Episode III

Jeg likte den jeg...

Og ellers synes jeg den var svært interessant av flere grunner. Som teolog er jeg naturlig nok fascinert av filosofien i filmen. Her er en liten tanke.

John Ortberg - Tidligere pastor i Willow Creek, nå å finne her, holdt en taleserie i Willow Creek om at vi må "put off the RAGS" - De fire grøftene Jesus advarer mot i bergprekenen: Resentment (Bitterhet), Anxiety (Frykt), Greed (Begjær etter mer) and Superiority (Stolthet).

Jeg registerer at når George Lucas skal sansynliggjøre Anakins vei til "The dark side" så lar han ham gå i alle disse grøftene. Yoda advarer ham om at frykten for å miste sin kone er en sikker vei til "the dark side". Når han blir medlem i Jedi rådet blir han stolt. Når han ikke blir en Jedi Lord, blir hans stolthet såret, og han begynner å nære bitterhet mot andre Jedier. Sinnet og hatet mot Sith-lordene blir også applaudert av Darth Sidious, fordi det betyr at han handler selviskt, og ikke som en ekte Jedi - kun med tanke på andre. Begjæret etter mer anerkjennelse og etter makt til å forhindre sin kones død og tanken på hva han kan bli... alt er der ... en deilig smørje av noen av de sterkeste kreftene i menneskenaturen.... nettopp de kreftene Jesus advarte mot at skal få makt over oss...

Men Lucas har også et femte element som sentralt på veien til den gale siden - et som heller ikke er ukjent i Bibelen: Kompromisset. Når Anakin gjør noe han vet bryter med hans innerste idealer, går noe i stykker inni ham.

Paulus skriver i 1 Kor 13,3 - om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet...
Jeg har alltid syntes det var vanskelig å forstå at en slik handling kunne gjøres av noe annet motiv enn kjærlighet. Men når Anakin blir sint, blir Darth Sidious begeistret, for det betyr at han sloss for seg selv, og ikke for andre slik en Jedi skal. Jediens gode gjerning er like god for dem som blir reddet av slosskampen. Men for Jedien selv er den handlingen som før var god, blitt ødeleggende... fordi selvoppofrelsen nå utføres i hat.

Jeg synes generelt at Lucas i denne siste filmen er mer kristen og mindre buddhistisk. Når Darth Sidious/Chancellor Palpatine skal friste ham, gjentar han fristelsen fra 1 Mosebok. Argumentet er at man trenger å ha kjennskap til både godt og ondt hvis man virkelig vil utrette noe i universet. Da kan man til og med redde folk fra døden. "Dere skal bli som Gud og kjenne godt og ondt".

Obi Wan Kenobi kommer ellers med en artig liten selvmotsigelse mens han sloss og argumenterer mot Anakin: "Only Siths deal in absolutes". Noe som selv er en ganske absolutt virkelighetsoppfatning, spør du meg.

Men han er jo ellers en god gutt...