skapt på skremmende, underfult vis

Siden mor og minstemann trenger litt rolig tid av og til, var det i dag min lodd å ta med Håkon ut på eksursjon. En udelt glede.... morsommere for hver gang.

Bare et par høydepunker... antakelig helt normalt, men jeg har jo ikke oppdratt noen unge før, så jeg blir stadig sjokkert over hvilken fenomenal observasjonsevne en liten gutt på 2,5 år kan ha.

Vi kommer inn på apoteket for å kjøpe saltvannspray til nesen til lillebror, som er tett (nesen altså). Håkon scanner apoteket i fire sekunder og forkynner at han vil ha sånn tannkrem som bestemor og bestefar har. Jeg trekker på skuldrene og sier "gå og hent" og han av gårde til den innerste hjørne og kommer tilbake med en Zendium-tannkrem. Vi har ikke sett tannkremen til bestemor og bestefar - siden januar... Etterpå bruker han lang tid på å forklare meg at det er sånn tannkrem som bestemor og bestefar har - men at den ikke er helt maken...

Idet vi setter oss på T-banen legger Håkon ut om en ute-heis som befinner seg på en av stasjonene. Jeg nikker og jatter med - for vi skal jo ikke dit. Men etter mange videverdigheter ender vi likevel en tre kvarter senere på Brynseng - på vei til Jernbanetorget. Håkon har sittet og sett ut av vinduet og forkynner nå - uten særlig følelse i stemmen at det er her uteheisen befinner seg.

Og det er måneder siden sist vi kjørte heis på brynseng. Antakelig er det helt normalt at små barn har fotografisk hukommelse, og husker ubetydelige detaljer i mange måneder, men jeg er altså for ny pappa til ikke å begeistres.

It's magic...