Så er det her: Det fryktede forslaget til ”avkristningen” av skolen.
Den gamle formålsparagrafen krevde at skolen skulle ”hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppseding”. Flere og flere lurte på om det var riktig å ha en kristen skole i et ellers multireligiøst og sekularisert samfunn og det var Inga Bostad (bildet) som fikk jobben med å lede prosessen med å utforme et nytt forslag. Spenningen var stor, men Bostad som er Viserektor ved Universitetet i Oslo har tydeligvis gjort en god jobb. Følgende formulering er nå sendt ut til høring:
Skolen […] skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.
Forslaget har blitt godt mottatt i alle leire, selv om enkelte kristne nok synes det er trist at kristendommen mister sin særstilling. Samtidig kan jo vi kristne glede oss over den anerkjennelsen av troen vår, denne formuleringen representerer. For det er sant at disse flotte verdiene får enorm drahjelp fra kristendommen. I det Nye testamentet er skaperen, alles Far, han som garanterer for menneskeverdet og likeverdet, og Jesus demonstrerer det i liv og i død.. Paulus som skrev store deler av NT, var kanskje den første i historien som skriftlig foreslo at alle mennesker var like mye verd. "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus" (Gal 3,28). Kristendommen spredde seg om ild i tørt gress, ikke minst blant fattige, utstøtte, slaver og kvinner som i det kristne fellesskapet opplevde et menneskeverd ingen tidligere hadde tilkjent dem.
Få har forkynt nestekjærlighet og solidaritet så radikalt som Jesus: "Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener." (Luk 22,25.26) "…og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere" (Eller mer direkte oversatt: Slett vår gjeld slik vi sletter gjelden til våre skyldnere – Se Matt 6,12).
Makthavere har opp gjennom historien påført mange ufrihet i Jesu navn og det er skam, for Jesus kom for å gjøre oss "virkelig fri" (Joh 8,36). Men det er likevel en myte at ikke-kristne eller ateistiske samfunn skulle ha bedre forutsetninger for frihet enn de som er grunnlagt på kristendom. Det er bare å ta en mental reise til verdens ulike land... så ser man hvor friheten har best levekår.
Jeg har derimot en utfordring til moderne humanister: Hvor henter de autoriteten til sitt verdigrunnlag fra? Både de gamle greske filosofene, renesanse-humanistene og de fleste religionene hevder at det finnes universelle idealer – normer for det gode og det vakre som gjelder for alle mennesker til alle tider fordi de er forankret i Gud eller i selve universet.
Men etter Nietsche, Darwin og BigBang … etter at ”Gud døde” og vi sitter igjen med 12 Mrd år med molekylære irrasjonelle tilfeldigheter, er det blitt vanskeligere å begrunne hvorfor åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet skal være noe mer enn kultur- og situasjonsbetingede preferanser.
Så når alt kommer til alt, er Norge kanskje ikke så avkristnet likevel? Kanskje selv de som ikke er kristne, tror mer på Jesus enn de tror? Det tror jeg!
