Christ and the art of car-maintenance

Hovedtanken fra den (mellom)store disippel-talen

Tenk om...
Det er en ny lyd i bilen min, som antakelig kommer til å koste noen kroner, så jeg ringer en venn som jeg pleier: "Kan du komme å høre på bilen min. Det lyder så rart. Jeg tror det er eksosen... det skrangler i eksosanlegget, det er det det gjør."

"Nei," sier min venn, etter å ha hørt på ulyden. "Det er nok ikke eksosen, det er nok et hjullager som holder på å gå, men det viktigste akkurat nå er at du er ærlig mot deg selv… "
"Ja," sier jeg. "Det tror jeg også, og jeg føler liksom at det er eksosen og at dette med hjullageret blir for mye ork.... så da er det jo ikke noe jeg kan gjøre med det." Så jeg drar av gårde på ferie, og kommer helt til Holmestrand før høyre forhjul står bom fast.

Tenk om Jesu sine påstander om livet, er i samme kategori som min venns påstander om bilen min.... Tenk om det faktisk er noe med sjelen min, som hvis det ble fikset ville fjerne en del ulyder? Tenk om jeg faktisk risikerer å bli stående bom fast ved Holmestrand eller et annet sted - som for eksempel i samlivet eller i forholdet til kollegene på jobben, og at dette kunne vært unngått hvis jeg hadde vært ærlig mot virkeligheten i stedet for mot meg selv?

Tenk om Jesus er sjefs-sjelmekanikeren og at å følge ham faktisk er å gå inn i en læringsprosess hvor vi øver på å takle virkeligheten på en ny måte?

Tenk om det stemmer at Jesus faktisk var han som laget virkeligheten?

Tenk om man kan teste ut påstandene hans ved å prøve dem i livet....

Tenk om man kan begynne å se på enhver utfordring som en mulighet til å lære og å teste ut det Jesus sier...

Tenk om man fant en kristen venn eller to å lære det sammen med?