Det mest rystendeDet mest rystende ved denne boken er kanskje at hvis den er sann må jeg få meg en ny jobb. Betalte pastorer er nemlig en eneste stor selvmotsigelse, ifølge forfatteren:
The clergy profession is fundamentally self-defeating. Its stated purpose is to nurture spiritual maturity in the church - a valuable goal. In actuality, however, it accomplishes the opposite by nurturing a permanent dependence of the laity on the clergy. Clergy become to their congreagations like parents whose children never grow up, like therapists whose clients never become healed, like teachers whose students never graduate.
The existence of a full-time, professional minister makes it too easy for church members not to take responsibility for the on-going life of the church. (side 163)
Jeg vet ikke hvem som burde bli mest provosert av å lese slikt, pastorer eller andre.
Men her er visjonen:
It's the believing community that is called to carry out pastoral functions. To be more specific, all the Christians in a local assembly are called to:
* be devoted to one another (Rom. 12,:10)
* honor one another (Rom. 12:10)
* live in harmony with one another (Rom. 12:16; 1 Peter 3:8)
* love one another (Rom. 13:8; 1 Thess. 4:9; 1 Peter 1:22; 1 John 3:11
* edify one another (Rom. 14:19; 1 Thess. 5:11b)
* accept one another (Rom. 15:7)
* instruct one another (Rom 15:7)
* greet one another (Rom. 16:16)
* agree with one another (1 Cor. 1:10)
* discipline fallen member (1 Cor. 5:3-5; 6:1-6)
* organize the church's affairs (1 Cor. 11:33-34; 14:39-40; 16:2-3)
* care for one another (1 Cor. 12:25)
* prophesy one by one (1 Cor. 14:31)
* abound in the work of the Lord (1 Cor. 15:58)
* serve one another (Gal. 5:13)
* bear one another's burdens (Gal. 6:2)
* bear with one another (Eph. 4:2)
* be kind and comapssionate to one another (Eph. 4:32)
* speak to on another with psalms, hymns, and spirituale songs (Eph. 5:19)
* submit to one another (Eph. 5:21)
* forgive one another (Col. 3:13)
* teach one another (Col. 3:16)
* admonish one another (COl. 3:16)
* encourage one another (1 Thess. 5:11)
* warn the unruly (1 Thess. 5:14)
* comfort the feeble (1 Thess 5:14)
* support the weak (1 Thess. 5:14)
* exhort one another (Heb. 3:13; 10:25)
* incite one another to love and good works (Heb. 10:24)
* pray for one another (James 5:16)
* confess sins to one another (James 5:16)
* offer hospitality to one another (1 Peter 4:9)
* be humble toward one another (1 Peter 5:5)
* fellowship with one another (1 John 1:7)
Og ifølge denne boka er det er altså jeg i kraft av min lønning som står i veien for alt denne hverandringen.
2 kommentarer:
Jaja, du kan bli provosert over "hverandringen", MEN, er det ikke til det gode hvis medlemmene av menigheten ikke bruker kirken og pastoren som en sovepute men faktisk selv tar grep og gjør mer enn å gå i kirke ?
Jeg sier ikke at man ikke trenger en kirke, en pastor, et felleskap, et sted å gå for litt mer input i hverdagen, men det synes meg at veldig mange kristne (uavhengig av hvilken kirke man er hjemme i) er flinke til å gå i kirke samtidig som de er mindre flinke til å bry seg (og vise at de bryr seg) om sine medmennesker.
For egen del kan jeg jo si at når jehovas vitner kommer hit så føler jeg at de virkelig genuint bryr seg når de spør "Men hvordan har -du- det nå?" Selv om jeg har venner/bekjente i flere andre kirkesamfunn så er jehovas vitner de eneste.
Kanskje flere burde slutte å gå i kirken og heller gå til naboen en tur ?
Du har skjønt hva jeg drømmer om!
Legg inn en kommentar