Stillhetens bris

Jeg fikk nettopp en tekstmelding fra en i studiegruppen vår. Hun sier at det virker for henne også nå....

Vi i studiegruppen i menigheten min har nemlig utfordret hverandre til å være stille sammen med Gud et kvarter hver dag, de neste to ukene.

Vi har hjulpet hverandre med ideer til hvordan vi kan gjøre det:
Lytte stille
Lese langsomt i Bibelen
Be eller skrive dagbok
Gå en rolig tur med Gud
Lytte til lovsanger eller synge lovsanger
Eller bare være.... stille.

Det handler om å gi Gud en sjanse til å nå gjennom til oss.

Men hvordan finne stillheten? Og hvordan fylle den? Selv har jeg hatt kjempenytte av noe så enkelt som å bruke pusten til å konsentrere meg. Noen vil si at dette er veldig skummelt, fordi enkelte i andre religioner også puster, men de spiser sikkert frokost også, uten at jeg har tenkt å slutte med det av den grunn. Hvis det er skummelt å bruke kroppen til å konsentrere seg burde vi også slutte å bøye hodet og lukke øynene... eller jogge for den saks skyld.

Men, OK, synes du dette høres tvilsomt ut så kan jeg trøste deg med at det syntes jeg også - i flere år - helt til jeg prøvde det.

Her er hvordan det virker:
På innpust inviterer jeg Jesus, Den Hellige Ånd eller Far til å fylle meg/komme å bo hos meg/ fylle "synsfeltet".
På utpust bekjenner jeg synd og setter ord på alle slags bekymringer og distraksjoner.
Inn: Jesus - fyll meg med din kjærlighet
Ut: Ta bort denne følelsen av ikke å være god nok...
Inn: Hellig Ånd, fyll meg med din kraft
Ut: Ta bekymringen for det møtet jeg skal i...
Osv...

Tre minutter slik, så finner man stillheten og Gudsnærværet. For en gangs skyld får Gud hele oppmerksomheten. Alle egne bekymringer jages et kort øyeblikk bort, og Jesus som er større enn alle våre problemer fyller hele synsfeltet. Det er fantastisk og flyter naturlig over i å tilbe, lovsynge eller lytte til hans stemme i bibelen eller i stillheten. Etterpå er ikke bekymringene så store lenger. Kommer distraksjonene tilbake før kvarteret er over, er det bare å begynne på nytt...

Den sin intet prøver, intet forstår....