31. mars 2005

Forlat oss vår skyld...

Jeg har lest en berømt artikkel om blogging... der stod det at man skulle skrive hver eneste dag... Huffoghuff. Det er nok ingen som vil lese bloggen min nå.

Påskens påskrim lød for oss slik: Hvem blir den neste.... som får magesjau. Av 25 voksne fra Cornelius menighet som tilbrakte en utvidet palmehelg på Livoll leirsted på Gålå var det bare 8 som rakk å få den mens vi var der. Alle kvinner. Sikkert en straff, siden vi kapret stedet like før Betlehem Misjonsmenighet skulle til å leie stedet (lykkelig uvitende, men dog....). Ellers har jeg vært sur og irritabel på familie og svigerfamilie i påsken. Vært ordentlig ufordraglig (skylder på noen tabletter jeg tok som hadde værre bivirkninger enn det de skulle kurere (skulderen min). Følte at både sårene i munne, trøttheten og "depresjonen" som stod beskrevet slo til med full styrke på meg selv om jeg vet jo innerst inne at det ikke holder. Men jeg opplevde faktisk at en god venn konfronterte meg på det, og det synes jeg var veldig bra. Litt ubehagelig, men veldig sundt. Tror det gamle ordet "formaning" burde få en renesanse - blant venner...

Resten av påsken har jeg lest en genial doktoravhandling om Johannes Åpenbaring - skrevet av Sigve Tonstad. Det beste jeg overhodet har lest om åpenbaringen, tror jeg. Og jeg pleide å lese ganske mye - før i tiden. Har til og med studert Åpenbaringen ved det evangelisk teologiske fakultetet ved universitetet i Tübingen, når jeg tenker meg om.

Sigve begynner bakfra og spør hvorfor i all verden Satan må slippes løs og lage mer ugangn helt i slutten av boken, når alt egentlig var over og alt var så bra.... Så går han til midten av boken hvor det står noe om en krig i himmelen, og til begynnelsen av det store synet hvor det står om en skinnende stjerne som faller .... og så vever han et bilde av hva som egentlig foregår i åpenbaringen som er så storslott og dramatisk at man får frysninger på ryggen. Og han ble doktor av det også, så det kan ikke være helt på jordet. :-D

Ellers er jeg bekymret for bilen min for tiden. Skulle ha skiftet olje på den for 12000 km siden.... Bremseklossene (og antakelig også bremsskivene) er utslitte og et styreledd må skiftes foran - pluss at det er rust på bremserørene bak og EU kontroll i september. Jeg liker ikke sånt... Jesus hadde et poeng når han snakket om møll og rust... Selv om jeg stort sett har blitt skånet for møllangrep i det siste... Håper ikke jeg må ha bil i himmelen.

18. mars 2005

Hva var det jeg sa

I dag har jeg lyttet til og spist lunch med en av de tre mest inflytelsesrike nytestament forskere i verden, Richard Hayes. Og jeg benyttet anledningen til å sjekke om jeg er helt på jordet, teologisk.

Jeg spurte ham om det var en trend at studiet av NT nå ble mer interdisiplinært... og det var det. Han kunne også bekrefte det jeg har skrevet et annet sted i denne bloggen, nemlig at denne trenden ikke mer mer enn 50 år gammel.

Jeg spurte ham om "å bli med i den store historien" var et brukbart bilde på å ta imot evangeliet, og hans svar at det er dette Paulus mener når han bruker utrykket "I Kristus" samt når han referer til "Kristi trofasthet". Faktisk har han skrevet bøker om hvordan dette er et gjennomgående motiv nødvendig for å forstå Paulus.

Jeg spurte også om han trodde Paulus brukte metaforene og bildene sine tilfedig, og det mente han absolutt ikke. Han mente at Paulus bruker sine bilder svært bevisst, og særlig dette med å bli en del av Kristi Legeme gjennom dåpen. Her er det ikke bare en metafor. Han beskriver i stor grad en ny ontoligi - en ny virkelighet som gjelder for de troende.

I foredragene snakket han ellers om veldig mye bra som gav meg nye ord og et større bilde av tinge jeg har vært på sporet av en stund.

Så konklusjonen.
Jeg liker Richard Hayes
Jeg har lyst til å kjøpe bøkene hans
Jeg skulle ønske jeg fikk høre ham mer.
Og siste men ikke minst. JEG ER IKKE PÅ JORDET i denne bloggen. I hvert fall ikke helt...

God påske. Tror det blir dårlig dekning på fjellet så det blir vel en stund til neste entry...

17. mars 2005

Puhhh Hæ

Livet er fullt og rikt... og nå er jeg veldig trøtt...
Ungdomsuken var flott både på Østmarka og i Betel. Noen timer etter at den var over var jeg i England på et megaintenst seminar om menighetsplanting. Og så har det gått nokså i ett siden jeg kom hjem onsdag morgen klokken 00.30. Og i morgen er det seminar med Richard Hayes på MF før vi stikker på fjellet med 30 stykker fra menigheten... Er det rart det ikke skjer så mye i hodet mitt for tiden...

Men her er en liten utveksling jeg har hatt med noen venner... Vi prøver å finne ut hva en del av ordene og begrepene som brukes om Den Hellige Ånd i NT betyr. Her er eposten jeg sendte i dag:


Spennende at vi snakker om dette…

Selv mener jeg at vi skal ta bildene i NT på alvor. Jødene elsket bilder og metaforer, og bilder sier som sagt mer enn tusen ord. Her har vi to svært talende bilder. Dåp og fylling.

Mitt argument er at dåp er dåp (nemlig å være badet i) og fylling er fylling…. (nemlig å få det på innsiden). Dåpen i DHÅ var en historisk hendelse som i APG skjer to ganger i to stadier av utbredelsen av evangeliet: Jerusalem og Cornelius hus… jødekristne og hedningekristne. Fra de øyeblikkene er åndsdåp en del av virkeligheten som kristen. Når man blir døpt i vann kommer man også inn i den åndsdøpte gudbadede virkeligheten. Du kan ikke være kristen uten å være åndsdøpt for det rommet du befinner deg i som kristen er badet i DHÅ. Mangel på kunnskap og tro kan imidlertid føre til at man ikke får utbytte av denne virkeligheten.

Hendelsen i Efesos handler om sann dåp og sann tro. Når de tror på Jesus og blir døpt på riktig måte kommer de også inn i den historiske Gud-badede åndsdøpte virkeligheten og i dette tilfellet blir de samtidig fylt… Men tilbake til pinse...

APG 2,38 Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

APG 2,39 For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på."

1KO 12,13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke.

Her er min siste artikkel til Advent Ungdom hvor jeg diskuterer dette litt overflatisk…. Teksten er en kommentar til siste del av APG 4, hvor Peter blir fylt to ganger…

Hvor full kan man bli?
I filmen ”Mission to Mars” oppdager amerikanerne at det faktisk er en gammel sivilisasjon der, som en gang for lenge siden sendte sitt DNA til planeten jorden og startet utviklingen av livet som ble til oss (i filmen er dette i hvert fall teorien). En av astronautene blir til og med invitert med ”hjem”… dit vi alle en gang kom fra (ifølge story’n i filmen altså). Men for å takle reisen må han bli ”døpt”. Han stiller seg opp på en lys-sirkel på gulvet og svosj så er han inni et rør som fyker opp i romskipet. Så begynner røret å fylles av vann, og nå sitter beina fast i bunnen. Høyere og høyere stiger vannet og han kommer ikke løs. Til slutt rekker det opp til nesen og han trekker en siste munnfull luft før han tror han skal drukne. Vannet står nå høyt over hodet på ham, og han kjemper desperat for å holde pusten… lenge, men til slutt må han gi seg og fyller lungene med det dødbringende vannet. Så brer forbauselsen seg i ansiktet. Dette er oksygenberiket vann. Han kan puste det. Det er faktisk ganske deilig. Plutselig er han både ”døpt” og ”fylt”.

Da Den Hellige Ånd falt over menigheten på pinsedag, var det et veiskille i historien. Kristi kropp på jorden våknet til liv under den hellige pusten fra himmelen. De kristne befant seg plutselig i en virkelighet badet i Guds aktive nærvær på en måte ingen gruppe av mennesker hadde opplevd tidligere. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. (Apg 2,2). De levde plutselig badet (døpt) i dette underlige nærværet. Og det varte ikke lenge før nærværet kom inn i dem, slik Jesus hadde lovet. ”Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. (Joh 14,17) Og nå skjedde det:

”Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.” (Apg 2,3-4)

Nå var de både døpt og fylt.

Bibelen beskriver hvordan vi blir en del av Kristi Legeme – og kommer inn i denne Gud-døpte virkeligheten. I dåpen blir vi med Jesus på fredag kveld hvor Jesus henger på korset for våre synder. Dette er berøringspunktet hvor vår historie og Guds historie møtes og smelter sammen. Så vi tar imot invitasjonen om å la historiene forenes. Vi blir med Jesus opp på korset og lar alt det gamle dø. Så blir vi med ned i graven, hvor alt er dødt. Og så står vi opp igjen ved åndes kraft til en ny Gudbadet virkelighet – og vi er blitt en del av Kristi legeme… døpt i vann og ånd.

Men noen kristne som lever på den riktige siden av korset, holder fremdeles desperat pusten… De er redde for å bli fulle – eller altså fylt… Og noen er så redde at de ikke en gang stopper opp og nyter det vidunderlige nærværet… Forstå det den som kan.

8. mars 2005

Flott gjeng

Gjengen i Betel Adventkirke er virkelig en fantastisk gruppe. Tenk å komme på møter hver kveld midt i uken for å lære mer om å leve med Gud i dagliglivet.

I går syntes jeg det gikk litt trådt med talen, men det var i hvert fall ikke tilhørernes feil. I dag fikk jeg tid til å bli ordentlig bedt for fra en på bønneteamet i Cornelius først, og fikk bedt litt mer selv også... Det føltes i hvert fall som om Gud slapp litt igjennom alle ordene... Håper det.

Gleder meg til fortsettelsen... Håper vi kan få i gang litt mere samtale i plenum også. Rundt bordene etterpå har vi jo masse å snakke om.

Tenk å få lov til å være en del av Guds store historie.. Den største og vakreste av alle historiene... Det er det som er det egentlige livet...

Ellers var det en flott helg på hotellet i helgen. Vi ble 8 par som hadde det aldeles storartet. Gry Beate Marley og Willy Aronsen hadde også supre innlegg om ekteskap og familieliv som virkelig fikk oss til å tenke gjennom og snakke gjennom en del ting.

Også er det spennende at menigheten vår tenker og ber og inviterer Gud inn i fremtidsstrategiene våre... Følte bønnemøtet snudde til det bedre i dag, da vi sluttet å diskutere og begynte å be over tankene våre i stedet. Mange fikk bilder og innskytelser og nye tanker da. Det blir spennende å se om litt når vi begynner å se et mønster i det hele...

4. mars 2005

Oppegående og fornøyd

Gleder meg så mye til de neste ukene at jeg bare må skrive litt...

Hver kveld neste uke - fra mandag til lørdag skal jeg få lov å snakke med en svært oppegående gjeng ungdommer i Adventkirken Betel om hva det vil si å leve livet i Guds rike, midt i hverdagen. Det blir en mulighet til å få noen supre samtaler blant annet om ting jeg har skrevet om i denne bloggen.
Møtene blir klokken 19:00 i Akerstgt 74.

Også har vi begynt å be sammen som en menighet (www.cornelus.no) om at Gud vil velsigne oss med større lokaler og en større tjeneste for Byen vår. Og det er også veldig veldig spennende og bra....

Og så gjør det ikke noe at jeg og Kjersti skal på hotel fra lørdag til søndag i helgen sammen med 7 andre par fra menigheten.

Livet er godt...

Testing... testing.... The other Giesebrechts

Jeg har den samme vegringen for bruksanvisninger som mannfolk flest, så da jeg ikke klarte å publisere bilder på syv sekunder ved første forsøk, konkluderte jeg med at det sikkert var feil programvare eller noe sånt og avinstalerte hele sulamitten. Hjelp fra venner derimot er mye morsommere. Man kan kjefte på dem hvis det ikke fungerer. Ikke det at jeg IKKE gjør det med bruksanvisninger altså, men brukanvisninger er litt for flegmatiske.

Harald: Din elendige Brdrrrpppp. Jeg vet vel ikke hva ADWPR står for.... Snakk så jeg forstår deg da.
Bruksanvisningen: (Milt forurettet taushet)

Da er det mye morsommere med venner. Så da jeg oppdaget at Per Håkon i bloggen sin (http://phsverden.blogspot.com) hadde fått til bildene, og han til og med kunne redegjøre for hvordan, bestemte jeg meg for å prøve en gang til. Utrolig hvordan det hjelper når man vet at noe faktisk er mulig. Her er resultatet: Familien min.... Ta da: Kjersti og Håkon!

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...