Mindretallets utålelige intoleranse - 2

Av Jorge Orozco (som skrev så mye at det ikke fikk plass som kommentar)

Gunnars lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt, ”Mindretallets utålelige intoleranse,” er
en artikkel med en mengde generalliseringer og unøyaktigheter.
Jeg trenger ikke å gå i detaljer på alt som Harald har klart å gjøre på en klok måte. Jeg vil bare utrykker og utdype to tanker.
1)
”Det er ingen hemmelighet at liberal teologi bruker noe de liker å kalle ’høyere bibelkritikk’ når de forklarer Bibelen. Det som kjennetegner denne metoden er at man forsøker å forklare alt ved naturlige fenomen…..
Det er ingen hemmelighet at våre teologer og pastorer har pløyd gjennom mursteinstunge bøker basert helt eller delvis på den bibelkritiske metodikken. Den adventistiske versjonen forkaster ikke tanken om en personlig Gud eller betydningen av sabbaten, men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet."
2)
"I noen tilfeller er det nok riktig, men de liberale dømmes jo selv av det samme når de dømmer de ’konservative’. Jeg har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Det første som slår meg at den graden av kortblanding som Gunnar gjør her. Og ved å servere dette til Adventistene i Norge så klarer man rett og slett å servere en løgn, et unøyaktig bilde, og det bidrar til å undergrave den skjøre relasjonen mellom Menighet og Pastor som er blitt påpekt gang på gang i våre samlinger. Med andre ord: Det skapes unødvendig splittelse pga urimelige beskyldninger og manglende kunnskap.

For å gi et litt mer nyansert bilde, så stemmer det at viser grupper av teologer bruker en form for Hermeneutikk som kan kalles ’Høyere Bibelkritikk’. Men denne gruppen har fått sterk kritikk i den teologiske verden, nettopp pga av sin firekantet, svart og hvit presentasjon og tolkning av både GT og NT.

For eks: Det berømte ”Jesus Seminaret” bestod av en gruppe av LIBERALE teologer som satt seg ned og rett og slett konkluderte med at NT hadde lite historisk verdi og at en del av begivenheter som omtaltes der var falske.

Når det gjelder GT, så har vi den berømte ’Minimalistisk bevegelsen’ ledet av Niels Peter Lemche og Thomas Thompsom, begge fra Universitetet i Kjøpenhavn. Denne akademisk teologiske bevegelsen mener at Israel, som fremstilles i GT, aldri eksisterte. Konklusjonen blir dermed at alle historiske begivenheter som omtales i GT ble konstruerte på et senere tidspunkt, når den sanne Israel ble til.

Men hva skjedde da?
Andre, etter Gunnars betegnelsen, ”Liberale” teologer forsvarte rett og slett Bibelen. Kanskje ikke etter adventistiske premisser, men etter de primisser (’Hermeneutiske metoder’) de hadde til rådighet.

For eks. anvendte de den såkalte ”Literary Criticism” for å informere denne gruppen hvordan man kunne se at tekstene hadde en arkaisk opprinnelse (dvs veldig gammel overlevering og tradisjon).

Med andre ord, tradisjonen kunne man ikke ha bare funnet på.

Form Criticism ble også anvendt for å forsvare Bibelen. Den hjalp til å peke på at strukturen i poetisk litteratur i Bibelen (Salmene for eks) var typisk anvendt på den tiden den ble skrevet, ikke tidligere og ikke senere.
(By the way, man bør også informere leserne om at når det akademiske miljø anvender ordet, ”kritisk”, så mener man noen annen en det vi er vant til å assosiere med det ordet. Den betydningen vi bruker har destruktive tendenser, den de bruker har en kognitiv innholdt. Dette har ikke noe å gjøre med ”en slags ny-gnostisisme”. Begrepet bør anvendes i riktig kontekst.

Også har man ”The Canonical Approach”, som faktisk anvendes (Kanskje ubevist) av alle adventister pastorer, for den tar hele GT i sin kontekst.

Den så kalte Historical Criticim, ble i sine unger dager brukt til å undergrave både GT og NTs historisk verdi. Men det hadde ikke med metoden å gjøre, men med de som brukte metoden. I våre dager, har den faktisk reddet begge (Gt og Nt) fra ekstreme radikale teologer som Den
Minimalistiske gruppen – Jesus Seminar, men også fra ekstreme radikale kristne, som bruker tekstene i hytt og pine, uten å ta hensyn til den tiden teksten ble skrevet. Gode eksepler eksempel er David Koresh, Westboro Baptist Church og mange andre.

Til sist bør man si at det akademiske miljøet ikke bruker metodene ukritisk.
For eks. Tremper Longman III i Boken ”Foundations of Contemporary Interpretation” i sin artikkelen: “An appraisal of the literary approach” sier innleder på følgende måte:
«What are the disadvantages or even dangers of a literary approach, and can they be avoided? Are there benefits to be gained analyzing the Biblical text from this perspective?»
Svaret han gir til begge er ja.

Når Gunnar skriver:
…men er opptatt av at Johannes har lånt både herfra og derfra når han skulle skrive Åpenbaringsboken, som om han ikke fikk se det han skrev ned i et syn. Dermed mister Gud sin ytringsfrihet.

Jeg opplever at Gunnar går her langt fra EGW’s prinsipp om at Gud brukte mennesket og
formidlet hans åpenbaring uten å overkjøre deres begrensninger som mennesket.

Og i vårt første trospunkt om Ordets inspirasjon står følgende:
”Revelations were embodied in human language with all its limitations and imperfections, yet they remained God’s testimony… Were the prophets as passive as tape recorders that they replay exactly what is recorded? In some instances writers were commanded to express the exact words of God, but in most cases God instructed them to describe to the best of their ability what they saw and heard. In the letter cases, the writers used their own language, patterns and style.”

Ut i fra det vår trospunktet sier, så lånte Johannes her og der’ fra GT, for å kunne beskrive det han så. Han bruker den verden av bilder og tekster som han hadde vokst opp i. Hans jødiske verden. JOHANNES VAR JØDE. Selvfølgelig lånte han fra her og der. Men ikke for å konstruere en tekst, men for å kunne gi et røst – beskrivelse til det han så.

Og til det Gunnar sier om at hvis det er slik så: ”Gud har mistet sin ytringsfrihet”. Da kan muslimer anvender dette prinssipet. For det er et prinsipp som sier at mennesket ikke er en middel, men en marionett.

Jeg finner det fascinerende at vi er stolte av å ha mange i vårt samfunn som har gjort det veldig bra i det akademiske miljøet. Vi oppmuntrer dem til å vite mer og mer, til å utvide deres kunnskaps horisont. Men når det gjelder oss pastorer, da skal vi blokkere våre tanker, evner til refleksjon, og ønsket om å utvide vår kunnskap horisont.

Og det siste jeg vil kommentere av Gunnars brukt at Advent nytt til å forvare seg:
har selv fått hard kritikk for å publisere enkelte stykker av Ellen G. White, uten at noen har vært i stand til å definere hva saken egentlig går ut på i tilstrekkelig grad.”

Dette kan man ikke komme med i et slikt forum som Advent Nytt er. Dette gjør, og jeg regner meg at Gunnar ikke tenkte på det, men det gjør Advent Nytt til Gunnars privat blad. Et nytt Mens vi venter.

Det virker for meg som at det ikke finnes noen kvalitets/redaksjonell kontroll i det bladet.
Jeg ber derfor at noe må gjøres med dette. Unionen vet hva andre artikler i andre frie blader gjør med ryktet til pastorene, og at det skaper en spenning i forhold til medlemmene og menighetene.

Når slike uttalelser får innpass i dette bladet, undergraver det pastorenes integrity og teologiske ståsted og pålitelighet.