Jeg innrømmer at jeg ofte er full av fordommer, og jeg er ikke stolt av min ydmykhet her... Det er litt for ofte jeg har måttet omvende meg fra denne synden. Men mine fordommer i dette tilfellet var blitt formet av noen møter med norsk kristenhet: En dramaoppsetning i en av Oslos kirker som het "Himmelens forgård, helvetes porter" som greide å skremme noen livredde tenåringer til å "komme frem". Møter med et par unge kristne som fortalte meg at dersom det ikke var noe helvete ville de aldri vært kristne. Da ville de heller levd livet og syndet alt de kunne. Møte med en siste-års MF-student som forsvarte den klassiske helvetes-læren, møte med en pastor nylig som mente at nå gjelder det å stå på barrikadene selv om det er upopulært og som også mente at himmelen mistet sin mening uten helvete. Diverse fortellinger om pinsevenn-forsamlinger som ikke vil være med på fellesmøter med adventister på grunn av vårt syn på fortapelsen. I tillegg har nok den amerikanske responsen på Rob Bells bok også vært inne i bilde.
Flere samtalepartnere har også bare avskrevet alt jeg hadde å si om det, "for dere Adventister..." er ikke verd å høre på. Never mind at det er mange flere evangelikale kristne utenfor adventissamfunnet som mener det jeg mener, enn inni (se artiklene det lenkes til i posten nedenfor).
Inntrykket jeg hadde var altså at den klassiske helvetes-læren (evig bevisst pine) stod sterkt, og at mange konservative kristne (kanskje særlig pinsevenner) var så redde for ikke å være bibeltro, at de ikke en gang turte å lese tekstene med et åpent sinn, selv ikke etter at en bibeltro kjempe som John Stott sa at det var lov. (Se artikkelen fra år 2000 i Christianity Today - lenke i posten nedenfor).
Da Erik fortalte meg om panelet uttrykte jeg min bekymring for at dette skulle bli et sånt "redde helvete" panel som gjorde at vi kunne slå oss til ro med at "Rob Bell tar feil" og så drikke kaffe og gå hjem.
Så feil kan man altså ta.
Hvis panelet av to pinsevenner, en lutheraner og en katolikk er representativt for en større andel av norsk kristenhet, må jeg angre i støv og aske. Både Rob Bell og jeg selv har vel da gjort oss skyldige i å "kjempe" mot stråmenn.
For den åpenheten panelet viste i møte med bibeltekstene... den varsomheten og visdommen de uttrykte seg med, og det gudsbilde de formidlet var milevidt fra det klassiske helvetes-synet jeg i tildligere møter har blitt presentert for.
Bare for å nevne litt av alt det spennende jeg la merke til: Rolf Kjøde, generalsekretær i Nordmisjon, tillot seg å være agnostiker når det gjalt hvor lenge helvete skulle vare, og hvilken virkelighet som ligger bak bildene, men fastholdt at fortapelsen var et bevisst møte med det faktum at man ikke ble frelst. Sjelesørger og pastor Marit Landrø fremholdt at bildene Bibelen bruker på fortapelsen tross alt er bilder og at de må underordnes det gudsbilde vi har i Jesus. Øystein Lund, dekan ved MF beskrev grundig den jødiske bakgrunnen for de bibelske bildene, og tillot seg i tillegg, akkurat som oss adventister, å håpe at det på grunn av Jesus vil bli mange som blir frelst, også av de som ikke har hørt om Jesus. (Marit Landrø uttrykte et liknende håp). Og Andreas Hegertun, pastor i pinsekirken Filadelfia snakket med stor visdom om formidling av evangeliet og hvordan forkynnelsen og demonstrasjonen av Guds rikes godhet i møte med en verden uten Gud, overflødiggjorde en helvetes-forkynnelse. Han innrømmet faktisk at han aldri hadde forkynt om det. De sa veldig mye mer som hadde fortjent å bli nevnt, men jeg var litt spent og nervøs selv og husker desverre ikke alt.
Da jeg slapp til (jeg var ikke en del av panelet men en ekstra-gjest), var det rett og slett ingenting jeg følte behov for å utfordre eller spørre videre om. Med unntak av et par formuleringer og detaljer kunne jeg med bena plantet trygt i min tradisjon si ja og amen til alt som var blitt sagt. Jeg presenterte kort vårt og millioner av andre kristnes syn på "betinget udødelighet" (se artikler det lenkes til to poster ned). Jeg fortalte også om hvilken velsignelse det hadde vært å vokse opp i et kirkesamfunn der helvete ikke lå som en skygge i bakgrunnen, hvor livet med Jesus blir presentert som det høyeste gode og hvordan dette faktisk ble sett på som en fordel for misjonen - ikke en ulempe slik noen argumenterer.
Ut fra responsen virket det ikke som det vi står for heller var så fjernt fra resten av forsamlingen. En twittermelding fra en raus og inflytelsesrik luthersk venn av meg lød: "Ble John Stott og alle vi andre adventister akkurat nå? Klok og veltalende Harald Giesebrecht."
En annen svarte: Ja, hva skjedde der? Meget velformulert og varmt talt. Tror likevel at jeg ikke får det til å gå opp med bibelen (som feks luk.16).”
I spørsmålsrunden kom også fortellingen om den rike mannen og Lasarus opp. Jeg vet ikke hvor mange adventister jeg har møtt som har ment at det var en stor tabbe av Jesus å fortelle den fortellingen :-D. Men panelet svarte slik mange adventister gjør, at hensikten med liknelsen ikke var å undervise om livet etter døden, at de håpet frelsen ikke var å sitte på fanget til Abraham og se på de fortapte i all evighet og at Jesus og Bibelens skribenter ikke oppfant, men brukte bilder som alt var kjent i samtiden som en del av sin retorikk og at vi må se på budskapet mer enn på bildene.
Alt i alt tror jeg det var en god kveld for Guds rike! Jeg lærte i hvert fall mye og fikk minst én ny venn. Og som en twittermelding lød: "Større gudsbilde, mer misjon og en Gud som VIL at alle skal bli frelst er det jeg sitter igjen med etter debatt om #himmeloghelvete. Amen!"
PS: Etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at det er mulig å se hele kvelden på www.himmeloghelvete.no/opptak. Det er ikke umulig at jeg hører gjennom alt en gang til og må revidere litt på hukommelsen min her. Uansett kan det anbefales å lytte til dette. Utrolig mye visdom i dette panelet.
Se ellers artikkelen fra Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm
Flere samtalepartnere har også bare avskrevet alt jeg hadde å si om det, "for dere Adventister..." er ikke verd å høre på. Never mind at det er mange flere evangelikale kristne utenfor adventissamfunnet som mener det jeg mener, enn inni (se artiklene det lenkes til i posten nedenfor).
Inntrykket jeg hadde var altså at den klassiske helvetes-læren (evig bevisst pine) stod sterkt, og at mange konservative kristne (kanskje særlig pinsevenner) var så redde for ikke å være bibeltro, at de ikke en gang turte å lese tekstene med et åpent sinn, selv ikke etter at en bibeltro kjempe som John Stott sa at det var lov. (Se artikkelen fra år 2000 i Christianity Today - lenke i posten nedenfor).
Da Erik fortalte meg om panelet uttrykte jeg min bekymring for at dette skulle bli et sånt "redde helvete" panel som gjorde at vi kunne slå oss til ro med at "Rob Bell tar feil" og så drikke kaffe og gå hjem.
Så feil kan man altså ta.
Hvis panelet av to pinsevenner, en lutheraner og en katolikk er representativt for en større andel av norsk kristenhet, må jeg angre i støv og aske. Både Rob Bell og jeg selv har vel da gjort oss skyldige i å "kjempe" mot stråmenn.
For den åpenheten panelet viste i møte med bibeltekstene... den varsomheten og visdommen de uttrykte seg med, og det gudsbilde de formidlet var milevidt fra det klassiske helvetes-synet jeg i tildligere møter har blitt presentert for.
Bare for å nevne litt av alt det spennende jeg la merke til: Rolf Kjøde, generalsekretær i Nordmisjon, tillot seg å være agnostiker når det gjalt hvor lenge helvete skulle vare, og hvilken virkelighet som ligger bak bildene, men fastholdt at fortapelsen var et bevisst møte med det faktum at man ikke ble frelst. Sjelesørger og pastor Marit Landrø fremholdt at bildene Bibelen bruker på fortapelsen tross alt er bilder og at de må underordnes det gudsbilde vi har i Jesus. Øystein Lund, dekan ved MF beskrev grundig den jødiske bakgrunnen for de bibelske bildene, og tillot seg i tillegg, akkurat som oss adventister, å håpe at det på grunn av Jesus vil bli mange som blir frelst, også av de som ikke har hørt om Jesus. (Marit Landrø uttrykte et liknende håp). Og Andreas Hegertun, pastor i pinsekirken Filadelfia snakket med stor visdom om formidling av evangeliet og hvordan forkynnelsen og demonstrasjonen av Guds rikes godhet i møte med en verden uten Gud, overflødiggjorde en helvetes-forkynnelse. Han innrømmet faktisk at han aldri hadde forkynt om det. De sa veldig mye mer som hadde fortjent å bli nevnt, men jeg var litt spent og nervøs selv og husker desverre ikke alt.
Da jeg slapp til (jeg var ikke en del av panelet men en ekstra-gjest), var det rett og slett ingenting jeg følte behov for å utfordre eller spørre videre om. Med unntak av et par formuleringer og detaljer kunne jeg med bena plantet trygt i min tradisjon si ja og amen til alt som var blitt sagt. Jeg presenterte kort vårt og millioner av andre kristnes syn på "betinget udødelighet" (se artikler det lenkes til to poster ned). Jeg fortalte også om hvilken velsignelse det hadde vært å vokse opp i et kirkesamfunn der helvete ikke lå som en skygge i bakgrunnen, hvor livet med Jesus blir presentert som det høyeste gode og hvordan dette faktisk ble sett på som en fordel for misjonen - ikke en ulempe slik noen argumenterer.
Ut fra responsen virket det ikke som det vi står for heller var så fjernt fra resten av forsamlingen. En twittermelding fra en raus og inflytelsesrik luthersk venn av meg lød: "Ble John Stott og alle vi andre adventister akkurat nå? Klok og veltalende Harald Giesebrecht."
En annen svarte: Ja, hva skjedde der? Meget velformulert og varmt talt. Tror likevel at jeg ikke får det til å gå opp med bibelen (som feks luk.16).”
I spørsmålsrunden kom også fortellingen om den rike mannen og Lasarus opp. Jeg vet ikke hvor mange adventister jeg har møtt som har ment at det var en stor tabbe av Jesus å fortelle den fortellingen :-D. Men panelet svarte slik mange adventister gjør, at hensikten med liknelsen ikke var å undervise om livet etter døden, at de håpet frelsen ikke var å sitte på fanget til Abraham og se på de fortapte i all evighet og at Jesus og Bibelens skribenter ikke oppfant, men brukte bilder som alt var kjent i samtiden som en del av sin retorikk og at vi må se på budskapet mer enn på bildene.
Alt i alt tror jeg det var en god kveld for Guds rike! Jeg lærte i hvert fall mye og fikk minst én ny venn. Og som en twittermelding lød: "Større gudsbilde, mer misjon og en Gud som VIL at alle skal bli frelst er det jeg sitter igjen med etter debatt om #himmeloghelvete. Amen!"
PS: Etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at det er mulig å se hele kvelden på www.himmeloghelvete.no/opptak. Det er ikke umulig at jeg hører gjennom alt en gang til og må revidere litt på hukommelsen min her. Uansett kan det anbefales å lytte til dette. Utrolig mye visdom i dette panelet.
Se ellers artikkelen fra Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm
2 kommentarer:
Jeg synes det er gode nyheter at andre kristne deler vårt syn. Ikke fordi vi da på noen måte skal glede oss over at vi "fikk rett". Men på Guds vegne. Jeg tror en av titusen kroners spørsmålene kristendommen står overfor i en post-kristen era er nettopp spørsmålet om hvem Gud er. For helvetes syn er i bunn og grunn et Guds syn. Stå på Harald! Stolt av deg og glad for at du er i pastorstaben!
Jeg var der.
Og kjente jeg var stolt av å være adventist, samt å tilhøre et større kristnet fellesskap som ønsker å nå ut i verden med Jesu kjærlighet! Stolt også over å være medlem i en menighet med en pastor som har kontakter utover vårt eget miljø slik at en sånne muligheter til dialog åpner seg! Du var god Harald :) Amen til Guds rike!
Legg inn en kommentar