Om å gå fra barnet sitt 2

Etter den lovende starten i barnehagen, ble vi naturligvis syke alle sammen og måtte utsette resten en uke. Men i går var det så langt. Og Håkon mannet seg veldig opp, og klarte seg med bare to hulk da jeg gikk, før det var greit igjen. Jeg spurte ham om det på vei til barnehagen i dag. "Var det leit da pappa gikk i går". "Jaa, .... men de ikk baa" (Pause) "Men i da bi de ikke tist nå du gå!" Jeg tenkte at stakkars gutt må jo få lov til å være trist hvis han vil, det er jo bare smigrende. Men litt senere i barnehagen gjentok han at det ikke kom til å bli trist. Og det ble det heller ikke.

Stakkars liten har nok bearbeidet "traumene" og lagt sine overlevelsesplaner....

Men han ser altså ut til å stortrives i barnehagen, og det er jo bra... og litt vemodig - tross alt.

Om å gå fra barnet sitt....

Dette var dagen hvor vi for første gang skulle overlate guttebassen til "vilt fremmede". Heldigvis var de ikke så fremmede likevel, men når Håkon på veien til barnehagen klynger seg inntil meg og sier: "Jeg il ikke at du kal gå, ei il at du kal væe dæ hele tiden", så der det likevel ganske hjerteskjærende å lade opp til farvelet. Sist gang jeg prøvde (en barnepark for et år siden) lå jeg borte i noen busker og hørte på at han gråt ytterst fortvilet i 25 minutter (man er jo lydig mot personalet) før intuisjonen tok overhånd, og jeg dro tilbake for å hente ham. Da stod han helt alene, personalet opptatt med andre ting, og gråt og var redd. Det tok lang tid før de små armene hans slapp taket rundt halsen min etterpå. Og bare vi nærmet oss barneparken i ukene og månedene etterpå hylte han å ville hjem, så vi gav opp det prosjektet.

Så jeg var på en måte litt vaksinert. Men vi hadde snakket mye om det, Håkon og jeg, at jeg skulle en tur i butikken og kanskje til og med kjøpe en liten ting til ham. Og personalet i denne barnehagen (Bøler Menighetsbarnehage) er bare så fantastisk til stede, så jeg var egentlig ikke veldig bekymret... bare veldig bekymret (man må ha hatt barn for å forstå det...). Så mens han var opptatt med å lage freesbee av plastelina sammen med Hilde (Lederen) ga jeg ham en kort klem og sa at jeg stakk en tur i butikken - og ventet på det store sammenbruddet. Håkon bare vred litt på hodet og slang veslevoksent etter meg: "søp noe til mei osså da" og fortsatte å lage freesbee. Da jeg kom tilbake etter en forkortet halvtime, enset han meg omtrent ikke.... Etterpå betrodde han meg at: "Ei hadde de eldi hyggelig sammen med Hilde, mens du va i butikken."

Så første ledd i oppdragelsen av en hysterisk pappa, har nok gått helt etter planen.

Guttebassen prøver seg!

Jeg har en gutt på nesten tre som er meget frampå for å si det sånn. Ikke bare husker han de fleste logoer (også de han ikke har sett på tre måneder) og skremmer vettet av oss som helt overrumplet plutselig tror han kan lese, men han har også et ganske avansert språk som han bruker til intrikate forhandlinger om absolutt alt. Det eneste som er helt sikkert er at det ikke kan være slik pappa foreslår.

Pappa: Hei Håkon, nå skal vi ta på oss støvlene og gå ut.
Håkon: Men duuuuui! Jei il ikke ha på døveene, jei vij ha på ko.
Pappa: Ok, så kan du ta på skoene.
(Tar på skoene)
Håkon (hyler): Nei, jei kulle hente dem, ikke du.
Pappa: Ja men nå hentet jeg dem, vi skal jo gå ut.
Håkon: De va jeeeeeeei hom kulle ente deeeeeeem!
Pappa (klok av skade røsker skoene av, og setter dem på plass, og fortsetter vennlig). Ok, nå kan du hente dem.
Håkon (tar skoene og kaster dem inn på badet)
Pappa (tålmodig): Men Håkon, skulle du ikke ha på skoene da, du ville jo gå ut!
Håkon: Nei, ei il ikke gå ut.
Pappa: Men vi skulle jo på lekeplassen?
Håkon (trassig): Nei ie il ikke. (Henter skoene og kaster dem for sikkerhets skyld trassig inn på kjøkkenet også)
Pappa: Nei vel, da går jeg og ser på TV. (Går og skrur på TV) .
Håkon (venter fem sekunder før han gledesstrålende forkynner): Nå il ei gå ut!
Pappa: Ok, skal du være grei nå og ta på skoene.
Håkon (veslevoksent): Håkon kal væe gei!
Pappa (himler med høynene, henter skoene og begynner og ta dem på
Håkon (med glimt i øye): Ei il ikke ha på koene, i må ta på døøøøene (støvlene).
(Og så videre).