Vårt ansvar og Guds ansvar

Det følgende er resultatet av en spennende samtale jeg hadde i dag, og en tale jeg hørte av Todd Hunter:

Det er ikke alltid lett å skille mellom vårt ansvar og Guds ansvar.

Noen ganger bærer vi ansvar for mennesker som burde ta ansvar for seg selv. Noen ganger bærer vi et ansvar og en byrde for Guds rike som egentlig er Guds.

På den annen side hender det vi gir Gud og andre mennesker ansvar for ting i livene våre, som i høyeste grad er vårt eget ansvar.

Jeg tenker på hvordan det må ha vært med Jesus. Han våkner opp om morgenen, og overgir dagen til sin himmelske far. Stadig er han på jakt etter "Guddommelige avtaler" - møter med mennesker som Gud har forberedet. "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen. For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. " Joh 5,19-20

Så møter han f. eks. Sakkeus, og forstår at her har Gud noe på gang. Og ganske riktig. Det følger en radikal omvendelse.

Så drar Jesus videre og overlater ansvaret for livet videre til Sakkeus selv. Det er det som er så fascinerende med Jesus. Han gjør folk ansvarlig for livene deres. I min forestillingsverden ligger ikke Jesus våken om natten og bekymrer seg for om Sakkeus sin omvendelse holder når det røyner på. Han tok ikke ansvar for alles liv som han hadde vært i kontakt med. Det ansvaret måtte folk ta selv. Men det han alltid sørget for var å være midt i sin Fars plan. Og når han kunne, hjalp han.

Til kvinnen som var grepet i hor sier han: Gå bort og synd ikke mer... med andre ord. Ta ansvar for livet ditt.

Til den rike unge mannen sier han: Velg hva du vil. Mitt råd er å selge alt og bli med meg. Men da gutten ikke ville, så respekterte Jesus valget hans.

Og vi vet at han ba for og tenkte mye på disiplene sine. Til Peter sier han: Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.»(Luk 22,32).

Jesus bad for disiplene sine, sørget for å være tilgjengelig for dem når de trengte det - dag og natt. Men han gjorde dem også ansvarlige for sine egne liv. Jesus fratok aldri noen det ansvaret for eget liv som vi alle har.

Så hva kan vi lære av dette?

Alle er vi ansvarlige for våre egne liv, og for vårt eget forhold til Gud. Men Gud sender mennesker inn i livene våre som kan hjelpe oss. Og noen ganger når vi er svake trenger vi mer input enn andre ganger. Spørsmålet er om vi er villige til å ta imot den hjelpen som tilbys oss.

Det vi må unngå, er å gjøre andre ansvarlige for livene våre. Eller å gjøre oss selv ansvarlige for andre på en måte som unntar dem fra det ansvaret de har for seg selv.

Og hvis vi kan få til dette mistenker jeg at vi vil kunne operere i denne verden med litt av den samme friheten som Jesus hadde, der han gikk omkring og gjorde godt og gav mennesker tilbake troen på Gud og på seg selv.