Snart voksen

Håkon har lært og skrive og Helge kan si "Mamma" og "neineinei". Håkon har alt krasjet bilen min og Helge gjør suicidale forsøk på å gå (han kan ikke krabbe en gang). Helge spiser dessuten ting som Håkon enda ikke har vendt seg til. For eksempel middag og avispapir!

Ok - litt forklaring. Håkon kan skrive bokstaven sin.... tre år, to måneder og tre dager gammel. Bilen krasjet han alt i sommer. Jeg hadde lært ham å vri om tenningsnøklen så mye at alt det elektriske virket. Han hadde aldri prøvd å vri den videre. Vanligvis satte jeg bilen alltid i fri, men siden han aldri hadde prøvde å vri den helt rundt slurvet jeg litt på en parkeringsplass i Danmark... Det er en første gang for alt. Heldigvis traff han bare noen trær.

Mamma fikk ikke startet tørketrommelen her om dagen og Håkon begynte å slenge gode råd:
"Kanse æ de batteiet, kanse æ de kontakten...... kanske æ de sikkingen, elle kanse det er en pakning... Kanse vi ska se i buksanisningen..." Jo da.  

En annen klassiker: "Hviken napp tykket Jesus på få å sku på månen". Ja, si det.

Ellers er det jo en del lys som må gå opp...

Mamma: Nå må vi skru av lyset, ellers skjønner ikke øynene at det er natt.
Håkon (som om dette er noe han har grublet på i årevis): Å æ de dæfo vi sku a yset?

Noen uker senere:
Mamma: Når vi er på do, så låser vi døra. Vi vil jo ikke at folk skal se på når vi går på do.
Håkon: Å æ de dæfo vi åser?

Du får begynne å spørre litt mer Håkon.

Siste glimt fra herligheten:
Pappa: Nå skal pappa kjøre en tur bort til Cornelius å hente noe.
Håkon: ..... Men du må jo få en klem seføgei (selfølgelig)

Jeg fikk det

Dåp og dødsdom

Ble veldig utfordret i dag. I et land langt herfra er det stor vekkelse. Mange muslimer møter Jesus i syner og drømmer, og begynner å følge ham. Både de lovlige kirkene og undergrundskirkene vokser. Pastorer blir lynsjet. Kristne forfølges. Og her er det som gjorde mest inntrykk: Alle som blir døpt - når de i all hemmelighet går ned i dåpsvannet hvor de skal "begraves med Kristus" og "stå opp til et nytt liv", avgir de martyrløftet for de få vitnene som overværer seremonien. De skal ikke bare ”dø med Kristus i dåpen”. De lover at de er villige til å dø for troen på Jesus - og de vet bare så altfor godt at dette ikke er hypotetisk. De kristne lederne ber ikke om at forfølgelsen skal stoppe, for de ser at kirken vokser som aldri før under forfølgelsen... Det setter liksom ting litt i perspektiv...



 

Mat for sjelen

Her om kvelden trengte jeg litt mat for sjelen, og tok en tur til www.kristent-fellesskap.no. Av alle de talene som tilbys der helt gratis kom jeg tilfeldigvis til å høre to om nøyaktig samme tema. Kan anbefales. Du finner dem her  og her. De handler om Romerne 12,1-3 og hva Paulus mener med "levende offer".