Puhhh Hæ

Livet er fullt og rikt... og nå er jeg veldig trøtt...
Ungdomsuken var flott både på Østmarka og i Betel. Noen timer etter at den var over var jeg i England på et megaintenst seminar om menighetsplanting. Og så har det gått nokså i ett siden jeg kom hjem onsdag morgen klokken 00.30. Og i morgen er det seminar med Richard Hayes på MF før vi stikker på fjellet med 30 stykker fra menigheten... Er det rart det ikke skjer så mye i hodet mitt for tiden...

Men her er en liten utveksling jeg har hatt med noen venner... Vi prøver å finne ut hva en del av ordene og begrepene som brukes om Den Hellige Ånd i NT betyr. Her er eposten jeg sendte i dag:


Spennende at vi snakker om dette…

Selv mener jeg at vi skal ta bildene i NT på alvor. Jødene elsket bilder og metaforer, og bilder sier som sagt mer enn tusen ord. Her har vi to svært talende bilder. Dåp og fylling.

Mitt argument er at dåp er dåp (nemlig å være badet i) og fylling er fylling…. (nemlig å få det på innsiden). Dåpen i DHÅ var en historisk hendelse som i APG skjer to ganger i to stadier av utbredelsen av evangeliet: Jerusalem og Cornelius hus… jødekristne og hedningekristne. Fra de øyeblikkene er åndsdåp en del av virkeligheten som kristen. Når man blir døpt i vann kommer man også inn i den åndsdøpte gudbadede virkeligheten. Du kan ikke være kristen uten å være åndsdøpt for det rommet du befinner deg i som kristen er badet i DHÅ. Mangel på kunnskap og tro kan imidlertid føre til at man ikke får utbytte av denne virkeligheten.

Hendelsen i Efesos handler om sann dåp og sann tro. Når de tror på Jesus og blir døpt på riktig måte kommer de også inn i den historiske Gud-badede åndsdøpte virkeligheten og i dette tilfellet blir de samtidig fylt… Men tilbake til pinse...

APG 2,38 Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

APG 2,39 For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på."

1KO 12,13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke.

Her er min siste artikkel til Advent Ungdom hvor jeg diskuterer dette litt overflatisk…. Teksten er en kommentar til siste del av APG 4, hvor Peter blir fylt to ganger…

Hvor full kan man bli?
I filmen ”Mission to Mars” oppdager amerikanerne at det faktisk er en gammel sivilisasjon der, som en gang for lenge siden sendte sitt DNA til planeten jorden og startet utviklingen av livet som ble til oss (i filmen er dette i hvert fall teorien). En av astronautene blir til og med invitert med ”hjem”… dit vi alle en gang kom fra (ifølge story’n i filmen altså). Men for å takle reisen må han bli ”døpt”. Han stiller seg opp på en lys-sirkel på gulvet og svosj så er han inni et rør som fyker opp i romskipet. Så begynner røret å fylles av vann, og nå sitter beina fast i bunnen. Høyere og høyere stiger vannet og han kommer ikke løs. Til slutt rekker det opp til nesen og han trekker en siste munnfull luft før han tror han skal drukne. Vannet står nå høyt over hodet på ham, og han kjemper desperat for å holde pusten… lenge, men til slutt må han gi seg og fyller lungene med det dødbringende vannet. Så brer forbauselsen seg i ansiktet. Dette er oksygenberiket vann. Han kan puste det. Det er faktisk ganske deilig. Plutselig er han både ”døpt” og ”fylt”.

Da Den Hellige Ånd falt over menigheten på pinsedag, var det et veiskille i historien. Kristi kropp på jorden våknet til liv under den hellige pusten fra himmelen. De kristne befant seg plutselig i en virkelighet badet i Guds aktive nærvær på en måte ingen gruppe av mennesker hadde opplevd tidligere. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. (Apg 2,2). De levde plutselig badet (døpt) i dette underlige nærværet. Og det varte ikke lenge før nærværet kom inn i dem, slik Jesus hadde lovet. ”Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. (Joh 14,17) Og nå skjedde det:

”Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.” (Apg 2,3-4)

Nå var de både døpt og fylt.

Bibelen beskriver hvordan vi blir en del av Kristi Legeme – og kommer inn i denne Gud-døpte virkeligheten. I dåpen blir vi med Jesus på fredag kveld hvor Jesus henger på korset for våre synder. Dette er berøringspunktet hvor vår historie og Guds historie møtes og smelter sammen. Så vi tar imot invitasjonen om å la historiene forenes. Vi blir med Jesus opp på korset og lar alt det gamle dø. Så blir vi med ned i graven, hvor alt er dødt. Og så står vi opp igjen ved åndes kraft til en ny Gudbadet virkelighet – og vi er blitt en del av Kristi legeme… døpt i vann og ånd.

Men noen kristne som lever på den riktige siden av korset, holder fremdeles desperat pusten… De er redde for å bli fulle – eller altså fylt… Og noen er så redde at de ikke en gang stopper opp og nyter det vidunderlige nærværet… Forstå det den som kan.