Jeg har aldri vært så nervøs for en tale før. Jeg har aldri talt for så mange mennesker før. Og jeg har aldri gått på talerstolen med en så klar fornemmelse av at jeg bare ville snakke til en brøkdel av forsamlingen som jeg gjorde på konferansen på Sundvolden i helgen.
Jeg har heller aldri før stått og talt, og lurt på om kona mi ville være ferdig med å føde sønnen min når jeg var ferdig. Det var kort sagt spennende.
Tre ting gjør at jeg likevel er lykkelig.
1) I sangene som ble fremført og sunget før møtet mitt (og de som valgte dem visste ikke hva jeg skulle tale om i det hele tatt) ble alt jeg skulle si sagt. Da jeg satt på første benkt å ventet på å slippe til, var det ganske trøstende - faktisk!
2) Jeg hadde stand-in, i tilfelle kona mi skulle begynne å føde, og jeg hadde bedt til Gud om å få slippe å holde møtet - hvis det var hans vilje. Riene begynte så smått på kvelden - noen timer etter at foredraget var ferdig.
3) Jeg trodde jeg kanskje ville kommunisere med 1/4 av forsamlingen, og at jeg derfor burde overlate hele møtet til min kollega som sikkert ville favnet videre. Jeg tror fremdeles at jeg snakket med ca. 1/4 av forsamlingen. Men i lys av punkt 1 og 2) så tror jeg likevel at jeg på en eller annen merkelig måte var midt i Guds plan.
Og det er en brukbar følelse...
Alt er historie.... Akkurat nå møtes historien min og historien din et kort lite øyeblikk. Og kanskje er de en del av en større historie som en dag skal fortelles...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...
-
Harald blogger fra Newbold Steve Currow har avløst Daniel Duda. Nå skal vi bedrive teoloi... Hvis vi skulle utvikle en teologi om menigheten...
-
To hendelser har ført til medieoppslag om Adventister og påfølende debatt: (1) Karin Falch Belsheims foredrag på Prosess TimeOut som ble sna...
-
Siden Gunnar Jørgensen i lederartikkelen i siste nummer av Adventnytt ( http://www.norskbokforlag.no/adventnytt/2010/02/ ) påtar seg å miste...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar