På lag med Da Vinci koden

Jeg har leste boka, og sett filmen. I dag skal vi snakke om innholdet på Gudstjenesten. I den forbindelsen har jeg funnet et knakende godt sitat fra Brian McLarens siste bok:

"Tenk på alle de som har lest (eller sett) Da Vinci Koden de siste årene – ikke bare som en populær spenningsroman, men som en opplevelse av å dele en frustrasjon - frustrasjonen med en status-quo, mannsdominert, maktorientert og ikke alltid like ærlig organisert kristen religion. Hvorfor er den visjonen av Jesus som Dan Brown hinter til, mer interessant, attraktiv og spennende for leseren enn standardversjonen av Jesus de hører om i kirkene?

Hvorfor kommer de til å bli skuffet når de finner ut at Brown’s versjon av Jesus har blitt avslørt som oppdiktet og unøyaktig – slik at vi er tilbake der vi startet – med kirkens vanlige fremstilling av ham? Er det mulig at selv om Browns oppdiktede versjon er feil på mange måter, så er den likevel med å åpne for muligheten av at kirkens vanlige versjon av Jesus ikke helt yter ham rettferdighet? "

(Fra boken: The Secret Message of Jesus - Uncovering the truth that could change everything - side x)

Life of Brian

Brian McLaren er i landet. Og det var absolutt verd å gå å høre på ham på fredag. Det var faktisk nærmere 80 stykker som hadde tatt dagen fri, for å høre ham.

Et av møtene handler om de nye uttrykkene for menighet som er i ferd med å oppstå. Her er Eddi Gibbs liste over kjennetegnene på den nye tankegangen:

1. Recentering the gospel on Christ and the Kingdom og God.
2. Engaging culture without a sacred-secular dualism.
3. Doing life together in 24/7 community – sharing life together.
4. Listening with openness, also to the outsider.
5. Serving those in need without ulterior motive – issues of justice and compassion is not added to the gospel.
6. Involving participants in worship.
7. Valuing creativity in the image of the Creator.
8. Leading through networks, not hierarchies.
9. Integrating ancient and avante-garde in spiritual formation.

Han sier også at før identifiserte man seg ofte som enten
Høykirkelig
Frikirkelig konservativ
Karismatisk eller
Liberal samfunnsengasjert

Brian tegnet en boks med fire ruter - en for hver av de fire retningene, og så tegnet han en sirkel rundt krysset i midten der de møtes og sa at før var det et poeng å ta avstand fra hverandre, nå ønsker man å lære av hverandre og å finne en balanse i midten som inkluderer både høykirkelige tradisjoner, frikirkelig fleksibilitet, åpenhet for ånden og samfunnsengasjement.

Det er ennå mulig å høre ham. Du er velkommen til storsalen førstkommende søndag (i morgen) fra 10:00 - 14:00 for bare kroner 100,-.

Dristig

Fra en av mine siste artikler....

Dramatiske ord
De første kristne lånte bilder fra keiserdømme når de skulle forklare evangeliet for ikke-jøder. Jesus var i ferd med å erobre verden. Han hadde beseiret døden og satt seg ved Faderens høyre hånd og fått all makt i himmel og på jord. Men før invasjonen kom måtte alle nasjoner få muligheten til å bli hans disipler (Matt 28,18-20). Invasjonen var på vei, men han sendte budbærere i forveien for fortelle om dette fantastiske rike – Guds rike - for å fortelle at Gud i Kristus alt hadde forsonet dem med seg selv. De trengte ikke sloss mot Gud. Gud så allerede på dem som sine venner. Men folket måtte velge side nå, før invasjonen kom (Se bl. a. Apg 17,30.31; 2 Kor 5,19-20, Fil 2,9-11; Ef 3,8-11). Det var bare et tidsspørsmål før kongen ville komme (1 Tess 4,13 - 5,11).

Faktisk er det spor av en særdeles dristig tankegang i Det nye testamente. Ordet som brukes om å forkynne eller proklamere Guds rike, er ”keirusso”. Og Paulus kaller seg også en keirux – en herold (1 Tim 2,7 og 2 Tim 1,11). Når Keiseren eller landshøvdinger kom med nye lover og forskrifter ville han sende en herold (en keirux) til byene og landsbyene og landområdene, og idet herolden leste opp loven, ble den bindende for området… litt på samme måten som folk faktisk blir gift, idet en vigselsmann uttaler ordene ”Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.”

Men når Jesus og disiplene reiste rundt og proklamerte Guds rike, var meningen mye mer dramatisk. Det de faktisk gjorde var å reise rundt og proklamere Guds herredømme over ulike landområder – noe som så ble bevist med helbredelser og andre under som brakte glede og undring… en god forsmak på ”den kommende verdens krefter” (Luk 11,20; Heb 6,5).