En fantastisk storebror

"Lillebror" kom til verden i dag kl 13.32. Og (i tilfelle jeg har noen kvinnelige lesere) - han veide 4125 gram og var 52 cm høy... jeg mener lang. Han har Giesebrecht-nese og er fremdeles nokså stygg etter den traumatiske utfarten - men er likevel noe av det vakreste jeg har holdt i armene mine.

Storebror Håkon på 2 1/2 har så langt tatt det pent - for å si det mildt. Det var kjærlighet fra første blikk, og så snart de hadde kost fra seg, tok han med seg Lillebror for å vise ham sykehuset. Med lillebror i trille-sengen, og Pappa bak med videokamera gikk det i vill fart bort til heisen. Trykke på knappen, og så løpe tilbake rundt trillen får å få den inn i heisen før dørene smalt igjen. Kadonk - kadonk over sprekken mellom heisdør og gulv, og så opp i fjerde etasje - ut av heisen i stor fart - bort i en av glass-broene for å vise lillebror utsikten. "jijjeboj se dæ". Så i rasende fart inn i heisen igjen og ned i andre etasje for å vise ham "fotball spillet".... Lillebror bare lå der i trillen sin og koste seg tydeligvis... og slik holdt det på helt til pappa foreslo at vi skulle stikke opp på rommet å hilse på Mamma og Mormor igjen.

Så var det "hoje lijjeboj" og "kose jijjeboj" og "snart bi jijjeboj stoj" (snart blir lillebror stor).

Er det rart jeg er sjarmert.

Ellers er jeg ekstremt stolt, både av Kjersti som timet ankomsten til sykehuset perfekt og ellers ikke skrek en eneste gang... og av lillebror som sjarmerer meg i senk ved å sovne i armene mine når jeg synger for ham, enda jeg (til hans tydelige forargelse) ikke har pupp...

Gud er god!