gud som blir menneske og dør for og med oss... den fant jeg ikke i Sakandar Madni's retorikk.

Og så spør jeg meg selv, med stort alvor, i hvilken grad jeg finner den i min egen.

Wright is right on...

2006-09-06T23:56:00.000+02:00

Et fantastastisk dypt og spennende foredrag av N. T. Wright finnes her. Hva handler kristendommen egentlig om, hva har vi gjort den til, og er ekte kristendom fremdeles relevant og i så fall hvordan..... veldig bra.

I begynnelsen laget Gud..... middag

2006-09-06T23:47:00.000+02:00

Vår kjære Håkon er en talefør ung mann, men noen ganger er det ikke så lett å få språket til å gå opp.

Ordet "lage" for eksempel blir her hjemme stort sett brukt om middag. Hva annet lager vel vi?

Så da mamma skulle forklare sin sønn om hvordan Gud skapte, eller altså laget mennesker, lyttet Håkon veldig interessert før han etter en liten tenkepause trakk sine egne logiske konklusjoner: "Åsså dyppet han ham i middaen..."

Vi brukte litt tid før vi skjønte det resonnementet....

Da mamma forklarte at det ikke var akkurat sånn, ble Håkon tankefull: "men odan joe han de da?"

Tja... si det!

Om å gå fra barnet sitt 2

2006-08-29T22:00:00.000+02:00

Etter den lovende starten i barnehagen, ble vi naturligvis syke alle sammen og måtte utsette resten en uke. Men i går var det så langt. Og Håkon mannet seg veldig opp, og klarte seg med bare to hulk da jeg gikk, før det var greit igjen. Jeg spurte ham om det på vei til barnehagen i dag. "Var det leit da pappa gikk i går". "Jaa, .... men de ikk baa" (Pause) "Men i da bi de ikke tist nå du gå!" Jeg tenkte at stakkars gutt må jo få lov til å være trist hvis han vil, det er jo bare smigrende. Men litt senere i barnehagen gjentok han at det ikke kom til å bli trist. Og det ble det heller ikke.

Stakkars liten har nok bearbeidet "traumene" og lagt sine overlevelsesplaner....

Men han ser altså ut til å stortrives i barnehagen, og det er jo bra... og litt vemodig - tross alt.

Om å gå fra barnet sitt....

2006-08-18T22:51:00.000+02:00

Dette var dagen hvor vi for første gang skulle overlate guttebassen til "vilt fremmede". Heldigvis var de ikke så fremmede likevel, men når Håkon på veien til barnehagen klynger seg inntil meg og sier: "Jeg il ikke at du kal gå, ei il at du kal væe dæ hele tiden", så der det likevel ganske hjerteskjærende å lade opp til farvelet. Sist gang jeg prøvde (en barnepark for et år siden) lå jeg borte i noen busker og hørte på at han gråt ytterst fortvilet i 25 minutter (man er jo lydig mot personalet) før intuisjonen tok overhånd, og jeg dro tilbake for å hente ham. Da stod han helt alene, personalet opptatt med andre ting, og gråt og var redd. Det tok lang tid før de små armene hans slapp taket rundt halsen min etterpå. Og bare vi nærmet oss barneparken i ukene og månedene etterpå hylte han å ville hjem, så vi gav opp det prosjektet.

Så jeg var på en måte litt vaksinert. Men vi hadde snakket mye om det, Håkon og jeg, at jeg skulle en tur i butikken og kanskje til og med kjøpe en liten ting til ham. Og personalet i denne barnehagen (Bøler Menighetsbarnehage) er bare så fantastisk til stede, så jeg var egentlig ikke veldig bekymret... bare veldig bekymret (man må ha hatt barn for å forstå det...). Så mens han var opptatt med å lage freesbee av plastelina sammen med Hilde (Lederen) ga jeg ham en kort klem og sa at jeg stakk en tur i butikken - og ventet på det store sammenbruddet. Håkon bare vred litt på hodet og slang veslevoksent etter meg: "søp noe til mei osså da" og fortsatte å lage freesbee. Da jeg kom tilbake etter en forkortet halvtime, enset han meg omtrent ikke.... Etterpå betrodde han meg at: "Ei hadde de eldi hyggelig sammen med Hilde, mens du va i butikken."

Så første ledd i oppdragelsen av en hysterisk pappa, har nok gått helt etter planen.

Guttebassen prøver seg!

2006-08-16T23:53:00.000+02:00

Jeg har en gutt på nesten tre som er meget frampå for å si det sånn. Ikke bare husker han de fleste logoer (også de han ikke har sett på tre måneder) og skremmer vettet av oss som helt overrumplet plutselig tror han kan lese, men han har også et ganske avansert språk som han bruker til intrikate forhandlinger om absolutt alt. Det eneste som er helt sikkert er at det ikke kan være slik pappa foreslår.

Pappa: Hei Håkon, nå skal vi ta på oss støvlene og gå ut.
Håkon: Men duuuuui! Jei il ikke ha på døveene, jei vij ha på ko.
Pappa: Ok, så kan du ta på skoene.
(Tar på skoene)
Håkon (hyler): Nei, jei kulle hente dem, ikke du.
Pappa: Ja men nå hentet jeg dem, vi skal jo gå ut.
Håkon: De va jeeeeeeei hom kulle ente deeeeeeem!
Pappa (klok av skade røsker skoene av, og setter dem på plass, og fortsetter vennlig). Ok, nå kan du hente dem.
Håkon (tar skoene og kaster dem inn på badet)
Pappa (tålmodig): Men Håkon, skulle du ikke ha på skoene da, du ville jo gå ut!
Håkon: Nei, ei il ikke gå ut.
Pappa: Men vi skulle jo på lekeplassen?
Håkon (trassig): Nei ie il ikke. (Henter skoene og kaster dem for sikkerhets skyld trassig inn på kjøkkenet også)
Pappa: Nei vel, da går jeg og ser på TV. (Går og skrur på TV) .
Håkon (venter fem sekunder før han gledesstrålende forkynner): Nå il ei gå ut!
Pappa: Ok, skal du være grei nå og ta på skoene.
Håkon (veslevoksent): Håkon kal væe gei!
Pappa (himler med høynene, henter skoene og begynner og ta dem på
Håkon (med glimt i øye): Ei il ikke ha på koene, i må ta på døøøøene (støvlene).
(Og så videre).

Postman Patmos

2006-07-20T22:03:00.000+02:00

Først fire lange timer på båten fra Efesos, og så en mye sterkere erfaring enn jeg hadde ventet.

... Legge ut fra Efesos, byen der apostelen Johannes hadde menigheten sin, vennene sine og antakelig også familien sin .... få en smak av avstanden - fire lange timer ut forbi Samos og videre - og så komme i land og klatre opp til fortet på høyden... gjennom porten Johannes må ha kommet inn gjennom da han "sjekket inn" som fange... se ut over det krystallklare blå vannet tilbake mot Efesos som nå lå håpløs utenfor rekkevidde... vandre rundt i ørkenlandskapet der "himmelen åpnet seg" og Johannes hadde sitt syn om et hav av glass - et hav man kunne gå på. Ikke et hav som skilte mennesker, men som brakte dem sammen foran tronen...

I fantasien kunne jeg føle ensomheten, adskiltheten fra alle de der hjemme, lengselen etter å se dem igjen.... Engelens ord i Johannes Åpenbaring kapittel 2 blir plutselig så logiske: Skriv brev til dem der hjemme...

Hvordan bedre takle ensomheten.... og for et brev det skulle bli.

Vi tok til og med bilde av himmelen over Patmos.... ;-D, den som åpnet seg og lot Johannes se hvordan Gud forberedte redningsaksjonen.

Ti dager på bibelkonferanse i Tyrkia med turer til bibelske steder og forelsninger om menighetens utfordringer har ikke vært bortkastet. Men jeg skjønte det var på tide å reise hjem når 31 grader føltes deilig og svalt....

666 og den siste eddik

2006-06-06T23:52:00.000+02:00

Så langt har 06.06.06 godt over all forventning. Det eneste rare som har skjedd er at jeg har fått bilen tilgriset av balsamico eddik og at hjernen min ca. klokken 10:37 svitsjet fra tirsdag til onsdag. Det siste resulterte i at jeg fikk hengt opp en hylle og to knagg-rekker mens jeg egentlig skulle vært på planleggingsmøte med Willow Creek. Men Kjersti klager ikke over det. Dette har jeg mannet meg opp til i flere måneder nå, siden det involverer å bore i betong. Noe så ugjenkallelig må planlegges nøye...

Ellers så vet jeg ennå ikke hvem som kastet en flaske balsamico eddik fra 3. etage i Ullevålsveien og bommet på bilen min med 10 cm. Roy forelo at det var en salvelse fra oven... den siste olje eller noe sånt. Bilen salvet til sin gravferd.... Håper ikke det stemmer. Hadde tenkt å bruke den litt til.

Alt i alt har det vært en bra dag. I morgen blir sikkert ennå bedre. Da skal jeg gå rundt Nøklevann og å ha personalsamtale med en av sjefene mine. Det blir flott.

På lag med Da Vinci koden

2006-05-27T00:16:00.001+02:00

Jeg har leste boka, og sett filmen. I dag skal vi snakke om innholdet på Gudstjenesten. I den forbindelsen har jeg funnet et knakende godt sitat fra Brian McLarens siste bok:

"Tenk på alle de som har lest (eller sett) Da Vinci Koden de siste årene – ikke bare som en populær spenningsroman, men som en opplevelse av å dele en frustrasjon - frustrasjonen med en status-quo, mannsdominert, maktorientert og ikke alltid like ærlig organisert kristen religion. Hvorfor er den visjonen av Jesus som Dan Brown hinter til, mer interessant, attraktiv og spennende for leseren enn standardversjonen av Jesus de hører om i kirkene?

Hvorfor kommer de til å bli skuffet når de finner ut at Brown’s versjon av Jesus har blitt avslørt som oppdiktet og unøyaktig – slik at vi er tilbake der vi startet – med kirkens vanlige fremstilling av ham? Er det mulig at selv om Browns oppdiktede versjon er feil på mange måter, så er den likevel med å åpne for muligheten av at kirkens vanlige versjon av Jesus ikke helt yter ham rettferdighet? "

(Fra boken: The Secret Message of Jesus - Uncovering the truth that could change everything - side x)

Life of Brian

2006-05-20T11:43:00.000+02:00

Brian McLaren er i landet. Og det var absolutt verd å gå å høre på ham på fredag. Det var faktisk nærmere 80 stykker som hadde tatt dagen fri, for å høre ham.

Et av møtene handler om de nye uttrykkene for menighet som er i ferd med å oppstå. Her er Eddi Gibbs liste over kjennetegnene på den nye tankegangen:

1. Recentering the gospel on Christ and the Kingdom og God.
2. Engaging culture without a sacred-secular dualism.
3. Doing life together in 24/7 community – sharing life together.
4. Listening with openness, also to the outsider.
5. Serving those in need without ulterior motive – issues of justice and compassion is not added to the gospel.
6. Involving participants in worship.
7. Valuing creativity in the image of the Creator.
8. Leading through networks, not hierarchies.
9. Integrating ancient and avante-garde in spiritual formation.

Han sier også at før identifiserte man seg ofte som enten
Høykirkelig
Frikirkelig konservativ
Karismatisk eller
Liberal samfunnsengasjert

Brian tegnet en boks med fire ruter - en for hver av de fire retningene, og så tegnet han en sirkel rundt krysset i midten der de møtes og sa at før var det et poeng å ta avstand fra hverandre, nå ønsker man å lære av hverandre og å finne en balanse i midten som inkluderer både høykirkelige tradisjoner, frikirkelig fleksibilitet, åpenhet for ånden og samfunnsengasjement.

Det er ennå mulig å høre ham. Du er velkommen til storsalen førstkommende søndag (i morgen) fra 10:00 - 14:00 for bare kroner 100,-.

Dristig

2006-05-07T00:33:00.000+02:00

Fra en av mine siste artikler....

Dramatiske ord
De første kristne lånte bilder fra keiserdømme når de skulle forklare evangeliet for ikke-jøder. Jesus var i ferd med å erobre verden. Han hadde beseiret døden og satt seg ved Faderens høyre hånd og fått all makt i himmel og på jord. Men før invasjonen kom måtte alle nasjoner få muligheten til å bli hans disipler (Matt 28,18-20). Invasjonen var på vei, men han sendte budbærere i forveien for fortelle om dette fantastiske rike – Guds rike - for å fortelle at Gud i Kristus alt hadde forsonet dem med seg selv. De trengte ikke sloss mot Gud. Gud så allerede på dem som sine venner. Men folket måtte velge side nå, før invasjonen kom (Se bl. a. Apg 17,30.31; 2 Kor 5,19-20, Fil 2,9-11; Ef 3,8-11). Det var bare et tidsspørsmål før kongen ville komme (1 Tess 4,13 - 5,11).

Faktisk er det spor av en særdeles dristig tankegang i Det nye testamente. Ordet som brukes om å forkynne eller proklamere Guds rike, er ”keirusso”. Og Paulus kaller seg også en keirux – en herold (1 Tim 2,7 og 2 Tim 1,11). Når Keiseren eller landshøvdinger kom med nye lover og forskrifter ville han sende en herold (en keirux) til byene og landsbyene og landområdene, og idet herolden leste opp loven, ble den bindende for området… litt på samme måten som folk faktisk blir gift, idet en vigselsmann uttaler ordene ”Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.”

Men når Jesus og disiplene reiste rundt og proklamerte Guds rike, var meningen mye mer dramatisk. Det de faktisk gjorde var å reise rundt og proklamere Guds herredømme over ulike landområder – noe som så ble bevist med helbredelser og andre under som brakte glede og undring… en god forsmak på ”den kommende verdens krefter” (Luk 11,20; Heb 6,5).

Lytt og lær

2006-04-26T10:58:00.000+02:00

Brian & Beshore
Brian McLaren kommer til Oslo. Dere som har lest ham, vet hvor stort dette er. Dere andre kan gå hit og høre ham litt nede på siden der det står "A new kind of christian" http://www.off-the-map.org/mediacenter/index.html.
Vil du møte ham personlig her i Oslo, går du hit og leser høyresiden av skjermen http://www.salt-oslo.no/temadag.html. Dette er en dag jeg ikke vil gå glipp av for alt i verden!

Vil du bli kjent med en ny dyktig taler kan du prøve Kenton Beshore her: http://www.marinerschurch.org/pages/weekendmessage.html

"Det finnes kristne med kalde øyne"

2006-04-26T09:50:00.000+02:00

Gud er sosilogisk til stede i relasjonene i menigheten, sier Runar Eldebo, min nye "guru" (;-D), som jeg var så heldig å bli kjent med sist helg.

"Gud har valgt å legge sin herlighet ned i sprukne menneskelige relasjoner". Med egne ord: Det betyr at Gud ikke blir synlig når jeg sitter borti en krok og føler meg hellig, men han blir synlig når du og jeg er sammen. Menighetsbygging handler om å bygge en sosiologi... tro handler om å la Guds kjærlighet bli synlig i relasjonene. Dette vil også hjelpe mennesker til tro. Hans Küng sier at menigheten skulle være "a jealosy making society".

Desverre er virkeligheten noen ganger slik at Gud ikke er nevneverdig mer synlig i menigheten enn utenfor. "Det finnes kristne med kalde øyne... noe må ha gått veldig galt et sted..."

Runar gav en liste over syv ting møte med kjærlighetens Gud vil gjøre med oss når han får lov å fylle de åndelige behovene alle mennesker er skapt med.

1) Troen vil hjelpe oss til å være til stede i eget liv!
2) Troen vil gjøre oss varme
3) Troen vil gjøre oss gode
4) Troen vil gjøre oss takknemlige
5) Troen vil gjøre oss vakre
6) Troen vil hjelpe oss til å være "oppkoblet" med Gud hele tiden.
7) Troen vil gjøre oss uegennyttige - vi vil ikke alltid være hovedpersonen i eget liv.

Amen, halleluja

Måtte dette bli sant i mitt liv og i min menighet!

Sjelden og forkjølet

2006-04-18T18:59:00.000+02:00

Så sitter jeg her på jobben med feber og dorull og prøver å holde tritt med all gørra som vil ut, og fantaserer om å ha seng på kontoret....

Da kommer sjefen inn med en håndskrevet lapp:
"Har lest Daniel-kurset jeg kjøpte av deg forleden. Er svært imponert, det er skrevet av en sjelden pedagog. Svært lærerikt."

Så der har dere det, folkens. Ikke bare er jeg forferdelig forkjølet. Jeg er en sjelden pedagog...

Kanskje en person med en sjelden lærings-stil som har skrevet dette... :-D

Godt med slike lyspunkter i vår-lyset og gøy når det av og til klaffer...

Host og hilsen....

Min sønn har lært å spytte

2006-04-16T18:57:00.000+02:00

Etter å ha tilbrakt en god del tid med min eldste sønn (2 1/2) konstaterer jeg at han er genial:

Her om dagen lærte jeg ham å spytte, mens vi pusset tenner. Av en eller annen grunn insisterer han på å si Pøy, mens han gjør det. Den natten tisset han bleien så full at pysjen ble våt... fordi han kom til å svelge så mye mens han øvde like før han la seg.

Dagen etter skulle han vise bestemor hva han kunne - midt under kveldsen, og med melk i stedet for vann... Pøy! sier jeg. Siden har han øvd seg både på pizza og alle mulige andre matvarer... Pøy...

Her om dagen fant han sutten sin - pekte begeistret på bokstavene og sa: N - U - K: Nuk! (Bokstavene har han jo kunnet siden jul). Jeg begynner nå å øyne håp om at han kanskje er like smart som Opera som kunne lese da hun var tre, men jeg vet det jo ikke. Han kan også tallene fra 1-10 og følgende bilmerker: Audi, Ford, Folkevogn, Mitshubishi, Opel, Volvo, Toyota, Citroen og BMW. Vi jobber på Peugeout, Renault og Mercedes.

Han har ellers lagt seg til en utrolig irriterende manipulasjonsteknikk eller hva det nå er. I stedet for å skrike nei når han ikke vil noe, sier han med utsøkt høflighet: Nei takk! Og i stedet for skrike: Jeg vil ha... legger han hodet på skakke og sier ganske rolig: Håkon vil så gjerne ha litt sjokolade.... Håkon vil så gjerne at pappa skal komme å se....
Det er vanskelig å avvise slik raffinert kommunikasjon.

Beklager å belemre dere med alt dette, men jeg har jo ingen annen dagbok, så dette er mer for ettertiden enn for dere.... :-D

Hans navn skal være.... jijjeboj

2006-04-10T11:07:00.000+02:00

Eller kanskje...
Vi tror han heter Helge, men helt sikre er vi ikke nnå. Vi får se om navnet passer. Håkon er fremdeles veldig glad i ham, men synes han sover alt for mye. Han utbryter begeistret: "Se nå åpnej han øynene... " hver gang det skjer.

Han er ellers blitt veldig interessert i små barn generelt. Her om dagen på Ikea stoppet et par med en barnevogn. Håkon bar en tung barnestol over 20 meter bort til vogna og klatret opp på den for å klappe den lille i barnebogna. Mor til barnet ble naturligvis svært sjarmert...

På samme Ikea tur lekte han med en jente som ble sur på ham og begynte å daske ham. Men stakkars Håkon vet jo ikke hva det vil si å bli slått, så han trodde det var morsomt og stod smilende og tok imot. Da slagene ble hardere, løp han leende av gårde. Jenta etter og slo mer...

Da Håkon kom hjem prøvde han samme teknikk på jijjeboj, i håp om at han skulle leke sisten med ham.... og fikk selvfølgelig skjenn av mamma.

skapt på skremmende, underfult vis

2006-03-30T21:29:00.000+02:00

Siden mor og minstemann trenger litt rolig tid av og til, var det i dag min lodd å ta med Håkon ut på eksursjon. En udelt glede.... morsommere for hver gang.

Bare et par høydepunker... antakelig helt normalt, men jeg har jo ikke oppdratt noen unge før, så jeg blir stadig sjokkert over hvilken fenomenal observasjonsevne en liten gutt på 2,5 år kan ha.

Vi kommer inn på apoteket for å kjøpe saltvannspray til nesen til lillebror, som er tett (nesen altså). Håkon scanner apoteket i fire sekunder og forkynner at han vil ha sånn tannkrem som bestemor og bestefar har. Jeg trekker på skuldrene og sier "gå og hent" og han av gårde til den innerste hjørne og kommer tilbake med en Zendium-tannkrem. Vi har ikke sett tannkremen til bestemor og bestefar - siden januar... Etterpå bruker han lang tid på å forklare meg at det er sånn tannkrem som bestemor og bestefar har - men at den ikke er helt maken...

Idet vi setter oss på T-banen legger Håkon ut om en ute-heis som befinner seg på en av stasjonene. Jeg nikker og jatter med - for vi skal jo ikke dit. Men etter mange videverdigheter ender vi likevel en tre kvarter senere på Brynseng - på vei til Jernbanetorget. Håkon har sittet og sett ut av vinduet og forkynner nå - uten særlig følelse i stemmen at det er her uteheisen befinner seg.

Og det er måneder siden sist vi kjørte heis på brynseng. Antakelig er det helt normalt at små barn har fotografisk hukommelse, og husker ubetydelige detaljer i mange måneder, men jeg er altså for ny pappa til ikke å begeistres.

It's magic...

Forsiktig med komplimentene nå...

2006-03-28T00:00:00.000+02:00

Ok, jeg vet han er skjønn, men jeg er likevel usikker på om jeg vil ta det som det ultimate kompliment om dere ser en slående likhet med meg - highlighter til tross..

Men vi er selvfølgelig veldig betatt. Legg særlig merke til Håkons erbødige kroppsspråk....

I går måtte lilleboj være med med å lære alt om hvordan man får gratis vann ut av kaffemaskinen. Pluss naturligvis nye runder i heisen. Stakkars liten, han må nok bare venne seg til å bli herjet med. Men det ser ut som han liker det så da så...

Vi har det altså bare bra og koser oss med å ha fri sammen. Håkon gleder seg nok veldig til lillebror blir litt større, tror jeg. Men vi sitter likevel å griner når vi ser hvor rørende omsorgsfull han er.

En fantastisk storebror

2006-03-26T23:39:00.000+02:00

"Lillebror" kom til verden i dag kl 13.32. Og (i tilfelle jeg har noen kvinnelige lesere) - han veide 4125 gram og var 52 cm høy... jeg mener lang. Han har Giesebrecht-nese og er fremdeles nokså stygg etter den traumatiske utfarten - men er likevel noe av det vakreste jeg har holdt i armene mine.

Storebror Håkon på 2 1/2 har så langt tatt det pent - for å si det mildt. Det var kjærlighet fra første blikk, og så snart de hadde kost fra seg, tok han med seg Lillebror for å vise ham sykehuset. Med lillebror i trille-sengen, og Pappa bak med videokamera gikk det i vill fart bort til heisen. Trykke på knappen, og så løpe tilbake rundt trillen får å få den inn i heisen før dørene smalt igjen. Kadonk - kadonk over sprekken mellom heisdør og gulv, og så opp i fjerde etasje - ut av heisen i stor fart - bort i en av glass-broene for å vise lillebror utsikten. "jijjeboj se dæ". Så i rasende fart inn i heisen igjen og ned i andre etasje for å vise ham "fotball spillet".... Lillebror bare lå der i trillen sin og koste seg tydeligvis... og slik holdt det på helt til pappa foreslo at vi skulle stikke opp på rommet å hilse på Mamma og Mormor igjen.

Så var det "hoje lijjeboj" og "kose jijjeboj" og "snart bi jijjeboj stoj" (snart blir lillebror stor).

Er det rart jeg er sjarmert.

Ellers er jeg ekstremt stolt, både av Kjersti som timet ankomsten til sykehuset perfekt og ellers ikke skrek en eneste gang... og av lillebror som sjarmerer meg i senk ved å sovne i armene mine når jeg synger for ham, enda jeg (til hans tydelige forargelse) ikke har pupp...

Gud er god!

Livredd, misfornøyd og lykkelig

2006-03-26T23:28:00.000+02:00

Jeg har aldri vært så nervøs for en tale før. Jeg har aldri talt for så mange mennesker før. Og jeg har aldri gått på talerstolen med en så klar fornemmelse av at jeg bare ville snakke til en brøkdel av forsamlingen som jeg gjorde på konferansen på Sundvolden i helgen.

Jeg har heller aldri før stått og talt, og lurt på om kona mi ville være ferdig med å føde sønnen min når jeg var ferdig. Det var kort sagt spennende.

Tre ting gjør at jeg likevel er lykkelig.
1) I sangene som ble fremført og sunget før møtet mitt (og de som valgte dem visste ikke hva jeg skulle tale om i det hele tatt) ble alt jeg skulle si sagt. Da jeg satt på første benkt å ventet på å slippe til, var det ganske trøstende - faktisk!
2) Jeg hadde stand-in, i tilfelle kona mi skulle begynne å føde, og jeg hadde bedt til Gud om å få slippe å holde møtet - hvis det var hans vilje. Riene begynte så smått på kvelden - noen timer etter at foredraget var ferdig.
3) Jeg trodde jeg kanskje ville kommunisere med 1/4 av forsamlingen, og at jeg derfor burde overlate hele møtet til min kollega som sikkert ville favnet videre. Jeg tror fremdeles at jeg snakket med ca. 1/4 av forsamlingen. Men i lys av punkt 1 og 2) så tror jeg likevel at jeg på en eller annen merkelig måte var midt i Guds plan.

Og det er en brukbar følelse...

Stillhetens bris

2006-03-21T12:45:00.000+01:00

Jeg fikk nettopp en tekstmelding fra en i studiegruppen vår. Hun sier at det virker for henne også nå....

Vi i studiegruppen i menigheten min har nemlig utfordret hverandre til å være stille sammen med Gud et kvarter hver dag, de neste to ukene.

Vi har hjulpet hverandre med ideer til hvordan vi kan gjøre det:
Lytte stille
Lese langsomt i Bibelen
Be eller skrive dagbok
Gå en rolig tur med Gud
Lytte til lovsanger eller synge lovsanger
Eller bare være.... stille.

Det handler om å gi Gud en sjanse til å nå gjennom til oss.

Men hvordan finne stillheten? Og hvordan fylle den? Selv har jeg hatt kjempenytte av noe så enkelt som å bruke pusten til å konsentrere meg. Noen vil si at dette er veldig skummelt, fordi enkelte i andre religioner også puster, men de spiser sikkert frokost også, uten at jeg har tenkt å slutte med det av den grunn. Hvis det er skummelt å bruke kroppen til å konsentrere seg burde vi også slutte å bøye hodet og lukke øynene... eller jogge for den saks skyld.

Men, OK, synes du dette høres tvilsomt ut så kan jeg trøste deg med at det syntes jeg også - i flere år - helt til jeg prøvde det.

Her er hvordan det virker:
På innpust inviterer jeg Jesus, Den Hellige Ånd eller Far til å fylle meg/komme å bo hos meg/ fylle "synsfeltet".
På utpust bekjenner jeg synd og setter ord på alle slags bekymringer og distraksjoner.
Inn: Jesus - fyll meg med din kjærlighet
Ut: Ta bort denne følelsen av ikke å være god nok...
Inn: Hellig Ånd, fyll meg med din kraft
Ut: Ta bekymringen for det møtet jeg skal i...
Osv...

Tre minutter slik, så finner man stillheten og Gudsnærværet. For en gangs skyld får Gud hele oppmerksomheten. Alle egne bekymringer jages et kort øyeblikk bort, og Jesus som er større enn alle våre problemer fyller hele synsfeltet. Det er fantastisk og flyter naturlig over i å tilbe, lovsynge eller lytte til hans stemme i bibelen eller i stillheten. Etterpå er ikke bekymringene så store lenger. Kommer distraksjonene tilbake før kvarteret er over, er det bare å begynne på nytt...

Den sin intet prøver, intet forstår....