Dr. Fritz Guy presenterte i ettermiddag fire ulike måter kristne har lest og leser leser 1. Mosebok på hvor man fremdeles, men på ulike måter, er lojal mot teksten.
1: Bokstavelig lesning: 1 Mos 1 gir empirisk vitenskapelig data om hvordan verden ble til
Fordel:
a) Tar teksten på alvor. Ønsker virkelig å lytte til teksten
b) I harmoni med resten av vår teologiske overbygning
Kritikk:
a) Trivialiserer vi en hellig tekst ved å redusere den til naturfag?
b) Tar ikke hensyn til en voksende mengde bevis på at livet på jorden er mye eldre enn 10 000 år.
c) Det er uforenelige forskjeller mellom 1 mos 1 og 1 Mos 2
2: Dualisme: Evousjonen representerer Satans forsøk på å skape, på et tidspunkt griper Gud inn og skaper mennesket.
Fordeler
a) Aksepterer både vitenskapens modell og Bibelen som sann. Den er bygget på tanken om den store strid. Da Satan ble kastet ut av himmelen begynte han å eksperimentere med å skape.
b) Anerkjenner ulike aspekter av virkeligheten, og setter evolusjon i et forhold til Gud som er teologisk mer uproblematisk enn teistisk evolusjon.c) Anerkjenner at teologiske argumenter ikke kan brukes mot empirisk bevis. At Holocaust ikke er i harmoni med Guds karakter, betyr ikke at det ikke skjedde. Det samme argumentet kan brukes om enkelte indisier som relaterer til naturhistorie og evolusjon.
Kritikk
a) Mangler støtte både i Bibelen og i vitenskapen
b) Leser 1 Mosebok 1 bokstavelig
c) En bedre forklaring av volden i naturen er at Gud begrenser seg selv.
3: Anti-realisme: Vitenskapen gir oss ikke tilgang til virkeligheten. Det er ikke overlapp mellom hvordan vi tolker data og hvordan ting faktisk er. Vitenskapens teorier er nyttige, ikke sanne (på samme måten som en hammer er nyttig når man skal slå inn en spiker, ikke sannheten.) Så evolusjonslæren med sine tidsbegreper er nyttig for å organisere data, men forteller ikke sannheten. ”Vitenskapen viser oss verden slik den synes å være, skriften forteller oss hvordan den faktisk er.”
Fordeler:
Denne måten å se det på kan omfavne både vitenskapens teorier og skriften
Kritikk:
a) Denne måten å se det på gjør mange argumenter for Gud ugyldige. Naturen vitner ikke lenger om Gud siden vi ikke har tilgang til hvordan den egentlig er.
b) Dette representerer et avvik fra det vanlige synet på virkeligheten.
4: Symbolisme: 1 Mosebok 1 formidler tilbedelse, teologi, mening men ikke fakta. Skapelsen uttrykker forholdet mellom Gud og universet og det mirakelet det er at vi eksisterer. Meningen med skriftene er å gi ”visdom som leder til frelse”. Det handler ikke om hvordan naturen virker, men hva den betyr.
Fordeler
a) Anerkjenner at 1 Mos 1 faktisk inneholder en klar teologisk agenda.
b) Respekterer Bibelen, samtidig som den uproblematisk kan anerkjenne forskjellen på 1 Mos kapittel 1 og 2.
c)Anerkjenner vitenskapens beviser for at både universet og livet har en lang historie.
Kritikk
a) Lidelse og død som en del av skaperprosessen er vanskelig teologisk.
b) Hva er da betydningen av menneskehetens fall?
c) Er ikke død, syndens lønn? (Rom 6,23)
d)Hva skjer med Sabbaten?
Dr. Guy tok også tid til å svare på en del av kritikken mot de ulike synene, særlig til nummer 4. Men denne posten er allerede lang nok.
GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...
1 kommentar:
Takk for spennende innlegg! Det virker som mye god lærdom å få med seg fra pastorsamlingene.
Punkt 2 og 3 er i stor grad nye for meg og jeg forstår ikke helt hvordan disse kan sies å være "lojal mot teksten". For meg virker disse tolkningene å ofre Bibelens verdensbilde og budskap for å løse det som forstås som en uoverensstemmelse mellom vitenskapen og 1. mosebok. Er ikke Bibelen og 1. mosebok tydelig på at det bare er Gud som er Skaper? Og har ikke Det gamle testamentet et utpreget positivt syn på den materielle verden? Dette blir for meg som å skylle ut babyen med badevannet.
Den bokstavelige lesningen er vel den eneste som er anerkjent i Adventistsamfunnet, så vidt jeg har forstått. Den har sine fordel i at den får resten av fortellingen vi leser ut av Bibelen til å fungere ("vår teologiske overbygning"). Men dette er også tolkningens svakhet. Å si at 1. mos 1 gir "empirisk vitenskapelige data" er ikke å ta "teksten på alvor". Det er å presse en urgammel tekst inn i våre moderne kategorier.
Hvis vi skal ta teksten på alvor må vi ta utgangspunkt at det er en teologisk tekst og det synes jeg bare det er punkt 4 som gjør her (selvom jeg ikke nødvendigvis vil kalle det symbolisme). De tre første punktene i kritikken av denne tolkningen er viktige når evolusjonslæren annerkjennes, men det er ikke primært i forhold til 1. Mos 1 det er problemer men i forhold til resten av Bibelens fortelling. Det er vanskelig å finne en forståelse av Gud og skaperverket som tar både Bibelen og vitenskapelige observasjoner på alvor.
Legg inn en kommentar