25. mai 2009

Klar for hverandring?

Det mest rystende

Det mest rystende ved denne boken er kanskje at hvis den er sann må jeg få meg en ny jobb. Betalte pastorer er nemlig en eneste stor selvmotsigelse, ifølge forfatteren:


The clergy profession is fundamentally self-defeating. Its stated purpose is to nurture spiritual maturity in the church - a valuable goal. In actuality, however, it accomplishes the opposite by nurturing a permanent dependence of the laity on the clergy. Clergy become to their congreagations like parents whose children never grow up, like therapists whose clients never become healed, like teachers whose students never graduate.

The existence of a full-time, professional minister makes it too easy for church members not to take responsibility for the on-going life of the church. (side 163)

Jeg vet ikke hvem som burde bli mest provosert av å lese slikt, pastorer eller andre.






Men her er visjonen:

It's the believing community that is called to carry out pastoral functions. To be more specific, all the Christians in a local assembly are called to:

* be devoted to one another (Rom. 12,:10)

* honor one another (Rom. 12:10)

* live in harmony with one another (Rom. 12:16; 1 Peter 3:8)

* love one another (Rom. 13:8; 1 Thess. 4:9; 1 Peter 1:22; 1 John 3:11

* edify one another (Rom. 14:19; 1 Thess. 5:11b)

* accept one another (Rom. 15:7)

* instruct one another (Rom 15:7)

* greet one another (Rom. 16:16)

* agree with one another (1 Cor. 1:10)

* discipline fallen member (1 Cor. 5:3-5; 6:1-6)

* organize the church's affairs (1 Cor. 11:33-34; 14:39-40; 16:2-3)

* care for one another (1 Cor. 12:25)

* prophesy one by one (1 Cor. 14:31)

* abound in the work of the Lord (1 Cor. 15:58)

* serve one another (Gal. 5:13)

* bear one another's burdens (Gal. 6:2)

* bear with one another (Eph. 4:2)

* be kind and comapssionate to one another (Eph. 4:32)

* speak to on another with psalms, hymns, and spirituale songs (Eph. 5:19)

* submit to one another (Eph. 5:21)

* forgive one another (Col. 3:13)

* teach one another (Col. 3:16)

* admonish one another (COl. 3:16)

* encourage one another (1 Thess. 5:11)

* warn the unruly (1 Thess. 5:14)

* comfort the feeble (1 Thess 5:14)

* support the weak (1 Thess. 5:14)

* exhort one another (Heb. 3:13; 10:25)

* incite one another to love and good works (Heb. 10:24)

* pray for one another (James 5:16)

* confess sins to one another (James 5:16)

* offer hospitality to one another (1 Peter 4:9)

* be humble toward one another (1 Peter 5:5)

* fellowship with one another (1 John 1:7)


Og ifølge denne boka er det er altså jeg i kraft av min lønning som står i veien for alt denne hverandringen.

19. mai 2009

"Angry Knight"


Knight har imponert meg tidligere. Denne gangen ble jeg så skuffet at jeg la ut et temmelig engasjert review på Amazon.
Boka handler ellers om at hvis adventistene slutter å tro at de har et oppdrag rett ut fra Åpenbaringen 10-14, så kan de like gjerne pakke sammen. På den annen side... hvis de ikke fokuserer mer på Jesus og nåden kan de også bare pakke sammen.
Knight sier det er hans viktigste bok. Jeg mener det er hans dårligste.

18. mai 2009

"Anonym" Avslørt av søvnproblemer

Jeg leser "Klassekamerater" her. Politisk satire - veldig bra. Jeg har ikke lest Kongepudler og Kindereggeffekten og ikke engasjert meg i hvem som står bak. Men allerede etter et par sider "visste" jeg det.

Jeg bruker et radioprogram til innsovning. Det er så morsomt at det ikke gjør noe om jeg ikke sovner, og det får meg ironisk nok til å slappe av så mye at jeg sovner. Selv før radioprogrammet kom som podcast, tok jeg det opp og spillte når jeg ikke fikk sove.

Jeg er antakeligvis en av de som har hørt mest på "Hallo i Uken" i dette landet de siste tre årene. Faktisk er det mange ting i politikken jeg kun har fulgt med på gjennom dette programmet.

Og jeg kan si med 99 % sikkerhet at hjernen(e) bak "Hallo i Uken" også er hjernen(e) bak "Klassekamerater". Mest sannsynlig Are Kalvå selv. Muligens hele teamet. Kanskje en av de andre på teamet. Og kanskje med hjelp av en annen journalist. Og siden de slutter til våren, passer det godt med at triologien fullføres.

Naturligvis er det en hake ved argumentet at Kalvø vanligvis skriver enda morsommere enn i denne boka. Men så er dette også en litt annen sjanger og atpåtil på bokmål og halve poenget er å forbli anonym. Overlappet mellom Hallo i Uken og denne boka er i hvert fall svært stort.

Det er sikkert mange som har gjettet dette for lengst. Men vær så god. Opplysningen er gratis!

4. mai 2009

Boken


Jeg kommer til å regne livet mitt i før og etter denne boken. Ikke nødvendigvis for sitatet nedenfor, men for ganske mange andre grunner. Og det fine er at den ligger gratis på nettet her. Men det kan også anbefales å kjøpe en bok man kan streke i.

Her er et lite utdrag til fra side 90 i pdf-versjonen:

"I know Jesus loved us enough to die for us, but wasn’t it God who put him through all of that? If he would treat his own that way when he was innocent, how does that prove his love for me?” “You’re making a common mistake. Too many people see the cross only as an act of divine justice. To satisfy his need for justice, God imposed the ultimate punishment on his Son, thus satisfying his wrath and allowing us to go unpunished. That may be good news for us, but what does it say about God?”

“That’s what’s always troubled me. I understood how the cross showed me how much Jesus loved me, but it certainly didn’t endear me to God.”

“But that’s not how God views the cross, Jake. His wrath wasn’t an expression of the punishment sin deserves; it was the antidote for sin and shame. The purpose of the cross as, Paul wrote of it, was for God to make his Son to become sin itself so that he could condemn sin in the likeness of human flesh and purge it from the race. His plan was not just to provide a way to forgive sin, but to destroy it so that we might live free.”

“How could God put him through all of that?”

“Don’t think God was only a distant spectator that day. He was in Christ reconciling the world to himself. This is something they did together. This was not some sacrifice God required in order to be able to love us, but a sacrifice God himself provided for what we needed. He leapt in front of a stampeding horse and pushed us to safety. He was crushed by the weight of our sin so that we could be rescued from it. It’s an incredible story.”

“And one I want to understand better,” I responded."

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...