Mitt aller første leserbrev ever...

Ingen helvetesfornekter

Vårt land valgte en tabloid og polariserende overskrift da de skulle skrive om samtalen om himmel og helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem. Jeg synes verken overskrift eller vinkling bidrar positivt til den flotte samtalen som begynte den kvelden. Jeg slutter meg derfor helhjertet til Rolf Kjødes protest.

Etter noen dager i tenkeboksen har jeg også kommet til at nyordet Vårt Land ”beæret” meg med da de sist lørdag kalte meg helvetesfornekter er såpass misvisende at en presisering er på sin plass.

Adventistene og de millioner av andre evangelikale kristne som deler vårt syn, er verken helvetes- eller domsfornektere. Vi tror alt bibelen skriver om det endelige oppgjøret med synd.
Vi tror at syndens lønn er døden (Rom 6,23), men Guds nådes gave er evig liv. Vi tror at Gud alene er udødelig (1 Tim 6,16) og at vi mennesker i oss selv er forgjengelige (1 Kor 15,53). Vi tror at i oppstandelsen vil mange stå opp til evig liv og andre til dom (Joh 5,28-29). Vi tror fortapelsens ild innebærer at både sjel og legeme går til grunne (Matt 10,28, Matt 3,12; Åp 20,9), og vi tror det vil komme en dag hvor det ikke er noe skrik eller smerte eller pine lenger (Åp 21,1-4) og hvor Gud er blitt alt i alle (1 Kor 15,28). Når Jesus snakker om ”gehenna”, som våre norske bibler oversetter med ordet ”helvete” er det slik vi ser det snakk om å befinne seg utenfor frelsen – der det ikke er noe evig liv av noe slag. Opplevelsen av helvete er derfor tidsbegrenset fordi man borte fra Gud dør og opphører å eksistere. Adventister tror ikke Gud dømmer noen til evig bevisst pine, og Vårt Land burde etter å ha lyttet til panelsamtalen forstått at det finnes mange alternative måter å bruke ordet helvete på. Å benekte at Bibelen lærer evig bevisst pine er ikke å være helvetesfornekter.

Mange av oss adventister tillater oss i lys av vårt gudsbilde også et raust håp: På grunn av Jesus soningsdød på korset hvor han bar hele verdens synd og forsonet verden med seg selv (1 Joh 2,2, 2 Kor 5,19-20;), våger vi å håpe at mange som i dette livet har lengtet etter en rettferdig og god verden (Matt 5,6) vil stå opp til evig liv i Guds rike, selv om de ikke var så heldige å få oppleve livet med Gud i Kristus mens de levde. Vi opplever ikke at dette på noen måte gjør det mindre viktig å konfrontere ondskapen og mørket i denne verden med Guds kjærlighet og tilbudet om å bli borgere i Guds rike allerede nå!

Vennlig hilsen

Harald Giesebrecht

(Stod i Vårt Land 4. juni)