Nyord fra Vårt Land

Så mens jeg har vært opptatt med barnemøter, har desken i Vårt Land gitt meg en ny tittel: "Helvetesfornekter" http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm

Kreativt og misvisende. Men kanskje det får noen til å lese artikkelen.

Et par presiseringer i lys av oppslaget:

1) Jeg er ikke helvetesfornekter. Jeg tror på en fortapelse selv om jeg ikke tror Gud vil pine folk. Så som Alf helt korrekt skriver: Jeg forkaster den klassiske læren om evig bevisst pine. Nyordet til Vårt Land er jo unektelig interessant og dynamisk i så måte. Assosiasjonen til Holocaustfornekter er jo nærliggende. Mener Vårt Land at det i visse kristne kretser er like forferdelig å fornekte læren om evig bevisst pine som det det i andre kreteser er å stille spørsmål ved omfanget av jødeutryddelsen? I så fall er det et negativt ladet ord. Eller ligger det en skjult sammenlikning mellom en helvetes-Gud og Hitler i tittelen? Men i så fall blir jo nyordet positivt ladet selv om det ikke høres slik ut. Jeg velger å tro at desken ikke tok seg tid til å reflektere så veldig da de laget overskrift, og det sier seg selv at jeg er ikke er spesielt glad for å bli brukt på en slik polariserende måte av Vårt Land. Dessuten var poenget mitt overraskelsen over at panelet nektet å sette klassiske ord på fortapelsen. Så hvis jeg er helvetesfornekter så må jo de også være det.

2) Jeg er ikke overrasket over å møte teologer og pastorer som snakker om fortapelsen med et språk som likner mitt eget. Det som overrasket meg i debatten var at jeg ser på Rolf Kjøde og Andreas Hegertun som prominente representanter for henholdsvis bedehusfolket og pinsevennene, altså for kjernen av det konservative kristenfolket i Norge. Og der visste jeg i min uvitenhet ikke at det var en slik åpenhet for å søke nytt språk og ny forståelse av dette vanskelige temaet.

Overraskelsen gjaldt altså ikke så mye at panelet mente det de mente, men at de turte å si det så tydelig. Det skal noen ganger mot til å vise slikt teologisk lederskap, når man vet at en del av dem man er en lederskikkelse for vil være uenig. Så all respekt til disse mine flotte kristne brødre og søstre. Alle fire!

Himmel og helvete og troen på en kjærlig Gud

Jeg innrømmer at jeg ofte er full av fordommer, og jeg er ikke stolt av min ydmykhet her... Det er litt for ofte jeg har måttet omvende meg fra denne synden. Men mine fordommer i dette tilfellet var blitt formet av noen møter med norsk kristenhet: En dramaoppsetning i en av Oslos kirker som het "Himmelens forgård, helvetes porter" som greide å skremme noen livredde tenåringer til å "komme frem". Møter med et par unge kristne som fortalte meg at dersom det ikke var noe helvete ville de aldri vært kristne. Da ville de heller levd livet og syndet alt de kunne. Møte med en siste-års MF-student som forsvarte den klassiske helvetes-læren, møte med en pastor nylig som mente at nå gjelder det å stå på barrikadene selv om det er upopulært og som også mente at himmelen mistet sin mening uten helvete. Diverse fortellinger om pinsevenn-forsamlinger som ikke vil være med på fellesmøter med adventister på grunn av vårt syn på fortapelsen. I tillegg har nok den amerikanske responsen på Rob Bells bok også vært inne i bilde.

Flere samtalepartnere har også bare avskrevet alt jeg hadde å si om det, "for dere Adventister..." er ikke verd å høre på. Never mind at det er mange flere evangelikale kristne utenfor adventissamfunnet som mener det jeg mener, enn inni (se artiklene det lenkes til i posten nedenfor).

Inntrykket jeg hadde var altså at den klassiske helvetes-læren (evig bevisst pine) stod sterkt, og at mange konservative kristne (kanskje særlig pinsevenner) var så redde for ikke å være bibeltro, at de ikke en gang turte å lese tekstene med et åpent sinn, selv ikke etter at en bibeltro kjempe som John Stott sa at det var lov. (Se artikkelen fra år 2000 i Christianity Today - lenke i posten nedenfor).

Da Erik fortalte meg om panelet uttrykte jeg min bekymring for at dette skulle bli et sånt "redde helvete" panel som gjorde at vi kunne slå oss til ro med at "Rob Bell tar feil" og så drikke kaffe og gå hjem.

Så feil kan man altså ta.

Hvis panelet av to pinsevenner, en lutheraner og en katolikk er representativt for en større andel av norsk kristenhet, må jeg angre i støv og aske. Både Rob Bell og jeg selv har vel da gjort oss skyldige i å "kjempe" mot stråmenn.

For den åpenheten panelet viste i møte med bibeltekstene... den varsomheten og visdommen de uttrykte seg med, og det gudsbilde de formidlet var milevidt fra det klassiske helvetes-synet jeg i tildligere møter har blitt presentert for.

Bare for å nevne litt av alt det spennende jeg la merke til: Rolf Kjøde, generalsekretær i Nordmisjon, tillot seg å være agnostiker når det gjalt hvor lenge helvete skulle vare, og hvilken virkelighet som ligger bak bildene, men fastholdt at fortapelsen var et bevisst møte med det faktum at man ikke ble frelst. Sjelesørger og pastor Marit Landrø fremholdt at bildene Bibelen bruker på fortapelsen tross alt er bilder og at de må underordnes det gudsbilde vi har i Jesus. Øystein Lund, dekan ved MF beskrev grundig den jødiske bakgrunnen for de bibelske bildene, og tillot seg i tillegg, akkurat som oss adventister, å håpe at det på grunn av Jesus vil bli mange som blir frelst, også av de som ikke har hørt om Jesus. (Marit Landrø uttrykte et liknende håp). Og Andreas Hegertun, pastor i pinsekirken Filadelfia snakket med stor visdom om formidling av evangeliet og hvordan forkynnelsen og demonstrasjonen av Guds rikes godhet i møte med en verden uten Gud, overflødiggjorde en helvetes-forkynnelse. Han innrømmet faktisk at han aldri hadde forkynt om det. De sa veldig mye mer som hadde fortjent å bli nevnt, men jeg var litt spent og nervøs selv og husker desverre ikke alt.

Da jeg slapp til (jeg var ikke en del av panelet men en ekstra-gjest), var det rett og slett ingenting jeg følte behov for å utfordre eller spørre videre om. Med unntak av et par formuleringer og detaljer kunne jeg med bena plantet trygt i min tradisjon si ja og amen til alt som var blitt sagt. Jeg presenterte kort vårt og millioner av andre kristnes syn på "betinget udødelighet" (se artikler det lenkes til to poster ned). Jeg fortalte også om hvilken velsignelse det hadde vært å vokse opp i et kirkesamfunn der helvete ikke lå som en skygge i bakgrunnen, hvor livet med Jesus blir presentert som det høyeste gode og hvordan dette faktisk ble sett på som en fordel for misjonen - ikke en ulempe slik noen argumenterer.

Ut fra responsen virket det ikke som det vi står for heller var så fjernt fra resten av forsamlingen. En twittermelding fra en raus og inflytelsesrik luthersk venn av meg lød: "Ble John Stott og alle vi andre adventister akkurat nå? Klok og veltalende Harald Giesebrecht."

En annen svarte: Ja, hva skjedde der? Meget velformulert og varmt talt. Tror likevel at jeg ikke får det til å gå opp med bibelen (som feks luk.16).”

I spørsmålsrunden kom også fortellingen om den rike mannen og Lasarus opp. Jeg vet ikke hvor mange adventister jeg har møtt som har ment at det var en stor tabbe av Jesus å fortelle den fortellingen :-D. Men panelet svarte slik mange adventister gjør, at hensikten med liknelsen ikke var å undervise om livet etter døden, at de håpet frelsen ikke var å sitte på fanget til Abraham og se på de fortapte i all evighet og at Jesus og Bibelens skribenter ikke oppfant, men brukte bilder som alt var kjent i samtiden som en del av sin retorikk og at vi må se på budskapet mer enn på bildene.

Alt i alt tror jeg det var en god kveld for Guds rike! Jeg lærte i hvert fall mye og fikk minst én ny venn. Og som en twittermelding lød: "Større gudsbilde, mer misjon og en Gud som VIL at alle skal bli frelst er det jeg sitter igjen med etter debatt om #himmeloghelvete. Amen!"

PS: Etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at det er mulig å se hele kvelden på www.himmeloghelvete.no/opptak. Det er ikke umulig at jeg hører gjennom alt en gang til og må revidere litt på hukommelsen min her. Uansett kan det anbefales å lytte til dette. Utrolig mye visdom i dette panelet.

Se ellers artikkelen fra Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm

Helvetes-debatten i perspektiv

I kveld er det samtale om helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem (se http://www.himmeloghelvete.no/). Kanskje noen som skal dit eller som var der syntes temaet var verd litt mer refleksjon? Her er noen nyttige artikler:

Her er en flott oversikts-artikkel fra Christianity Today om de ulike synene på helvete: http://www.christianitytoday.com/ct/2011/marchweb-only/rob-bell-universalism.html

Og denne er også viktig: http://www.christianitytoday.com/ct/2011/mayweb-only/robbelllitmustest.html

Christianity Today hadde i 2000 en bra artikkel om helvetesdebatten John Stott satte i gang i 1988 og som har fortsatt til denne dag: http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/1.30.html (Det er åtte sider så det er bare å klikke seg videre).

En stor studie i England forrige sommer foretatt av Evangelical Alliance (de som er med i NORME her hjemme er også med i EA) fant at 30 prosent i deres medlemsmenigheter stilte spørsmål ved den klassiske helvetes læren: http://anglicansablaze.blogspot.com/2011/01/survey-reveals-diversity-of-beliefs.html

Og bare 37 prosent følte seg helt overbevist om den: http://www.fiec.org.uk/News/FIECNews/tabid/648/Default.aspx

Og dette er blant relativt konservative kristne med konservative typisk kristne verdier.

Christianity today hadde også i 2000 en bokliste med oversikt over debatten frem til da:

http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/2.32.html

himmeloghelvete.no

Rob Bells siste bok Love Wins stiller spørsmål ved den klassiske forståelsen av helvete. Gode spørsmål. Spørsmål som ikke er så lett å komme uteom. Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem er ikke bare en god venn, men også en modig mann. 19. mai inviterer han til en samtalekveld om helvete (se http://www.himmeloghelvete.no/). Han har til og med invitert meg. :-D

For de som er interessert i temaet kan følgende skriverier forfattet av undertegnede, fungere som en introduksjon:

www.norskbibelinstitutt.no/helvete/ulike_syn_paa_helvete.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/paa_jakt_etter_tekste_om_evig_pine.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/det_bibelske_synet_paa_doeden.pdf

Dette ble skrevet for mange år siden, men jeg har jo tenkt litt siden også.

Da kirken ble gresk i det andre århunderet begynte den også å omfavne nyplatonismen og læren om sjelens udødelighet. Å lese Det nye testamente på filosofens Platons premisser gir helt andre resulater enn å lese den på et jødisk, gammeltestamentlig bakteppe.

De som holder fast på at de vil lese Bibelen med Platon som bakteppe har som utgangspunkt at sjelen er udødelig og det er ingenting selv Gud kan eller vil gjøre med det.

Dette gir tre ulike helvetes-syn.

1. Helvete er der de ufrelste sjelene lever. De får det som de vil , i all evighet: et liv uten Gud. De skaper på en måte selv helvete (se for eksempel C. S. Lewis: The Great Divorce og Dallas Willard: The Divine Conspiracy).

2. Helvete er Guds aktive straff over de ufrelste - i all evighet skal han pine dem for deres opprør mot ham. (Dette er det klassiske helvetessynet).

3. Helvete kan ikke ha en hevnende funksjon i all evighet, for det er i strid med Guds karakter. Dersom helvete skal ha noen funksjon må den være frelsende. Alle vil dermed til slutt bli frelst. (Universalismen).

Men dersom man kan legge Platon til side, kan man også lese Bibelen med helt andre øyne. Og da oppdager man at mennesket ikke i seg selv har udødelighet. Evig liv er en Guds gave. Dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet.

4. Ut fra et slikt syn vil et liv borte fra Gud ta slutt. Man vil gå til grunne slik flertallet av tekstene om fortapelsen i Det nye testamente understreker. Man er rett og slett forgjenglig. Livet har to utganger og hva vi lengter etter i dette livet vil avgjøre hvor vi kommer i det neste. Men det er ingen evig pine, ingen evig tortur. Tiden vil komme hvor Gud er blitt alt i alle, og "døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte" (Åp 21,4). Og de som følger Gud vil gjøre det villig, fordi de liker og elsker Gud, ikke fordi de er blitt truet til det.

Alle de ulike versjonene sliter med å få ALLE data fra NT til å passe. Jeg vil naturligvis hevde at det synet jeg står for er det som får flest data på plass :-D. Ellers hadde jeg ikke trodd på det.

Artiklene det er lenket til ovenfor går ellers mer inn de tekstene i NT.