Postman Patmos

Først fire lange timer på båten fra Efesos, og så en mye sterkere erfaring enn jeg hadde ventet.

... Legge ut fra Efesos, byen der apostelen Johannes hadde menigheten sin, vennene sine og antakelig også familien sin .... få en smak av avstanden - fire lange timer ut forbi Samos og videre - og så komme i land og klatre opp til fortet på høyden... gjennom porten Johannes må ha kommet inn gjennom da han "sjekket inn" som fange... se ut over det krystallklare blå vannet tilbake mot Efesos som nå lå håpløs utenfor rekkevidde... vandre rundt i ørkenlandskapet der "himmelen åpnet seg" og Johannes hadde sitt syn om et hav av glass - et hav man kunne gå på. Ikke et hav som skilte mennesker, men som brakte dem sammen foran tronen...

I fantasien kunne jeg føle ensomheten, adskiltheten fra alle de der hjemme, lengselen etter å se dem igjen.... Engelens ord i Johannes Åpenbaring kapittel 2 blir plutselig så logiske: Skriv brev til dem der hjemme...

Hvordan bedre takle ensomheten.... og for et brev det skulle bli.

Vi tok til og med bilde av himmelen over Patmos.... ;-D, den som åpnet seg og lot Johannes se hvordan Gud forberedte redningsaksjonen.

Ti dager på bibelkonferanse i Tyrkia med turer til bibelske steder og forelsninger om menighetens utfordringer har ikke vært bortkastet. Men jeg skjønte det var på tide å reise hjem når 31 grader føltes deilig og svalt....