Anvendelse eller prinsipp 2?

I 1 Korinterbrev 8 sier Paulus at det er greit å spise kjøtt ofret til avgudene. Men at det er et problem for de som fremedeles har sterke assosiasjoner til sitt gamle liv når de gjør det.

Prinsippet bak:

Ved å spise det blåser vi av tanken om at avgudene finnes. Det er en måte å bekjenne Gud som den eneste Gud. Å ikke spise det blir å anerkjenne at avgudene finnes.

Så det som ikke var greit for Daniel, det var greit for Paulus. Fordi prinsippet var å proklamere Gud som Gud.

Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp. 2 Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde. 3 Men den som elsker Gud, er kjent av ham. 4 Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.

6 Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til, fordi den er svak. 8 Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være. 9 Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall! 10 Om noen ser at du som har denne kunnskapen, ligger til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hans, svak som den er, liksom bli oppbygd slik at han spiser offerkjøtt? 11 Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. 12 Når dere synder mot deres søsken på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. 13 Dersom mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.