Den fatale feiltagelse i 1926

Etter å ha ledet adventistsamfunnets verdensorganisasjon i over 20 år skrev A.G. Daniells i 1926 om advarsler en av grunnleggerne av Adventistsamfunnet gav menigheten i 1887 som fremdeles var like aktuelle 40 år senere. Akkurat som boken jeg omtaler i postene under denne, så han den faren at religiøse former kan bli et surrogat for og til og med komme i veien for det virkelige forholdet til Jesus.

"Igjen og igjen ble det nevnt en særskilt forførende villfarelse som menigheten var utsatt for. Denne villfarelsen ble sagt å være den fatale feiltagelse at man drev inn i formalisme. Formvesen, seremonier, teorier, organisasjon og aktiviteter ertattet den virkelige hjerteerfaring som alene kommer gjennom samfunn med Kristus Jesus vår Herre... "

"[advarselen] gikk ut på at vi hadde for stor tillit til former, seremonier, teorier, ytre ordninger og en stadig økende aktivitet... formvesen er i høy grad bedrargerisk og ødeleggende. "

"Formvesen er det skjulte, uforutsette undervannskjær som menigheten gjennom århundrene så ofte har vært i ferd med å strande på. Paulus advarer oss om at "gudfryktighetets skinn" uten Guds kraft er en av farene i de siste dager. Han formaner oss til å vende oss bort fra formvesenets bedrageriske makt. Igjen og igjen og på forskjellige måter sender Gud advarsler til sin menighet for å hjelpe den til å unngå formvesenets farer." (A. G. Daniels: Kristus vår rettferdighet, side 30-32)

Avguder
Han kommer siden tilbake til temaet og siterer G. G. Findlay's kommentarer over Galaterbrevet i Expositor's Bible:

"Formalismens evangelium har alltid tiltalt menneskets hjerte. Den kan ytre seg i form av kultur og moral, eller ved "gudstjeneste" og sakramentsforvaltning og kirkelige handlinger, eller i rettroenhet og godgjørenhet. Disse og lignende ting kan bli våre avguder. Å sette sin lit til dem tar plassen for levende tro på Kristus. (s. 77)

... Det er mulig å glemme, mulige å "vende seg bort fra ham som kalte oss ved Kristi nåde". Med bare liten forandring i den ytre formen i vårt kristenliv, kan den indre virkelighet av glede i Gud, av bevisst barneforhold og fellesskap i Åndens samfunn gå fullstendig tapt."(s. 77)

... Formalismens evangelium kan spire frem og trives selv i den beste evangeliske jord og i de strengste paulinske menigheter. Selv om den aldri så meget blir bannlyst og stengt ute, så vet den å smyge seg inn i den enkleste gudstjenesteform og den sunneste lære. Det mest kompakte forsvar av trosartikler og bekjennelser til vern mot formalismen vil ikke hindre den i å komme inn." (s. 77)

Løsningen
Hva var løsningen? Daniells tar blant annet med følgende sitater og kommentarer fra artikler i adventistbladet Review and Herald:

"Det finnes emner som er sørgelig tilsidesatt, men som burde få større oppmerksomhet. Tyngdepunktet i vårt budskap skulle være Jesu Kristi liv og han gjerning." (s. 40)

"Det vi behøver er inspirasjon fra Golgatas kors." (s. 78)

"Læren kan være fullstendig rett. Vi kan avvise falsk lære og nekte å ta imot dem som ikke er tro mot prinsippene. Vi kan arbeide med utrettlig energi, men selv dette er ikke nok. ... Troen på sannhetens teori er ikke tilstrekkelig. Å presentere denne teorien for ikke-troende gjør deg ikke til et Kristi vitne." (s. 80)

"Hvor meget mer kraft ville ikke følge Ordets forkynnelse i dag, hvis forkynnerne holdt seg mindre til menneskers teorier og argumenter, og langt mer la vekt på Kristi undervisning og på praktisk gudsfrykt." (s. 80")

Jesus, rett og slett!

Takk til Terje Dahl som alltid har spennende andakter og som gjorde meg oppmerksom på disse historiske sitatene i andakten sin her på Vik i dag!