30. okt. 2005

Vi som droppet nypete!

Så er KAFFE-eventyret over. Snipp snapp snute så er humoren ute. NYPETE ble også forkastet. Men vi gir ikke opp vettu... Nå heter vi KRAFT og formålsparagrafen er fremdeles "Mer mat og mindre bla, bla! I den forbindelse har jeg vært på nettet og funnet noen logoer jeg er sikker på at vi bare kan overta.




Se ellers www.kraftnett.blogspot.com for videre informasjon...

17. okt. 2005

Vi som laget KAFFE - Episode II

Til alle dere som har vært syke av bekymring for at årsaken til den ukelange stillheten har vært russisk fangenskap har jeg følgende budskap: Jeg tror ikke noe på dere. Det er ikke slik bekymrede venner og fans oppfører seg....

Til dere som lurer på hva som egentlig har skjedd... her kommer det:

1. Håkon har hatt fødselsdag! (Seks barn med ditto voksne skulle ha kake, is og annet munngodt + litt lek og sånt)
2. Cornelius (og Roger) har hatt fødselsdag! (80 voksne med ditto barn skulle ha kake, is og annet munngodt + litt tale og sånn...)
3. KAFFE (se posten litt lenger ned i bloggen) er i store vanskeligheter... (og dette er virkelig alvorlig)

Siden de to første krisene er løst - med suksess vil jeg påstå - er nå all konsentrasjon rettet mot den siste.... Det utrolige har nemlig skjedd. Som lyn fra klar himmel har vi nemlig mottatt protester på navnet! Og ikke bare én heller. To og en halv faktisk! (Hvem skulle trodd noe slikt?)

Hele nettverket er altså ute i en kollossal identiteskrise allerede før det er blitt til, og ryktene går om at vi må bytte navn til "NYPETE. - et mildt stimulerende nettverk for mennesker eller kristne eller noe lignende..."

Jeg ser naturligvis på dette som en mulighet til å få igjennom mitt opprinnelige forslag som er SAMNNOR (se nedenfor), men vi får se.... Debatten raser i hvert fall med tilnærmet lysets fart gjennom cyberspace, og det blir ganske mye bla, bla og heller lite mat, noe som allerede er blitt påpekt, og dermed viser at formålsparagrafen egentlig fungerer akkurat som den skal.

En helt annen ting er at det vil bli en kollossal utfordring å finne ut hva NYPETE skal stå for. Det er derfor viktig at kreative mennesker, slike som meg, jobber litt i forkant og finner ukontroversielle kompromissløsninger som alle utenvidere kan godta. Jeg har kommet fram til to formuleringer som garantert vil falle i smak - om ikke annet så i hvert fall hos en av mine lesere:
Norske Ytterliggående Personers Eventyrlige Team for Engasjerte - et fruktig nettverk for mennsker.

Til nød kan jeg også godta
Nynnende Yre Personers Eventuelle Tilskyndelser til Engasjement - med formålsparagrafen. God mat og mye bla, bla...

Sannelig godt de har meg på laget...

Se ellers http://kaffenett.blogspot.com

PS: På turen hjem fra Kirkenes var det også én ledig plass på hele flyet. Og igjen endte den opp ved siden av Kjersti og meg som ikke hadde kjøpt eget sete til Håkon. Snakker om...

6. okt. 2005

Harald på post



Kirkenes ligger lenger øst enn hele østblokken - like langt øst som Istanbul faktisk, og nesten like langt øst som Egypt. Egentlig skulle klokka vært seks på kvelden her nå. I stedet er den åtte, siden vi følger norsk tid. Men et par meter østover er klokken altså seks. I Kirkenes blir det mørkt klokken fem om kvelden. En kilometer øst blir det ikke mørkt før klokka sju. Slik går det når man blander sol og politikk.

Nå har jeg vært ved grensepost 1 (veldig forbudt å ta bilde rett forfra siden rompa da kunne komme til å krenke russisk territorium) og grensepost 412 (veldig forbudt å ta bilde rett bakfra siden kameraet da ville fange inn noen falleferdig militære byggninger som russerne ser på som militær hemmeligheter). Da er det bare 410 grensestolper igjen å ta bilde av langs den russiske grensen. Tror ikke jeg har nerver til mer. Det blir bare for fristende å krenke en eller annen grense. Tror jeg forstår syndefallet bedre nå.... Treet i hagen var barnemat mot 412 grensestolper.... I morgen drar vi heldigvis hjem.

Ellers er Russerne rause nok. Det lå en russisk kirke på norsk side av elva like ved Kirkenes, og for å gjøre den russisk gav Russerne oss hele område øst og nord for Kirkenes helt opp til Grense Jakobs elv. Mange mange med kilometer med grensegate som bare venter på norske "falleferdige" turgåere. Jeg merker at øyene blir tunge. Viljen blir svak. Jeg føler en dragning østover. Når jeg hører noen knipse med fingeren vil jeg gå ut å krenke en grensestolpe...

3. okt. 2005

Litt lei Finnland nå

Led oss ikke inn i fristelse Posted by Picasa


Jeg har vært her i Kirkenes i under et døgn, men jeg har allerede vært seks eller åtte ganger i Finnland, og jeg begynner å bli litt lei. Finnland er oppskrytt... Russland derimot....

Jeg hadde forferdelig lyst til å løpe rundt denne steinhaugen som markerer punktet hvor Norge, Russland og Finnland møtes. Mente at det sikkert var verd både rettsak og 5000 kroner... Bare det å plassere hånden på toppen av den hvite trekanten ville sikre meg militær oppmerksomhet, siden tre visumløse fingre da ville ha krenket Russisk territorium. Ingen gjerder hindret. Vakttårnet var 5 km unna. Ikke siden jeg satt i baksete på pappas bil og ertet lillebroren min har jeg hatt sååååå lyst til å stikke en finger over og rope.... se hva jeg gjør.

Men jeg gjorde det ikke. Og tomhetsfølelsen er overveldende. Dette er noe jeg må leve med, antakeligvis for resten av livet....

Fly velsignet

Håkon har aldri sittet stille på fanget i mer enn 45 sekunder, bortsett fra en gang han var syk. I dag var han frisk, og vi skulle fly til Kirkenes, en tur på to timer med SAS.

Men mirakelet skjedde.... Det gikk bra. Riktig nok bestakk vi ham med mini-m&m, men to timer på et fang og i et flysete gikk faktisk overraskende bra. Litt frusrert var han jo når mamma ble sliten av å støtte ham der han balanserte på tærne på toppen av armlenet for å nå lysknappen i taket... men da var det altså m&m'en kom inn i bildet.

Ellers har han begynt å bruke en helt ny teknikk mot oss. Vanligvis har han hylt for å få viljen sin, men da han ikke fikk lov å kjøre heis (thøe eiss) i to timer på flyplassen fordi vi hadde et fly og nå, satt han i stedet stille på armen, klamret seg til oss og sa uten å heve stemmen, stille og sårt, om og om igjen. Åkon thøe eiss, Åkon thøe eiss, Åkon thøe me eiss.... Det var til å gråte av... Smart kid...

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...