himmeloghelvete.no

Rob Bells siste bok Love Wins stiller spørsmål ved den klassiske forståelsen av helvete. Gode spørsmål. Spørsmål som ikke er så lett å komme uteom. Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem er ikke bare en god venn, men også en modig mann. 19. mai inviterer han til en samtalekveld om helvete (se http://www.himmeloghelvete.no/). Han har til og med invitert meg. :-D

For de som er interessert i temaet kan følgende skriverier forfattet av undertegnede, fungere som en introduksjon:

www.norskbibelinstitutt.no/helvete/ulike_syn_paa_helvete.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/paa_jakt_etter_tekste_om_evig_pine.pdf
www.norskbibelinstitutt.no/helvete/det_bibelske_synet_paa_doeden.pdf

Dette ble skrevet for mange år siden, men jeg har jo tenkt litt siden også.

Da kirken ble gresk i det andre århunderet begynte den også å omfavne nyplatonismen og læren om sjelens udødelighet. Å lese Det nye testamente på filosofens Platons premisser gir helt andre resulater enn å lese den på et jødisk, gammeltestamentlig bakteppe.

De som holder fast på at de vil lese Bibelen med Platon som bakteppe har som utgangspunkt at sjelen er udødelig og det er ingenting selv Gud kan eller vil gjøre med det.

Dette gir tre ulike helvetes-syn.

1. Helvete er der de ufrelste sjelene lever. De får det som de vil , i all evighet: et liv uten Gud. De skaper på en måte selv helvete (se for eksempel C. S. Lewis: The Great Divorce og Dallas Willard: The Divine Conspiracy).

2. Helvete er Guds aktive straff over de ufrelste - i all evighet skal han pine dem for deres opprør mot ham. (Dette er det klassiske helvetessynet).

3. Helvete kan ikke ha en hevnende funksjon i all evighet, for det er i strid med Guds karakter. Dersom helvete skal ha noen funksjon må den være frelsende. Alle vil dermed til slutt bli frelst. (Universalismen).

Men dersom man kan legge Platon til side, kan man også lese Bibelen med helt andre øyne. Og da oppdager man at mennesket ikke i seg selv har udødelighet. Evig liv er en Guds gave. Dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet.

4. Ut fra et slikt syn vil et liv borte fra Gud ta slutt. Man vil gå til grunne slik flertallet av tekstene om fortapelsen i Det nye testamente understreker. Man er rett og slett forgjenglig. Livet har to utganger og hva vi lengter etter i dette livet vil avgjøre hvor vi kommer i det neste. Men det er ingen evig pine, ingen evig tortur. Tiden vil komme hvor Gud er blitt alt i alle, og "døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte" (Åp 21,4). Og de som følger Gud vil gjøre det villig, fordi de liker og elsker Gud, ikke fordi de er blitt truet til det.

Alle de ulike versjonene sliter med å få ALLE data fra NT til å passe. Jeg vil naturligvis hevde at det synet jeg står for er det som får flest data på plass :-D. Ellers hadde jeg ikke trodd på det.

Artiklene det er lenket til ovenfor går ellers mer inn de tekstene i NT.