Heller HWJL enn WWJD

I dagens kristenhet skiller man merkelig nok mellom å være kristen og å være disippel. Disippelskap er for de spesielt hengivene, noe for de få som virkelig tar det på alvor. Et spesielt program eller kurs man i de fleste kirker kan velge bort.

Dette er et skille som er helt fremmed for Det nye testamente. Hvis du spurte en jøde på Jesu tid hva det innebar "å følge Jesus" ville han kunne svare deg ganske nøyaktig.

De som var så heldige å bli disipler av en rabbi, hadde ikke bare trukket det store vinnerloddet blant datidens karrieremuligheter. De visste også nøyaktig hva det innebar. De skulle få være sammen med sin mester til de ble som sin mester.

Det handlet ikke bare om å vite det læremesteren visste. Det handlet ikke om å kunne svare på spørmålet: "What would Jesus do". Det var ikke nok å vite at Jesus ville reagert kjærlig og konstruktivt på et slag i ansiktet eller en dag full av skuffelser. Disippelen skulle kunne gjøre det samme som sin mester. Ja, Jesus forventet at de skulle gjøre "større ting!"

Og hvordan skulle det skje... jo ved å adoptere livsstilen til sin mester. I Jesu tilfelle handlet det om å lære å be som Jesus, lære å lytte til Gud, som Jesus. Lære å leve i tro fra dag til dag, som Jesus. Lære å leve etter Guds ord, som Jesus. Lære å helbrede som Jesus osv. osv.

Og de eneste gangene vi ser Jesus virkelig frustrert over disiplene sine i evangeliene, er når de ikke tror de kan få det til. Peter tok den helt ut. Han ville lære å gå på vannet, som Jesus. Og Jesus blir frustrert når Peter mister troen på at han kan gjøre det han selv gjør. Jesus hadde nemlig tro på at Peter kunne gjøre det....

Og da Ånden falt på pinsedag, falt også den siste brikken på plass. Og Disiplene begynte å leve og forkynne i Jesu navn med en kraft som delte verdenshistorien i to.

Dallas Willard som har skrevet den beste boken jeg noen gang har lest om Jesus (The divine conspiracy), sier at å være en disippel i dag er ikke å kopiere Jesus sitt liv, men å lære å leve mitt liv slik Jesus ville levd det hvis han var i min situasjon. Med andre ord: Ikke WWJD - men HWJL - How would Jesus live.

Hvordan ville Jesus søkt Guds kraft og Guds perspektiv på dagen, hvis han var i min situasjon? Hvor ville han hentet trøst og fellesskap? Hvordan ville han gjort jobben min? Hvordan ville han sett på TV, lest nyhetene, osv. osv? Det er dette som menes i Kol 3,17 hvor det står: "Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham." Det var velkjent å undervise i navnet til sin læremester på Jesu tid. Paulus sier at vi skal leve i navnet til vår læremester.

Dallas legger også stor vekt på forskjellen på å øve og prøve. WWJD? stiller bare spørsmålet om hvordan vi burde prøve å handle.

HWJL? stiller spørsmålet om hvordan vi bør øve på å leve.

Hvis jeg spør deg: Hva prøver du på for tiden... ligger nederlaget dårlig skult bak formuleringene. Men hvis jeg spør: Hva øver du på for tiden, blir svaret straks mer optimistisk.

Å være en disippel handler ikke om å prøve, men om å øve. I Jesu navn!
Amen