Dristig

Fra en av mine siste artikler....

Dramatiske ord
De første kristne lånte bilder fra keiserdømme når de skulle forklare evangeliet for ikke-jøder. Jesus var i ferd med å erobre verden. Han hadde beseiret døden og satt seg ved Faderens høyre hånd og fått all makt i himmel og på jord. Men før invasjonen kom måtte alle nasjoner få muligheten til å bli hans disipler (Matt 28,18-20). Invasjonen var på vei, men han sendte budbærere i forveien for fortelle om dette fantastiske rike – Guds rike - for å fortelle at Gud i Kristus alt hadde forsonet dem med seg selv. De trengte ikke sloss mot Gud. Gud så allerede på dem som sine venner. Men folket måtte velge side nå, før invasjonen kom (Se bl. a. Apg 17,30.31; 2 Kor 5,19-20, Fil 2,9-11; Ef 3,8-11). Det var bare et tidsspørsmål før kongen ville komme (1 Tess 4,13 - 5,11).

Faktisk er det spor av en særdeles dristig tankegang i Det nye testamente. Ordet som brukes om å forkynne eller proklamere Guds rike, er ”keirusso”. Og Paulus kaller seg også en keirux – en herold (1 Tim 2,7 og 2 Tim 1,11). Når Keiseren eller landshøvdinger kom med nye lover og forskrifter ville han sende en herold (en keirux) til byene og landsbyene og landområdene, og idet herolden leste opp loven, ble den bindende for området… litt på samme måten som folk faktisk blir gift, idet en vigselsmann uttaler ordene ”Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.”

Men når Jesus og disiplene reiste rundt og proklamerte Guds rike, var meningen mye mer dramatisk. Det de faktisk gjorde var å reise rundt og proklamere Guds herredømme over ulike landområder – noe som så ble bevist med helbredelser og andre under som brakte glede og undring… en god forsmak på ”den kommende verdens krefter” (Luk 11,20; Heb 6,5).