11. mai 2010

Å lese 1 mosebok 1 i det 21. århundret

Dr. Fritz Guy presenterte i ettermiddag fire ulike måter kristne har lest og leser leser 1. Mosebok på hvor man fremdeles, men på ulike måter, er lojal mot teksten.

1: Bokstavelig lesning: 1 Mos 1 gir empirisk vitenskapelig data om hvordan verden ble til

Fordel:
a) Tar teksten på alvor. Ønsker virkelig å lytte til teksten
b) I harmoni med resten av vår teologiske overbygning

Kritikk:
a) Trivialiserer vi en hellig tekst ved å redusere den til naturfag?
b) Tar ikke hensyn til en voksende mengde bevis på at livet på jorden er mye eldre enn 10 000 år.
c) Det er uforenelige forskjeller mellom 1 mos 1 og 1 Mos 2

2: Dualisme: Evousjonen representerer Satans forsøk på å skape, på et tidspunkt griper Gud inn og skaper mennesket.

Fordeler
a) Aksepterer både vitenskapens modell og Bibelen som sann. Den er bygget på tanken om den store strid. Da Satan ble kastet ut av himmelen begynte han å eksperimentere med å skape.
b) Anerkjenner ulike aspekter av virkeligheten, og setter evolusjon i et forhold til Gud som er teologisk mer uproblematisk enn teistisk evolusjon.c) Anerkjenner at teologiske argumenter ikke kan brukes mot empirisk bevis. At Holocaust ikke er i harmoni med Guds karakter, betyr ikke at det ikke skjedde. Det samme argumentet kan brukes om enkelte indisier som relaterer til naturhistorie og evolusjon.

Kritikk
a) Mangler støtte både i Bibelen og i vitenskapen
b) Leser 1 Mosebok 1 bokstavelig
c) En bedre forklaring av volden i naturen er at Gud begrenser seg selv.

3: Anti-realisme: Vitenskapen gir oss ikke tilgang til virkeligheten. Det er ikke overlapp mellom hvordan vi tolker data og hvordan ting faktisk er. Vitenskapens teorier er nyttige, ikke sanne (på samme måten som en hammer er nyttig når man skal slå inn en spiker, ikke sannheten.) Så evolusjonslæren med sine tidsbegreper er nyttig for å organisere data, men forteller ikke sannheten. ”Vitenskapen viser oss verden slik den synes å være, skriften forteller oss hvordan den faktisk er.”

Fordeler:
Denne måten å se det på kan omfavne både vitenskapens teorier og skriften

Kritikk:
a) Denne måten å se det på gjør mange argumenter for Gud ugyldige. Naturen vitner ikke lenger om Gud siden vi ikke har tilgang til hvordan den egentlig er.
b) Dette representerer et avvik fra det vanlige synet på virkeligheten.

4: Symbolisme: 1 Mosebok 1 formidler tilbedelse, teologi, mening men ikke fakta. Skapelsen uttrykker forholdet mellom Gud og universet og det mirakelet det er at vi eksisterer. Meningen med skriftene er å gi ”visdom som leder til frelse”. Det handler ikke om hvordan naturen virker, men hva den betyr.

Fordeler
a) Anerkjenner at 1 Mos 1 faktisk inneholder en klar teologisk agenda.
b) Respekterer Bibelen, samtidig som den uproblematisk kan anerkjenne forskjellen på 1 Mos kapittel 1 og 2.
c)Anerkjenner vitenskapens beviser for at både universet og livet har en lang historie.

Kritikk
a) Lidelse og død som en del av skaperprosessen er vanskelig teologisk.
b) Hva er da betydningen av menneskehetens fall?
c) Er ikke død, syndens lønn? (Rom 6,23)
d)Hva skjer med Sabbaten?

Dr. Guy tok også tid til å svare på en del av kritikken mot de ulike synene, særlig til nummer 4. Men denne posten er allerede lang nok.

10. mai 2010

Teologisk strømninger i Adventistsamfunnet

Sigve Tonstad hadde et veldig spennende foredrag for oss Adventist-pastorer i dag. Han setter fingeren på noen av våre største utfordringer som kirkesamfunn. Her er et forsøk på en kort oppsummering:

Sigve Tonstad – Teologisk Strømninger i Adventistsamfunnet
1) Tre ord – tre sterke tendenser.

a) Tilstrekkelig – Vår tro er god nok. Vi har alt vi trenger. Utfordringen er ikke å bryte nytt (teologisk) land, men å formidle det vi alt har fått.

Eks: Adventismen har en stor teologisk overbygning (Den store strid) basert på et nokså begrenset skriftgrunnlag. Sigve Tonstad trodde han gjorde en stor innsats for å hjelpe på dette, da han skrev sin doktorgrad som handlet om den store strid som hovedtema i Åpenbaringen. Men dette vakte liten interesse hos Adventistsamfunnets Biblical Research Institute, siden doktorgraden ikke så på det som sin oppgave å forsvare den tradisjonelle historiske tolkningen, men tok en mer litterær innfallsvinkel.

Eks: Ny forskning på Paulus foreslår en omtolkning av tekstene som handler om "pistis Iesou" hvor man leser "Jesu trofasthet" mer enn det tradisjonelle "troen på Jesu". Dette er kjempespennende for Adventistene siden det skifter fokuset fra individtes frelse, til den store fortellingen om Gud og hans handlemåte. Plustselig er det ikke bare Johannes som er opptatt av den store fortellingen, men Paulus, viser det seg, har det også som hovedprosjekt. Men det har tatt uforholdsmessig lang tid før Adventist-universitetene har vist interesse for denne debatten.

b) Selv-tilstrekkelig – "Vi har ingenting å lære av andre".

Eks: Hvor mange adventsiter vet at kirkefaderen Origenes (d. 285) fortalte den samme rammefortellingen – den kosmiske konflikt, Guds handlemåte, det ondes problem, etc. – som Adventistene?
"Jeg ble over 50 år før jeg oppdaget det, og jeg lærte det ikke på adventistskoler (og jeg har gått på mange)."



c) Mistenksom – De som forkaster a) og b) blir gjerne mistenkeliggjort i Adventistsamfunnet i dag. De blir ikke oppfattet som konserverende nok.

Eks: Samuel Koranteng Pimpin: Receiving the Word: en bok som mistenkeliggjør omtrent alle! Forfatteren konstruerer et kriterium og bruker det som et mål på alle som har andre synspunkter enn han selv.

2) Forholdet mellom: Budbærer og Budskap. Er budbæreren blitt viktigere enn budskapet?

Eksempel: Nedleggelsen av arbeidet mot muslimer for halvannet år siden. Metodene var utarbeidet av Robert Darnell, Gerald Whitehouse. Handler om i så stor grad som mulig å la muslimer forbli integrert i sin egen kultur, og lære dem å følge Jesus som Guds sønn og verdens frelser innenfor denne kulturen. Arbeidet var vellykket, men siden folk ble ikke organiserte adventister, ble arbeidet nedlagt.

Det er en sterk tendens til at man hele tiden må vektlegge at man er adventister og fremheve det særadventistiske

I Joh 10,37-38 sier Jesus: . 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.»
Hva er viktigst, budbærer eller budskap i denne teksten? Når selv Jesus kan sette seg selv til side, må vi kunne gjøre det også til fordel for budskapet.

3) De strømninger som kunne vært der men ikke er det
Den profetiske røsten Adventistene kunne hatt, forties av profetiske utleggelser som er fulle av nostalgi, men ikke berører vår tid.

Noen eksempler i all hast:
a) Åpenbaringen har et sosolopolitisk budskap som er dypt relevant i lys av et globalisert økonomisk urettferdig system.
b) Sabbaten som struktur, meningsformidler er full av potensiale: Frelse, frihet, sabbatsåret, jubelåret, økologiske ringvirkninger, sosio-økonomiske ringvirkninger.
c) Helsebudskapets økologisk fundament og implikasjon. Tradisjonelt: 3 Mos 11 – hva vi ikke spiser. Holder ikke å være passiv i dag.
”Vi må gå fra å forakte grisen, til å elske grisen som det mest mishandlede av alle Guds skapninger.”
1 Mos 1, snakker om skapelsen og den første velsignelsen ble ikke lyst over menneskene på den 6. Dag, men på den 5. Dag ”over the non human creation.” Vårt ansvar for ”the none human creation” springer ut av Skaperens aktive velsignelse. Et helsebudskap basert på 3 Mos 11, blir svake greier i forhold til 1 Mos 1.

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...