Kirkenes ligger lenger øst enn hele østblokken - like langt øst som Istanbul faktisk, og nesten like langt øst som Egypt. Egentlig skulle klokka vært seks på kvelden her nå. I stedet er den åtte, siden vi følger norsk tid. Men et par meter østover er klokken altså seks. I Kirkenes blir det mørkt klokken fem om kvelden. En kilometer øst blir det ikke mørkt før klokka sju. Slik går det når man blander sol og politikk.
Nå har jeg vært ved grensepost 1 (veldig forbudt å ta bilde rett forfra siden rompa da kunne komme til å krenke russisk territorium) og grensepost 412 (veldig forbudt å ta bilde rett bakfra siden kameraet da ville fange inn noen falleferdig militære byggninger som russerne ser på som militær hemmeligheter). Da er det bare 410 grensestolper igjen å ta bilde av langs den russiske grensen. Tror ikke jeg har nerver til mer. Det blir bare for fristende å krenke en eller annen grense. Tror jeg forstår syndefallet bedre nå.... Treet i hagen var barnemat mot 412 grensestolper.... I morgen drar vi heldigvis hjem.
Ellers er Russerne rause nok. Det lå en russisk kirke på norsk side av elva like ved Kirkenes, og for å gjøre den russisk gav Russerne oss hele område øst og nord for Kirkenes helt opp til Grense Jakobs elv. Mange mange med kilometer med grensegate som bare venter på norske "falleferdige" turgåere. Jeg merker at øyene blir tunge. Viljen blir svak. Jeg føler en dragning østover. Når jeg hører noen knipse med fingeren vil jeg gå ut å krenke en grensestolpe...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar