De siste to ukene har jeg:
a) Krasjet bilen til svigermor.
b) Måttet søke Falck-hjelp på grunn av tomt batteri (glemte de hersens lysene igjen).
c) Måtte reparere dobbeltvogna til guttene som gikk i stykker.
d) Måttet reparere enkeltvogna (den med ståbrettet).
Dette var under samme periode hvor strømstans gjentatte ganger lammet T-banen og alle lokførerne sluttet i NSB. På toppen av det hele fikk jeg en mindre prolaps i ryggen igjen. Følelsen av å være forfulgt av en eller annen ondsinnet transport-ånd ble imidlertid ikke påtagende før jeg kom hjem fra telt og kanotur i går og ventilen til det ene hjulet på kanotrallen sviktet. Hva gjør man når man har en 25 kilos kano med 25 kilo utstyr, to trøtte gutter og ingenting å trille herligheten hjem med...
Salige i troen på at alt som kunne gå galt nå hadde gått galt dro jeg og spilte innebandy etter jobben i dag, og det gikk heldigvis bra. Høyre hornhinne tok av for hele støtet da ballen traff ansiktet i ca 40 km/t, så det ser ut som jeg slipper å få blåveis.
Nå skal jeg kjøre hjem....
Be for meg!
GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...
5 kommentarer:
Leste bloggen din idag, og gav min mann sporentreks beskjed om å lese den også. Hans kommentar var...stakkars arme mann. Mens jeg bare flirer.
Av det kunne man kanskje trekke konklusjonen om at en som er religiøs gir deg mer medfølelse enn en ateist. Evt at en som har vært hjemmeværende mor i flere år rett ut gotter seg når en pappa får brynt seg litt med livets små pek ;)
Jeg barer flirer jeg også, Elisabeth (bortsett fra av ryggen da... den er litt plagsom). Jeg er glad skribleriene og ulykkene mine kunne gi deg godfølelsen ;-D. Jeg lurte vel egentlig mer på hvordan du reagerer på innlegget under... det om hva barn egentlig vil. Du har jo masse erfaring... er det jeg som gjør noe galt?
hehe, jeg må innrømme at jeg (med mine hele snart 3 års erfaring;) ), sukket lettet over ditt forrige innlegg.
Det har nemlig hendt at jeg har fått et stikk av dårlig samvittighet fordi jeg stopper "alt" som jr tydelig synes er fryktelig gøy. Min trøst kommer når han slenger armene rundt meg når han skal sove og sier "elsk dei åsså mamma".
Høyre hornhinne tok støyten... jeg dauer! :D
Det gikk utrolig nok helt bra... etter noen timer.
Legg inn en kommentar