Gud og hvermannsen

Live blog fra begynnerkurset til mastergraden

Luther skal ha sagt at den kristne er som den fulle bonden på eselet som sjanglet fra en side av veien til den andre. Det eneste man kunne være sikker på var at han ville falle av. Men om han ville falle i grøften på høyre side eller på venstre side var det ikke så lett å spå om.

Når Gud åpenbarer seg selv gjør han det gjennom mennesker.
Bibelen har derfor et menneskelig element som er tids og kulturbetinget.
Men Bibelen har også et guddommelig element som er evig relevant.

Og det er en spenning mellom disse to elementene som ikke er enkel å forholde seg til. Overdriver vi det menneskelige elementet blir alt bortforklart som kulturelt betinget og ingen ting blir igjen. Overdriver vi det guddommelige elementet blir bibelen lett et hellig horoskop. Du kan slå opp bibelen tilfeldig og ta en hvilken som helst tekst ut av sin sammenheng og se det som Guds ord til deg i dag.

Og det er ingen enkle svar på hvordan vi navigerer (sjangler?) mellom de to eller hvordan vi unngår grøftene.

Kan vi ta Davids bønn etter en krise i år 1000 f. Kr (f. eks. salme 40) og anvende den på en kreftpasient i 2009? Og utfra hvilke kritererier gjør vi det? Er vi bevisst hvordan vi anvender Bibelen?

"Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel." står det i Ordspråkene 22,6 og mange siterer dette som et løfte fra Gud. Men det er ikke et løfte. Det kommer til oss i genren ordspråk som er tommelfingerregler: "Hvis alt annet er likt, så er dette det som som oftest skjer." Hvis dette var en guddommelig lov eller et løfte ville det gjøre Gud til en dårlig far, siden åpenbaringen forteller at 1/3 av englene forlot ham. Folk har fri vilje... men det er fremdeles lurt å lære barna den rette veien!

Så vi sjangler videre, som den fulle bonden på eselet. Og miraklet er at Gud fremdeles taler til oss gjennom Bibelen.