11. feb. 2010

Mindretallets utålelige intoleranse

Siden Gunnar Jørgensen i lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt (http://www.norskbokforlag.no/adventnytt/2010/02/) påtar seg å mistenkeliggjøre alle adventistpastorer, tenkte jeg det kunne være nyttig for ham og andre med en nokså inngående forklaring på hvorfor noen av oss synes det var en ganske dårlig artikkel. Nedenfor følger Gunnars artikkel med fete typer, og mine ubeskjedne kommentar i litt mer beskjeden font.

Tittel:
Mindretallets utålelige intoleranse

Dette blir spennende. Hva er det mindretallet ikke tolererer mon tro?

Ingress:
Jeg hørte en sentral person i Adventistsamfunnet en gang kommentere en avstemning der han hadde kommet i mindretall slik: ”Mindretallet er så stort at det bør bli hørt”.


Ja, tenker jeg da. Det var godt sagt. For i et lite gjennomsiktig kirkesamfunn er det ikke alltid tilstrekkelig med 51 % mot 49 % eller 60 % mot 40 %. Noen problemer krever løsninger som flere kan leve med. Demokrati handler ideelt sett ikke om majoritets-tyrrani.

Det forbauser meg stadig at folk som av natur er elskelige mennesker med en diplomatisk natur, med den største selvfølgelighet fremstår som intolerante.

Ok. Flere tanker her. Henviser han her til personen han siterer ovenfor? Er det i så fall intolerant å søke et bredere grunnlag for enn avgjørelse, enn et knapt flertall? Tja... det kommer an på hva saken gjelder. Jeg heller mot at han kanskje henviser til noen andre personer og en annen situasjon. Ikke godt å si. I så fall kan ikke denne artikkelen handle om meg, for i debatter og komiteer er jeg alt annet enn elskelig. Jeg kan dessverre være både arrogant, spydig og udiplomatisk. Jeg liker å sette ting på spissen for å fremskynde klarhet…. Denne kommentaren vil gi flere eksempler på dette er jeg redd…

De mest liberale kreftene kommer gjerne i mindretall i viktige avstemninger i en typisk generalforsamling hos oss.

De mest hvasomhelst (også de mest konservative) vil alltid være i mindretall siden flertallet ikke er ”mest” ute på noen fløy. Men dette er flisespikkeri. Jeg innrømmer det.

I løpet av den siste perioden har vi sett to viktige saker, medlemskap i den nasjonale økumeniske bevegelse, og salg av vår siste helseinstitusjon.

Greit nok. Litt upresist å kalle Norges Kristne Råd for ”den nasjonale økumeniske bevegelse”, men til gjengjeld er siste delen av setningen helt og fullt forståelig.

På den bakgrunn er det et tankekors at de liberale greier å komme i flertall i styre og ledelse.

Definer "de liberale"? Mener du folk du er uenig med? Er det Tor og Terje og Finn du mener er så liberale?

Men straks må jeg her nyansere min uttalelse, for dette med liberal og konservativ er ikke noen klar skillelinje, den er diffus og går i store svingninger som varierer fra sak til sak.

Bra Gunnar!

Landskapet er vanskelig å kartlegge, og det er kanskje meningen, for ellers ville vi kanskje ende opp med å luke bort ugress, noe vi i følge Jesus skal overlate til englene.

Ok…? Hvem sin mening? Guds mening? Er det han som har en mening med å gjøre det vanskelig å putte hverandre i bås! Betyr det at vi kanskje skulle slutte med den slags?

Bibelkritikk og latterliggjøring
Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk` når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at alt skal man forsøke å forklare ved naturlige fenomen.

Ok, Gunnar. Her trengs det en avklaring. "Liberal teologi" der ute i teologi-verdenen fornekter ofte det overnaturlige. Det er helt sant. Men dem du og andre ville kalle ”liberale adventister” gjør ikke det. Ingen lærer på høyskoler som for eksempel Newbold eller Friedensau (som noen mener er liberale), er liberal utfra det du skisserer her. Derimot får vi på Newbold opplæring i en hermeneutikk som både tar høyde for Guds inngripen, samt den grammatiske (språket på den tiden det ble skrevet) og historiske (samfunnet på den tiden det ble skrevet) situasjonen teksten opprinnelig hører hjemme i. Jeg bare gjør oppmerksom på dette siden du nettopp brukte ordet ”liberal” i en helt annen betydning enn den som du ville brukt om dem som stemmer annerledes enn deg på generalforsamlinger. Og ordene du inleder med når du skal snakke om liberal teologi: "Det er ingen hemmelighet" kommer du til å bruke igjen når du skal snakke om adventistpastorene.

Når en profeti går i oppfyllelse, konkluderer man at den er skrevet etter at det er skjedd. Det åndelige som i deres øyne gjør det verd å lese Bibelen, blir da en undring som ikke har noe endelig løsning og derfor heller ikke har konsekvenser for det virkelige liv.

Fremdeles en beskrivelse av ”liberal teologi” der ute. At undringer uten endelige løsninger ikke får konsekvenser for livet kunne vi jo diskutere, men kanskje heller en annen gang.

Dette åpner for en myriade av tolkninger, men alt bygger på menneskers fantasi eller filosofi!
Nå er jeg spent, Gunnar. Jeg regner med at du nå vil skissere en fortolkningsmetode som ikke åpner for en myriade av tolkninger…. Men, akk nei!

Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Ok. Men alt som ikke er hemmelig blir ikke automatisk relevant. Jeg vet ikke om en eneste adventistbok som konkluderer med at Johannes ikke hadde syner slik du insinuerer her. Gjør du?

Derimot kan du kanskje finne noen som er villig til å diskutere betydningen av ulike litterære genre for vår forståelse av Bibelen. Får bruken av en kjent og akseptert litterær genre for å formidle et budskap implikasjoner for vår forståelse av hvordan inspirasjonen virket i de ulike tilfellene? Er det riktig å ikke ta hensyn til genre når vi skal forstå hva som skjedde?

Alle som tror at Åpenbaringsboken er inspirert, tror at den ble slik Gud ville ha den. At Johannes har lånt språk og bilder forandrer ikke på det. De som er opptatt av hvor bildene kommer fra, har en større sjanse for å forstå. De undergraver ikke Guds ytringsfrihet. All litteratur er avhengig av språk og må ta hensyn til at språket er brukt før. Ved å gjenbruke hovedsakelig språk og bilder fra GT var Johannes i stand til å kode enorme mengder informasjon inn en ganske kort tekst, som de innvidde så kunne ha glede av.

Det verste med dem som helt eller delvis anvender denne metodikken…

Siden du har karikert metodikken og beskrevet den unøyaktig, mister denne setningen litt av sin kraft.

…er at de tror de har fått en ny og bedre innsikt, en slags ny-gnostisisme som latterliggjør de som fortsatt tror på profetiens ånds skrifter, 1844,de tre englers budskap og det høye rop.

Bra Gunnar. Her nærmer vi oss et konkret argument vi kan ta stilling til: Hvis A, så B. A-> B
A: Hvis noen helt eller delvis anvender denne metodikken
B: Så tror de at de har fått en ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på ….
A: Våre pastorer og teologer er utdannet til å bruke helt eller delvis denne metodikken
B: Våre pastorer og teologer tror de har fått ny og bedre innsikt og latterligjør de som tror på…
Argumentet er logisk gyldig, men det blir ikke sant før premissene er sanne, og det er de dessverre ikke. Prinsippene for bibeltolkning som du karikerer (adventistversjonen av den historisk-kritiske metode) er faktisk utformet ved hjelp av noen av våre mest konservative teologer, medlemmer i Adventist Theological Soceity som har gjort det til sin livsoppgave å forsvare profetiens ånds skrifter, 1844, de tre englers budskap og det høye rop. Og de er godkjent av generalkonferensen. (se SDA-uttalelsen om biblestudium her) Dessuten er du selv, Gunnar, en av "våre pastorer".

Ellen G. Whites skrifter reduserer de til en diskusjon om den unge, middelaldrene og eldre EGW, som om Gud ikke har talt.

Denne diskusjonen ble ikke funnet på for å redusere EGW, men for å redde troen på at Gud har talt. For hvordan ellers skal man forklare en del selvmotsigelser mellom det den tidligere og det den eldre EGW faktisk sier?


Og så hopper vi til slutten av artikkelen:

Det som forbauser meg er at liberale teologer både i og utenfor adventistsamfunnet kan få seg til å komme med sterke utfall mot kvalitetsadventisme.

Som sagt. Liberale teologer ute i teologiverdenen er noe helt annet enn "liberale" adventist-teologer. Jeg er forbauset over at du ikke skiller. Og jeg er forbauset over du er forbauset over at liberale teologer utenfor er uenig med deg.

Jeg mistenker også at du kaller alt liberalt som du ikke liker eller forstår.

De som framholder Bibelens klare lære, blir automatisk tillagt dømmende motiver.
Jeg aner virkelig ikke hva du snakker om her Gunnar. Min erfaring er at jo tryggere en person er på det han eller hun tror, jo mindre dømmende trenger den personen å være. Det har ikke nødvendigvis noe med innholdet i teologien å gjøre.

I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de 'konservative'. Jeg har selv fått hard kritikkfor å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.

Hvem er dommeren over "tilstrekkelig grad" her da Gunnar? Er det innleggende i Adventnytt du sikter til eller andre ting du har fått? Kan du ikke ta å offentliggjøre litt mer av kritikken du mener er så hjelpeløs.


Jeg skjønner også at du er frustrert over ”noen” adventister som har sagt noe du er uenig i om profetisk forkynnelse. Men hvorfor legger du skylden på en bibeltolkningsmetode om er formulert av "konservative adventister"? Og hvorfor kan du ikke bare navngi dem du anklager, heller enn å mistenkeliggjøre alle pastorer?

Jeg aner at du legger skylden på en hermeneutikk som eliminerer det overnaturlige. Men du tillegger tilsynelatende denne hermeneutikken mennesker som aldri har brukt den. Og du kan lett oppfattes som om du kaster ut babyen med badevannet.

Og du kommer ikke med noe konstruktivt alternativ. All lesing av tekst er tolkning av tekst. Hvis vi ikke kan bruke den metoden for tolkning Adventistsamfunnet har vedtatt og anbefalt, forventer jeg at du har et bedre forslag. I avsnittet som følger siterer du Luk 8,17 og så sier du: ”Jeg tror Han med det mener….”. Er dette ditt alternativ til den grammatisk-historiske metoden?

Er jeg "utålelig intolerant" nå som ønsker meg en litt høyere standard på kommunikasjonen fra adventistsamfunnets hovedorgan? Eller skal du skrive at dette er nok et "forsøk på å forhindre en åpen og fri debatt om viktige temaer?"

Antakeligvis vil du si at jeg ikke har forstått deg. I så fall har du sikkert rett. Jeg føler ikke at jeg forstår deg. Jeg forstår heller ikke hva du ønsker å oppnå med denne lederen. Jeg håper dette innlegget kan være med å gi en forklaring på hvorfor. Og så ser jeg fram til mange flere spennende meningsutvekslinger når vi møtes i korridorene på Vik! :-D

12 kommentarer:

Harald Solheim sa...

Jeg tror vi skal være forsiktige med å definere hva som er "ugress" her, og jeg opplever ikke at Gunnar i sin leder er mer tolerant overfor de han kaller liberale enn det han mener de "liberale" er overfor de "konservative". Jeg savner en mer raus holdning i en leder i Advent Nytt, og at man unngår "stråmannargumenter".

En bevegelse som der det ikke finnes flere syn som utfordrer hverandre vil stoppe opp og stivne, og dermed bli irrelevant og i verste fall dø ut. Derfor tror jeg vi skal være glad for at det finnes forskjellige perspektiver både blant pastorer og legfolk i adventbevegelsen.

Å bare forholde seg til begrepene liberal og konservativ er i beste fall forvirrende. Gunnar diskuterer liberal teologi og ønsker å anvende dette på alt han er negativ til i menigheten. Skillet mellom konservativ og liberal teologi går primært på synet på inspirasjon. Konservativ teologi holder at Gud åpenbarer seg i Skriften og at dette derfor er Guds ord. Liberal teologi holder at Bibelen utelukkende er nedtegning av menneskers religiøse erfaring - Gud er ikke en aktiv deltaker. Jeg tror det er veldig få adventister som har det sistnevnte synet på Bibelen.

En kan også ha en konservativ (streng) eller liberal holdning til f.eks hva en gjør på sabbaten. Men dette er en annen problemstilling.

Skillelinjene Gunnar tenker på går nok i større grad mellom tradisjonalister og progressive, og mellom moderne og postmoderne adventister. Både tradisjonalister og progressive har i utgangspunktet en moderne tankegang. De progressive har et positivistisk syn på forståelse der forståelsen vår øker over tid og trospunktene bør derfor hele tiden være i utvikling. Tradisjonalister har en tendens til at gullalderen ligger bak oss og nå blir alt verre og verre. Det viktigste blir derfor å verne om det som har vært.

Postmoderne mennesker vil gjerne være skeptisk til beggge disse tilnærmingene. De er ikke sikker på at vi kan komme nærmere og nærmere den eviggyldige Sannhet, men vil heller si at adventismen i år 1950 var en "kvalitetsadventisme" for den tiden - nå trenger vi en "kvalitetsadventisme" for vår egen tid.

For å bringe adventismen inn i en ny tid trenger vi mange forskjellige stemmer og vi bør derfor ikke prøve å dempe stemmen til de vi er uenige med. Jeg håper også vi kan bli flinkere til å lytte til stemmene til de som er utenfor vår egen menighet - enten de er kristne eller ikke. Vi mister ikke vår egenart ved å lære andre å kjenne, men kanskje de kan hjelpe oss med våre svake sider.

Harald Giesebrecht sa...

Kjære Harald. Takk for kommentaren. Skriver egentlig dette mye for at andre skal skjønne at jeg ikke har kommentert min egen artikkel, men at det finnes fler her i verden som både heter Harald og kan tenke smarte tanker :-D

Anonym sa...

Takk for en god respons til en lederartikkel som var frustrerende å lese.

Redaktør Gunnar Jørgensen reduserer Adventistkirkens medlemmer til en polarisert gruppe av liberale og konservative. Riktignok anerkjenner han at linjen mellom de to kategoriene er svingete og diffus. Jeg reagerer på flere punkter i Jørgensens artikkel.

Generaliseringer og sitatskikk
Det er problematisk at Adventistkirkens medlemsblad på lederplass oppgir kilder til sitater ved å referere til at 'Jeg hørte en sentral person i Adventistsamfunnet . . . '. Videre omtaler Jørgensen 'teologer og pastorer' i generelle vendinger, tillegger disse gruppene meninger og resonnement som jeg ikke uten videre kan se dokumenter ved eksempler eller kildehenvisninger. Når du Harald tilbakeviser at SDA teologer benytter seg av den bibelkritiske metodikken Jørgensen beskriver, får jeg inntrykk av at Jørgensen ønsker å beskrive et bilde som passer hans konklusjon. Dette bildet beskriver nødvendigvis ikke virkeligheten.

Hvem latterliggjør hva?
Jørgensen hevder at de som benytter denne 'metodikken' 'tror de har fått ny og bedre innsikt [...og] latterliggjør de som fortsatt tror på Profetiens Ånd skrifter'. Igjen uhemmet generalisering uten at det gis eksempler. Jeg er ikke kjent med at SDA teologer og pastorer latterliggjør Profetiens Ånd. Hadde jeg vært SDA pastor ville jeg vært svært lite fornøyd med å bli omtalt slik av en kollega.

Uenig med SDAs (Redaktørens?) bibelsyn = utålelig intoleranse?
Jørgensen forsøker å trekke en linje fra de 'liberale kreftenes' mindretall på generalforsamlinger til den utålelig intoleransen han erfarer når noen vil hindre oss i å ha samfunn med Jesus basert på Hans eget Ord'.
Ingen skal hindre noen å ha samfunn med Jesus. Men det virker på meg som Jørgensen betegner det å stille spørsmål ved etablerte sannheter, komme fram til og uttrykke andre konklusjoner enn 'klassisk adventisme' som en utålelig intoleranse. Adventismen er robust enn som så.

Kvalitetsadventisme
Jørgensen introduserer begrepet 'Kvalitetsadventisme' uten å gi noen pekepinn på hva dette er. Angivelig har 'liberale teologer, både i og utenfor Adventistsamfunnet' kommet med sterke utfall mot 'Kvalitetsadventismen', men Jørgensen gir ikke eksempler på dette. Det er kanskje like bra. Å definere hva som er 'Kvalitetsadventisme' ville åpne for et A og et B lag i menigheten. Det ønsker vi ikke.

Jeg har i større eller mindre grad regnet meg heldig å få være en del av Adventistkirken i 42 år. Jeg leser lederartikkelen i AdventNytt nr 2-2010 som et forsøk på karakterisere, sette i bås, dem som reiser en kritisk røst eller stiller spørsmål ved etablerte Adventistsannheter. At Adventiskirkens medlemsblad uttrykker dette fra redaksjonelt hold, gjør meg mest trist.

Geir Olav

Epost: geir.olav@lisle.no
Web: http://geirolav.lisle.no

Anonym sa...

. . . .men etter å skrevet denne kommentaren på din blogg, så slår det meg det riktige stedet å gå i rette med den redaksjonelle linjen i AdventNytt er nettopp i . . . .AdventNytt . . .

Et leserinnlegg er kanskje på sin plass.

-go

Unknown sa...

Harald,
Takk for en meget grundig og seriøs kommentar til Gunnar Jørgensens leder.
Du målbar både spørsmål og kommentarer flere av oss satt igjen med - og mer til.
Enig i at ditt innlegg bør på trykk i AN.
Hilsen
Øystein Eriksen Søreide

Harald Giesebrecht sa...

Takk Øystein. Selv synes jeg både Harald og Geir Olav sin var enda klarere og bedre (og ikke misnt diplomatisk) formulert!

Eyvind sa...

Personlig synes jeg alle tre innlegg suplerer hverandre og kommenterer lederartikkelen til Gunnar i AN fra flere vinkler. Noe som er bra og sundt når man kommenterer en artikkel. Da blir på en måte budskapet fra den enkelte litt mer nyansert. Kanskje alle tre skulle trykkes og at denne "bloggen" skulle vært i Advent Nytt slik at de uten PC får gjort seg opp en mening også :-)

Synes slike diskusjoner er viktige, så takk til alle tre bidragsytere så langt.

Gunnar, synes du skal følge oppfordringen slik at dette ikke begrenses her til Haralds blogg :-)

Heidi Karethe sa...

Selv reagerer jeg kanskje mest på bruken av ordet "kvalitetsadventister". Hvem er det? Hva er det? Finnes det en håndbok for slikt? Ny tittel fra NBF?

Er, som Geir Olav noen kommentarer over her, litt glad for at en utdyping av begrepet ikke finnes i artikkelen. Det er ikke vår oppgave (som mennesker) å dele ut merkelapper med tilhørende båser på den måten.

Eldar sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Eldar sa...

Takk for innlegget, Harald. Etter min mening treffer det kjernen i det problematiske vedrørende siste leder i AN. Kan i det vesentlige tilslutte meg kommentarene ovenfor, men ønsker å utdype enkelte ting.

"Jeg hørte en sentral person i Adventistsamfunnet en gang kommentere en avstemning der han hadde kommet i mindretall slik: ”Mindretallet er så stort at det bør bli hørt"".

Med en struktur og organisering som er bygd på demokrati, er det viktig at det ikke oppstår flertallsdiktatur. Mindretallet må få ha en ytringsfrihet, herunder ytringsrett, uten at det er snakk om å være "utålelig intolerant" fordi om den kommer til uttrykk. Dersom et demokratisk samfunn, enten det være seg politisk eller kirkelig, ikke skal tillate andre holdninger og meninger, fordi de ikke er i tråd med flertallet, mister demokratiet noe av sin hensikt. Videre er det nærmest en form for hersketeknikk; å tale nedlatende om en ikke navngitt kilde fordi den ikke er i tråd med flertallets mening. Det særlig være seg i en lederartikkel uten tilsvarsmulighet.

Jeg kommer tilbake til denne "sentrale personen i Adventistsamfunnet".

"De mest liberale kreftene kommer gjerne i mindretall i viktige avstemninger i en typisk generalforsamling hos oss. I løpet av den siste perioden har vi sett to viktige saker, medlemskap i den nasjonale økumeniske bevegelse, og salg av vår siste helseinstitusjon. På den bakgrunn er det et tankekors at de liberale greier å komme i flertall i styre og ledelse".

Jeg velger å måtte tolke dette i sammenheng og i samsvar med ingressen, iom at det ikke er så mange ord og setninger i mellom.

Dersom jeg erindrer riktig, kom forslaget om "salg av vår siste helseinstitusjon" fra ledelsen og administrasjonen. Forslaget fikk ikke støtte ved ekstraordinær generalforsamling. Det argumenteres med at de "mest liberale kreftene kommer gjerne i mindretall" i slike viktige avstemninger. Er ledelsen og administrasjonen på Vik, de "mest liberale kreftene"? Slutninger kan muligens underbygges av påstanden om at de "liberale greier å komme i flertall i styre og ledelse". Videre at det var en "sentral person i Adventistsamfunnet".

Kanskje hele lederartikkelen og den videre motsigende argumentasjonen, egner seg bedre i lunsjen på Vik?

Jeg velger å la "ugress" problematikken ligge.


"Det som forbauser meg er at liberale teologer både i og utenfor adventistsamfunnet kan få seg til å komme med sterke utfall mot kvalitetsadventisme".

Hva "kvalitetsadventisme" er og innebærer er vanskelig å forstå uten at det gis noen definisjoner. Dersom det skal tolkes i lys av "sterke utfall" innenfor Adventistsamfunnet, er det jeg tenker på Questons on Doctrine, Glacier View og muligens den pågående debatten om evolusjon i USA SDA. Men det ironiske er at samtlige "sterke utfall" blir kjempet mot og nærmest reddet av det som argumenteres for å være "liberale teologer", som har pløyd seg gjennom "mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken". Viser forøvrig til Harald sin utfylling om teologer og deres roller.

Dersom sirkelargumentasjonen fra lederartikkelen følges, må "kvalitetsadventisme" ironisk nok bestå av "kjærlighet og relasjoner".

Håper deler av innlegget til Harald kan sendes som innlegg i neste nummer.



Eldar

Unknown sa...

Harald,
Håper du ber Gunnar J skrive en kort leseforklaring til sin leder her på din blogg. Den kan jo godt kommr i AN også, men der er trykketiden lang..

bjørn olav sa...

Jeg ble nettopp oppmerksom på denne debatten som jeg synes er høyst interessant. Jeg mener i likhet med andre kommentatorer at den bør løftes inn i et større rom.

En liten betraktning fra min side: Jeg vet ikke om redaktør Jørgensen har hørt om pressens Vær Varsom Plakat, eller om han publiserer i henhold til denne. Uansett kan det være nyttig å minne redaktøren om hvordan norsk presse som grunnregel betrakter bruken av anonyme kilder, siden dette gjøres i den omtalte lederartikkelen.

Fra VVP:

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder (..)

Min erfaring: Det synes åpenbart at norsk presse i stadig større grad er skeptisk til bruken av anonyme kilder. Dette gjelder i særlig grad der kildene får lov til å komme med karakteristikker og skjønnsmessige vurderinger av virksomheter eller personer. Man er i litt mindre grad kritisk når kildene gir faktaopplysninger som kan verifiseres og kryssjekkes mot andre kilder.
For meg synes det som om redaktøren av Adventnytt ikke kjenner til de grunnleggende, håndverksmessige vurderingen som må gjøres under innsamling av fakta og før publisering, herunder alminnelig kildekritikk. At bladet forøvrig er skjemmet av en rekke håndverksmessige slettheter er forsåvidt en helt annen sak. Men det kompeletterer bildet av et uredigert, uprofesjonelt blad.

BjørnO

    GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...