19. feb. 2010

Mindretallets utålelige intoleranse - 2

Av Jorge Orozco (som skrev så mye at det ikke fikk plass som kommentar)

Gunnars lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt, ”Mindretallets utålelige intoleranse,” er
en artikkel med en mengde generalliseringer og unøyaktigheter.
Jeg trenger ikke å gå i detaljer på alt som Harald har klart å gjøre på en klok måte. Jeg vil bare utrykker og utdype to tanker.
1)
”Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk’ når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at man forsøker å forklare alt ved naturlige fenomen…..
Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet."
2)
"I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de ’konservative’. Jeg har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Det første som slår meg at den graden av kortblanding som Gunnar gjør her. Og ved å servere dette til Adventistene i Norge så klarer man rett og slett å servere en løgn, et unøyaktig bilde, og det bidrar til å undergrave den skjøre relasjonen mellom Menighet og Pastor som er blitt påpekt gang på gang i våre samlinger. Med andre ord: Det skapes unødvendig splittelse pga urimelige beskyldninger og manglende kunnskap.

For å gi et litt mer nyansert bilde, så stemmer det at viser grupper av teologer bruker en form for Hermeneutikk som kan kalles ’Høyere Bibelkritikk’. Men denne gruppen har fått sterk kritikk i den teologiske verden, nettopp pga av sin firekantet, svart og hvit presentasjon og tolkning av både GT og NT.

For eks: Det berømte ”Jesus Seminaret” bestod av en gruppe av LIBERALE teologer som satt seg ned og rett og slett konkluderte med at NT hadde lite historisk verdi og at en del av begivenheter som omtaltes der var falske.

Når det gjelder GT, så har vi den berømte ’Minimalistisk bevegelsen’ ledet av Niels Peter Lemche og Thomas Thompsom, begge fra Universitetet i Kjøpenhavn. Denne akademisk teologiske bevegelsen mener at Israel, som fremstilles i GT, aldri eksisterte. Konklusjonen blir dermed at alle historiske begivenheter som omtales i GT ble konstruerte på et senere tidspunkt, når den sanne Israel ble til.

Men hva skjedde da?
Andre, etter Gunnars betegnelsen, ”Liberale” teologer forsvarte rett og slett Bibelen. Kanskje ikke etter adventistiske premisser, men etter de primisser (’Hermeneutiske metoder’) de hadde til rådighet.

For eks. anvendte de den såkalte ”Literary Criticism” for å informere denne gruppen hvordan man kunne se at tekstene hadde en arkaisk opprinnelse (dvs veldig gammel overlevering og tradisjon).

Med andre ord, tradisjonen kunne man ikke ha bare funnet på.

Form Criticism ble også anvendt for å forsvare Bibelen. Den hjalp til å peke på at strukturen i poetisk litteratur i Bibelen (Salmene for eks) var typisk anvendt på den tiden den ble skrevet, ikke tidligere og ikke senere.
(By the way, man bør også informere leserne om at når det akademiske miljø anvender ordet, ”kritisk”, så mener man noen annen en det vi er vant til å assosiere med det ordet. Den betydningen vi bruker har destruktive tendenser, den de bruker har en kognitiv innholdt. Dette har ikke noe å gjøre med ”en slags ny-gnostisisme”. Begrepet bør anvendes i riktig kontekst.

Også har man ”The Canonical Approach”, som faktisk anvendes (Kanskje ubevist) av alle adventister pastorer, for den tar hele GT i sin kontekst.

Den så kalte Historical Criticim, ble i sine unger dager brukt til å undergrave både GT og NTs historisk verdi. Men det hadde ikke med metoden å gjøre, men med de som brukte metoden. I våre dager, har den faktisk reddet begge (Gt og Nt) fra ekstreme radikale teologer som Den
Minimalistiske gruppen – Jesus Seminar, men også fra ekstreme radikale kristne, som bruker tekstene i hytt og pine, uten å ta hensyn til den tiden teksten ble skrevet. Gode eksepler eksempel er David Koresh, Westboro Baptist Church og mange andre.

Til sist bør man si at det akademiske miljøet ikke bruker metodene ukritisk.
For eks. Tremper Longman III i Boken ”Foundations of Contemporary Interpretation” i sin artikkelen: “An appraisal of the literary approach” sier innleder på følgende måte:
«What are the disadvantages or even dangers of a literary approach, and can they be avoided? Are there benefits to be gained analyzing the Biblical text from this perspective?»
Svaret han gir til begge er ja.

Når Gunnar skriver:
…men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Jeg opplever at Gunnar går her langt fra EGW’s prinsipp om at Gud brukte mennesket og
formidlet hans åpenbaring uten å overkjøre deres begrensninger som mennesket.

Og i vårt første trospunkt om Ordets inspirasjon står følgende:
”Revelations were embodied in human language with all its limitations and imperfections, yet they remained God’s testimony… Were the prophets as passive as tape recorders that they replay exactly what is recorded? In some instances writers were commanded to express the exact words of God, but in most cases God instructed them to describe to the best of their ability what they saw and heard. In the letter cases, the writers used their own language, patterns and style.”

Ut i fra det vår trospunktet sier, så lånte Johannes her og der’ fra GT, for å kunne beskrive det han så. Han bruker den verden av bilder og tekster som han hadde vokst opp i. Hans jødiske verden. JOHANNES VAR JØDE. Selvfølgelig lånte han fra her og der. Men ikke for å konstruere en tekst, men for å kunne gi et røst – beskrivelse til det han så.

Og til det Gunnar sier om at hvis det er slik så: ”Gud har mistet sin ytringsfrihet”. Da kan muslimer anvender dette prinssipet. For det er et prinsipp som sier at mennesket ikke er en middel, men en marionett.

Jeg finner det fascinerende at vi er stolte av å ha mange i vårt samfunn som har gjort det veldig bra i det akademiske miljøet. Vi oppmuntrer dem til å vite mer og mer, til å utvide deres kunnskaps horisont. Men når det gjelder oss pastorer, da skal vi blokkere våre tanker, evner til refleksjon, og ønsket om å utvide vår kunnskap horisont.

Og det siste jeg vil kommentere av Gunnars brukt at Advent nytt til å forvare seg:
har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Dette kan man ikke komme med i et slikt forum som Advent Nytt er. Dette gjør, og jeg regner meg at Gunnar ikke tenkte på det, men det gjør Advent Nytt til Gunnars privat blad. Et nytt Mens vi venter.

Det virker for meg som at det ikke finnes noen kvalitets/redaksjonell kontroll i det bladet.
Jeg ber derfor at noe må gjøres med dette. Unionen vet hva andre artikler i andre frie blader gjør med ryktet til pastorene, og at det skaper en spenning i forhold til medlemmene og menighetene.

Når slike uttalelser får innpass i dette bladet, undergraver det pastorenes integrity og teologiske ståsted og pålitelighet.

11. feb. 2010

Mindretallets utålelige intoleranse

Siden Gunnar Jørgensen i lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt (http://www.norskbokforlag.no/adventnytt/2010/02/) påtar seg å mistenkeliggjøre alle adventistpastorer, tenkte jeg det kunne være nyttig for ham og andre med en nokså inngående forklaring på hvorfor noen av oss synes det var en ganske dårlig artikkel. Nedenfor følger Gunnars artikkel med fete typer, og mine ubeskjedne kommentar i litt mer beskjeden font.

Tittel:
Mindretallets utålelige intoleranse

Dette blir spennende. Hva er det mindretallet ikke tolererer mon tro?

Ingress:
Jeg hørte en sentral person i Adventistsamfunnet en gang kommentere en avstemning der han hadde kommet i mindretall slik: ”Mindretallet er så stort at det bør bli hørt”.


Ja, tenker jeg da. Det var godt sagt. For i et lite gjennomsiktig kirkesamfunn er det ikke alltid tilstrekkelig med 51 % mot 49 % eller 60 % mot 40 %. Noen problemer krever løsninger som flere kan leve med. Demokrati handler ideelt sett ikke om majoritets-tyrrani.

Det forbauser meg stadig at folk som av natur er elskelige mennesker med en diplomatisk natur, med den største selvfølgelighet fremstår som intolerante.

Ok. Flere tanker her. Henviser han her til personen han siterer ovenfor? Er det i så fall intolerant å søke et bredere grunnlag for enn avgjørelse, enn et knapt flertall? Tja... det kommer an på hva saken gjelder. Jeg heller mot at han kanskje henviser til noen andre personer og en annen situasjon. Ikke godt å si. I så fall kan ikke denne artikkelen handle om meg, for i debatter og komiteer er jeg alt annet enn elskelig. Jeg kan dessverre være både arrogant, spydig og udiplomatisk. Jeg liker å sette ting på spissen for å fremskynde klarhet…. Denne kommentaren vil gi flere eksempler på dette er jeg redd…

De mest liberale kreftene kommer gjerne i mindretall i viktige avstemninger i en typisk generalforsamling hos oss.

De mest hvasomhelst (også de mest konservative) vil alltid være i mindretall siden flertallet ikke er ”mest” ute på noen fløy. Men dette er flisespikkeri. Jeg innrømmer det.

I løpet av den siste perioden har vi sett to viktige saker, medlemskap i den nasjonale økumeniske bevegelse, og salg av vår siste helseinstitusjon.

Greit nok. Litt upresist å kalle Norges Kristne Råd for ”den nasjonale økumeniske bevegelse”, men til gjengjeld er siste delen av setningen helt og fullt forståelig.

På den bakgrunn er det et tankekors at de liberale greier å komme i flertall i styre og ledelse.

Definer "de liberale"? Mener du folk du er uenig med? Er det Tor og Terje og Finn du mener er så liberale?

Men straks må jeg her nyansere min uttalelse, for dette med liberal og konservativ er ikke noen klar skillelinje, den er diffus og går i store svingninger som varierer fra sak til sak.

Bra Gunnar!

Landskapet er vanskelig å kartlegge, og det er kanskje meningen, for ellers ville vi kanskje ende opp med å luke bort ugress, noe vi i følge Jesus skal overlate til englene.

Ok…? Hvem sin mening? Guds mening? Er det han som har en mening med å gjøre det vanskelig å putte hverandre i bås! Betyr det at vi kanskje skulle slutte med den slags?

Bibelkritikk og latterliggjøring
Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk` når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at alt skal man forsøke å forklare ved naturlige fenomen.

Ok, Gunnar. Her trengs det en avklaring. "Liberal teologi" der ute i teologi-verdenen fornekter ofte det overnaturlige. Det er helt sant. Men dem du og andre ville kalle ”liberale adventister” gjør ikke det. Ingen lærer på høyskoler som for eksempel Newbold eller Friedensau (som noen mener er liberale), er liberal utfra det du skisserer her. Derimot får vi på Newbold opplæring i en hermeneutikk som både tar høyde for Guds inngripen, samt den grammatiske (språket på den tiden det ble skrevet) og historiske (samfunnet på den tiden det ble skrevet) situasjonen teksten opprinnelig hører hjemme i. Jeg bare gjør oppmerksom på dette siden du nettopp brukte ordet ”liberal” i en helt annen betydning enn den som du ville brukt om dem som stemmer annerledes enn deg på generalforsamlinger. Og ordene du inleder med når du skal snakke om liberal teologi: "Det er ingen hemmelighet" kommer du til å bruke igjen når du skal snakke om adventistpastorene.

Når en profeti går i oppfyllelse, konkluderer man at den er skrevet etter at det er skjedd. Det åndelige som i deres øyne gjør det verd å lese Bibelen, blir da en undring som ikke har noe endelig løsning og derfor heller ikke har konsekvenser for det virkelige liv.

Fremdeles en beskrivelse av ”liberal teologi” der ute. At undringer uten endelige løsninger ikke får konsekvenser for livet kunne vi jo diskutere, men kanskje heller en annen gang.

Dette åpner for en myriade av tolkninger, men alt bygger på menneskers fantasi eller filosofi!
Nå er jeg spent, Gunnar. Jeg regner med at du nå vil skissere en fortolkningsmetode som ikke åpner for en myriade av tolkninger…. Men, akk nei!

Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Ok. Men alt som ikke er hemmelig blir ikke automatisk relevant. Jeg vet ikke om en eneste adventistbok som konkluderer med at Johannes ikke hadde syner slik du insinuerer her. Gjør du?

Derimot kan du kanskje finne noen som er villig til å diskutere betydningen av ulike litterære genre for vår forståelse av Bibelen. Får bruken av en kjent og akseptert litterær genre for å formidle et budskap implikasjoner for vår forståelse av hvordan inspirasjonen virket i de ulike tilfellene? Er det riktig å ikke ta hensyn til genre når vi skal forstå hva som skjedde?

Alle som tror at Åpenbaringsboken er inspirert, tror at den ble slik Gud ville ha den. At Johannes har lånt språk og bilder forandrer ikke på det. De som er opptatt av hvor bildene kommer fra, har en større sjanse for å forstå. De undergraver ikke Guds ytringsfrihet. All litteratur er avhengig av språk og må ta hensyn til at språket er brukt før. Ved å gjenbruke hovedsakelig språk og bilder fra GT var Johannes i stand til å kode enorme mengder informasjon inn en ganske kort tekst, som de innvidde så kunne ha glede av.

Det verste med dem som helt eller delvis anvender denne metodikken…

Siden du har karikert metodikken og beskrevet den unøyaktig, mister denne setningen litt av sin kraft.

…er at de tror de har fått en ny og bedre innsikt, en slags ny-gnostisisme som latterliggjør de som fortsatt tror på profetiens ånds skrifter, 1844,de tre englers budskap og det høye rop.

Bra Gunnar. Her nærmer vi oss et konkret argument vi kan ta stilling til: Hvis A, så B. A-> B
A: Hvis noen helt eller delvis anvender denne metodikken
B: Så tror de at de har fått en ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på ….
A: Våre pastorer og teologer er utdannet til å bruke helt eller delvis denne metodikken
B: Våre pastorer og teologer tror de har fått ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på…
Argumentet er logisk gyldig, men det blir ikke sant før premissene er sanne, og det er de dessverre ikke. Prinsippene for bibeltolkning som du karikerer (adventistversjonen av den historisk-kritiske metode) er faktisk utformet ved hjelp av noen av våre mest konservative teologer, medlemmer i Adventist Theological Soceity som har gjort det til sin livsoppgave å forsvare profetiens ånds skrifter, 1844, de tre englers budskap og det høye rop. Og de er godkjent av generalkonferensen. (se SDA-uttalelsen om biblestudium her) Dessuten er du selv, Gunnar, en av "våre pastorer".

Ellen G. Whites skrifter reduserer de til en diskusjon om den unge, middelaldrene og eldre EGW, som om Gud ikke har talt.

Denne diskusjonen ble ikke funnet på for å redusere EGW, men for å redde troen på at Gud har talt. For hvordan ellers skal man forklare en del selvmotsigelser mellom det den tidligere og det den eldre EGW faktisk sier?


Og så hopper vi til slutten av artikkelen:

Det som forbauser meg er at liberale teologer både i og utenfor adventistsamfunnet kan få seg til å komme med sterke utfall mot kvalitetsadventisme.

Som sagt. Liberale teologer ute i teologiverdenen er noe helt annet enn "liberale" adventist-teologer. Jeg er forbauset over at du ikke skiller. Og jeg er forbauset over du er forbauset over at liberale teologer utenfor er uenig med deg.

Jeg mistenker også at du kaller alt liberalt som du ikke liker eller forstår.

De som framholder Bibelens klare lære, blir automatisk tillagt dømmende motiver.
Jeg aner virkelig ikke hva du snakker om her Gunnar. Min erfaring er at jo tryggere en person er på det han eller hun tror, jo mindre dømmende trenger den personen å være. Det har ikke nødvendigvis noe med innholdet i teologien å gjøre.

I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de 'konservative'. Jeg har selv fått hard kritikkfor å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.

Hvem er dommeren over "tilstrekkelig grad" her da Gunnar? Er det innleggende i Adventnytt du sikter til eller andre ting du har fått? Kan du ikke ta å offentliggjøre litt mer av kritikken du mener er så hjelpeløs.


Jeg skjønner også at du er frustrert over ”noen” adventister som har sagt noe du er uenig i om profetisk forkynnelse. Men hvorfor legger du skylden på en bibeltolkningsmetode om er formulert av "konservative adventister"? Og hvorfor kan du ikke bare navngi dem du anklager, heller enn å mistenkeliggjøre alle pastorer?

Jeg aner at du legger skylden på en hermeneutikk som eliminerer det overnaturlige. Men du tillegger tilsynelatende denne hermeneutikken mennesker som aldri har brukt den. Og du kan lett oppfattes som om du kaster ut babyen med badevannet.

Og du kommer ikke med noe konstruktivt alternativ. All lesing av tekst er tolkning av tekst. Hvis vi ikke kan bruke den metoden for tolkning Adventistsamfunnet har vedtatt og anbefalt, forventer jeg at du har et bedre forslag. I avsnittet som følger siterer du Luk 8,17 og så sier du: ”Jeg tror Han med det mener….”. Er dette ditt alternativ til den grammatisk-historiske metoden?

Er jeg "utålelig intolerant" nå som ønsker meg en litt høyere standard på kommunikasjonen fra adventistsamfunnets hovedorgan? Eller skal du skrive at dette er nok et "forsøk på å forhindre en åpen og fri debatt om viktige temaer?"

Antakeligvis vil du si at jeg ikke har forstått deg. I så fall har du sikkert rett. Jeg føler ikke at jeg forstår deg. Jeg forstår heller ikke hva du ønsker å oppnå med denne lederen. Jeg håper dette innlegget kan være med å gi en forklaring på hvorfor. Og så ser jeg fram til mange flere spennende meningsutvekslinger når vi møtes i korridorene på Vik! :-D

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...