18. mars 2010

Mindretallets utålelige intoleranse - del 3. Løsningen

Flere har etterlyst en forklaring på hva Gunnar egentlig mente å si i lederartikkelen i Adventnytt nr. 2. 2010 Etter en måneds refleksjon, flere utblåsninger og en lengre samtale med Gunnar, tror jeg jeg faktisk forstår hvilket resonnement som ligger bak hans følelsesladede generaliseringer i nevnte lederartikkel.

1) Klassisk tradisjonell adventisme var på bakgrunn av en forståelse av Johannes Åpenbaring imot fullt medlemskap i økumeniske fora og har en sterk ideologisk forankring for å drive helsearbeid.

2) Unionens ledelse har to ganger de siste årene fremmet forslag som han mener avviker fra disse idealene.

3) Årsaken til nye holdninger på disse områdene må dypest sett være nye hermeneutiske tilnærminger til Bibelen og Ellen White (og Johannes Åpenbaring spesielt).

4) Disse nye hermeneutiske tilnærmingene må ha skjedd under påvirkning fra liberal teologi under den teologisk utdanningen.

5) Personer som står for nye hermeneutisk tilnærminger mener (naturlig nok) at deres tilnærming er bedre og sunnere enn tidligere hermeneutikk (ellers ville de vel ikke brukt den?).

6) Deres holdninger og praksis overfor den gamle hermeneutikken gir seg noen ganger praktiske utsalg i formuleringer og ved valg av representanter og i styreavgjørelser som kan oppleves intolerant og ekskluderende overfor mer konserverende adventistuttrykk.

7) Dette føles vondt for adventister som lojalt står for mer tradisjonelle syn og formuleringer, særlig siden de i følge Gunnar mener seg å være i flertall.

Dette er en svært relevant problemstilling som fortjener å bli tatt meget seriøst, ikke minst av de som er teologisk beleste. Gunnar er her ved kjernen av problemene som møter oss som Adventister i Norge i 2010. For de som allerede var innvidd, var det kanskje opplagt at det var dette han mente å si hele tiden, men jeg er helt ærlig når jeg forteller at det har tatt meg mange uker å forstå dette bakenforliggende resonnementet. Jeg stirret meg blind på noen av de litt usakelige sleivsparkene og generaliseringene.

Gunnar gikk i en felle jeg også har gått i mange ganger - nemlig at når man skriver til de innvidde som er enig med en selv, så trenger man ikke formulere argumentene siden de er underforstått i den tenkte målgruppen. Det er fort gjort, og til dels uunngåelig. Men i den formen det tok denne gangen, skapte det unødige bølger som tok fokuset bort fra selve saken. Jeg håper Gunnar neste gang han vil ta opp denne aktuelle problemstillingen, imøtekommer alle sine lesere. Det kunne nemlig bli starten på noe ganske fruktbart.

14. mars 2010

Neeei! det er E

Håkon (6) har laget en label hvor det står HELGE og limt den på boksen til Helge (3). Nå skal lillebror lære å stave navnet sitt.
Håkon: Hvilken bokstav er det
Helge: H
Håkon: Hvilken bokstav er det
Helge: G
Håkon: Nei, det er jo E, Det er G
Helge: Åja
Håkon: Så hvilken bokstav er det?
Helge: H
Håkon: Hvilken er det?
Helge: G
Håkon: Neeei! Ok, hvor er H? (Helge peker riktig), hvor er E (Helge peker riktig) Hvor er L? Hvor er G? og hvor er E (Helge fortsetter å peke riktig gjennom hele navnet og smiler stolt. Håkon roser). Så hvilken bokstav er det?
Helge: H
Håkon: Å hvilken bokstav er det?
Helge: G
Håkon: Neeei
Håkon gjentar tålmodig alt ovenfor et par ganger til og prøver alle triks i boka uten at Helge vet forskjellen på E og G. Til slutt forsvinner Håkon inn på rommet sitt og lager en ny lapp med labelmakeren sin. Der står det EG.
Håkon: Ok, Helge. Hvor er E? (Helge peker). Hvor er G (Helge peker igjen.) Så hvilken bokstav er det?
Helge: E
Håkon: Og hvilken bokstav er det?
Helge: G
Håkon: Bra Helge
Håkon kjører den siste øvelsen et par ganger til før han går tilbake til navnet.
Håkon: Hva er det?
Helge: H
Håkon: Og det? (Spenningen er til å ta å føle på)
Helge: (Nøler et halvt sekund) E?
Håkon: Jaaaa,, og hva er det?
Helge: (lang pause) L?
Håkon: Jaaaa! Og det?
Helge (selvsikkert): G
Håkon: Og det?
Helge (med et stort smil): E
Håkon: Nå har du lært det, nå kan du vise det til mamma
Helge (begeistret): Jaaaa!
Pappa: skryter fælt av begge to. Enda alt dette har foregått mens gutta egentlig skulle ha puttet frokost inn i ansiktene.
Helge: Håkon er jammen flink til å lære meg ting.
:-D

9. mars 2010

"Da Norge klikket"

Utrolig gøy å lese Ingebrigt Steen Jensens artikkel i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3551922.ece
... Skulle nesten tro han hadde lest innlegget mitt nedenfor. Uansett gøy å få bekreftet at flere ser det samme som en selv. :-D

Her er et lite uttdrag:

"Hva hadde skjedd hvis media hadde fått høre om prøvehoppingen og sagt «Pytt, pytt, det spiller ingen rolle. Det er ofte generalprøve på andre ting også – noen tenner OL-ilden før den tennes, noen prøver på Tannhäuser før det er première, la oss ikke gjøre dette til noen stor sak for da ødelegger vi bare gleden og æren for Anette Sagen».

Vise forståelse
Alt dette ville vært helt fornuftig og lov til å forvente, spør du meg. Slik ønsker vi å være som mennesker mot andre, og vil at andre skal være mot oss. Vise forståelse. Se etter det som er forsonende. Ha perspektiv på ting. Sånn er sikkert Truls Dæhlie mot guttungen sin, Marie Simonsen mot venninnene sine og Trine Skei Grande mot Hr. Grande, hvis det finnes en sånn.

Utenkelig i pressen
Men det er utenkelig i pressen og offentligheten, slik den er blitt eller er i ferd med å bli her i landet."

4. mars 2010

Å hoppe etter Romøren

Her er sakens fakta:

Noen måtte prøvehoppe bakken før åpnings-seremonien.

Annette Sagen var glad for at noen hadde prøvehoppet.

Ingen av de andre prøvehopperne er en gang nevnt med navn og det har ikke vært snakk om å straffe dem for å ha hoppet før Sagen.

Sagen syntes ikke en gang det gjorde noe at det var Romøren.

Men så var det dette med symbolene da! Hvem skulle symoblsk innvie Kollen: Vår mest kjente mannlige hopper eller vår menst kjente kvinnelige.

Avgjørelsen falt på Annette Sagen. Men så lurte altså Romøren seg først utfor, den sniken.

Men hva om media hadde trukket på skuldrene over prøvehoppingen da de hørte det og i stedet konsentrert seg om Jordskjelvet i Chile.

Da ville åpningsseremonien gått av stabelen med Sagen som første æresfulle hopper. Hun ville fått all oppmerksomheten og nye kollen hadde fått en høytidelig og verdig start. I etterkant ville kanskje noen begynne å viske om at det muligens hadde foregått et par prøvehopp i forkant. Men da ville det vært for sent.

Men nyhetsmediene ville det annerledes. Fristelsen ble for stor. Dette skulle gjøres om til kjønnskamp og symbolkamp. Gubbeveldet mot kvinnesaken... Og på veien ofrer man både kollenseremoniens og Annette Sagens ære!

Romørens hopp får maksimalt med oppmerksomhet. Annette Sagen blir igjen stilt i skyggen av alle gutta.

Men det er ingen som skylder på media.... naturlig nok siden det er de som styrer hele sirkuset.

I dag er Romøren overgriperen, jobben med neste stadiet - offeret - er allerede i gang. Og når han til slutt om noen uker vinner i Kollen etter å ha sonet sin urettferdige straff, vil han igjen være helten som reiser seg fra asken og slår ut vingene.

Mens Annette Sagen fremdeles bare er offeret. Den stakkars jenta som stadig kjemper i motvind mot gubbeveldet og som nå fikk et av sine stolteste øyeblikk ødelagt av Romøren.

Er det ingen som ser at det egentlig er nyhetsmediene som ødegger for Sagen. Er det ingen som skal komme ut av skapet å forklare Norge at om noen løper gubbeveldets ærend her, så er det nyhetsmediene?

Men kanskje er det enda håp for Annette. For selv om mediene synes nesten irriterte over hennes totale mangel på bitterhet og indignasjon, må da folk flest snart gjennomskue det hele, og se at den eneste som har bevart bakkekontakten og vettet - den eneste som egentlig står igjen med æren når media om en ukes tid endelig må se seg om etter noe annet som selger, er ei jente med et imponerende storsinn, og med sportsånden og integriteten i behold... ei jente om nekter å skåre billige poeng på å gjøre seg selv til offer, men som synes å fly suverent (og rent) over all skittkastingen. Hun er den eneste moralske vinneren i denne forestillingen. På tross av mediene.... Heia Annette Sagen. Du har fått en ny fan. Før var du bare jenta som hoppet, nå er du blitt jenta som utelukkende i kraft av din personlighet klarte å motstå nyhetsmedienes kampanje for å trekke deg ned i søla! Gratulerer.

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...