Flere har etterlyst en forklaring på hva Gunnar egentlig mente å si i lederartikkelen i Adventnytt nr. 2. 2010 Etter en måneds refleksjon, flere utblåsninger og en lengre samtale med Gunnar, tror jeg jeg faktisk forstår hvilket resonnement som ligger bak hans følelsesladede generaliseringer i nevnte lederartikkel.
1) Klassisk tradisjonell adventisme var på bakgrunn av en forståelse av Johannes Åpenbaring imot fullt medlemskap i økumeniske fora og har en sterk ideologisk forankring for å drive helsearbeid.
2) Unionens ledelse har to ganger de siste årene fremmet forslag som han mener avviker fra disse idealene.
3) Årsaken til nye holdninger på disse områdene må dypest sett være nye hermeneutiske tilnærminger til Bibelen og Ellen White (og Johannes Åpenbaring spesielt).
4) Disse nye hermeneutiske tilnærmingene må ha skjedd under påvirkning fra liberal teologi under den teologisk utdanningen.
5) Personer som står for nye hermeneutisk tilnærminger mener (naturlig nok) at deres tilnærming er bedre og sunnere enn tidligere hermeneutikk (ellers ville de vel ikke brukt den?).
6) Deres holdninger og praksis overfor den gamle hermeneutikken gir seg noen ganger praktiske utsalg i formuleringer og ved valg av representanter og i styreavgjørelser som kan oppleves intolerant og ekskluderende overfor mer konserverende adventistuttrykk.
7) Dette føles vondt for adventister som lojalt står for mer tradisjonelle syn og formuleringer, særlig siden de i følge Gunnar mener seg å være i flertall.
Dette er en svært relevant problemstilling som fortjener å bli tatt meget seriøst, ikke minst av de som er teologisk beleste. Gunnar er her ved kjernen av problemene som møter oss som Adventister i Norge i 2010. For de som allerede var innvidd, var det kanskje opplagt at det var dette han mente å si hele tiden, men jeg er helt ærlig når jeg forteller at det har tatt meg mange uker å forstå dette bakenforliggende resonnementet. Jeg stirret meg blind på noen av de litt usakelige sleivsparkene og generaliseringene.
Gunnar gikk i en felle jeg også har gått i mange ganger - nemlig at når man skriver til de innvidde som er enig med en selv, så trenger man ikke formulere argumentene siden de er underforstått i den tenkte målgruppen. Det er fort gjort, og til dels uunngåelig. Men i den formen det tok denne gangen, skapte det unødige bølger som tok fokuset bort fra selve saken. Jeg håper Gunnar neste gang han vil ta opp denne aktuelle problemstillingen, imøtekommer alle sine lesere. Det kunne nemlig bli starten på noe ganske fruktbart.
GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv! En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)" har de siste dagene vakt en...
4 kommentarer:
Takk for oppklaringen, Harald.
Jeg forstår at punkt 2 oppleves som et problem for Gunnar, men jeg tror nok at han brukte feil metode for å adressere dette. Lederkommentaren er ikke stedet for å kritisere unionsledelsen. Er det ikke unionen og ikke Gunnar som enkeltperson som er ansvarlig for AdventNytts redaksjonelle linje. Det ville vært mye bedre om Gunnar framførte sin personlige oppfatning i et leserinnlegg eller en artikkel senere i bladet.
Det jeg opplever som problematisk med Gunnars ledere generelt er at de er skrevet på bakgrunn av punkt 7. At flertallet angivelig står ved Gunnars syn på "tradisjonell adventisme", og at lederartiklene derfor i veldig stor grad er skrevet til disse og dermed er viser lite forståelse (og er lite forståelige) for de av oss som har et noe annet syn. Jeg tror nok heller ikke at flertallet nødvendigvis har samme syn som Gunnar. Gunnar og jeg befinner oss nok på hver vår ytterkant med det store flertallet et sted i mellom.
Punkt 6 har jeg stor forståelse for. Det er et problem at begge ytterkanter ofte oppleves som "intolerant og ekskluderende". Her er vi nok flere som har noe å jobbe med...
Veldig oppklarende. Veldig synd at dette ikke kom fra i lederartikkelen - da kunne man jo reagert litt annerledes.
Mener dog at lederartikkelen i Adventnytt burde adressere dette fenomenet - spenningen mellom forskjellige skoler innen adventismen - uten følelsesladde og upresise generaliseringer slik de man fant i lederartikkelen vi har kommentert.
Ha en god dag.
:-)
Jeg håper Gunnar er enig i den tolkningen du har gitt her, Harald. Men i så fall har han fortsatt store kommunikasjons- og logikkproblemer. Jeg har sett dette scenariet hele tiden, men han har etter min mening flere helt grunnleggende feilaktige forutsetninger og tolkninger.
Det første er hans tolkninger: At salg av Skogli betyr slutten på helsearbeidet vårt og at DNUs ledelse dermed svikter vårt kall. Det er et eksempel på konserveringstenkning som ikke er i samsvar med vår tradisjon eller EGWs åpenbaring. Gunnar har konsekvent satt seg imot alle diskusjoner om endringer og nedlegging av virksomheter til fordel for satsing på nye. Det ligner ikke på holdningen til pionerene våre og deres "Present Truth".
Dernest demonstrerer han et forhold til EGW som ligner svært på verbalinspirasjon og fundamentalisme. Selv forandret hun flere ting i feks The Great Controversy da den ble revidert. Gunnar har valgt en uredigert tolkning av Åpenbaringsboken i manuset til "Apokalypsis." Man trenger ikke være "liberal" for å erkjenne at vi har fått mer kunnskap siden 1800-tallet. Selv Mervyn Maxwell justerte sin versjon i God Cares.
Når det gjelder økumenikk, velger han noen prinsipper fra pionerene. Men EGWs mange sitater ang. kontakt med andre kristne ser ikke ut til å være på agendaen. At han heller ikke synes å være informert om realitetene i dagens økumeniske landskap og de foreslåtte tiltakene vi har hatt ønske om å delta i, er også åpenbart.
Kommunikasjonsproblemet kommer til fulle til uttrykk i hans bruk av begrepene liberal og konservativ. Slik han har brukt dem rammer det alt og alle og blir ikke konstruktivt.
Men for å oppsummere det teologiske og ideologiske aspektet i denne saken, vil jeg si det handler om synet på inspirasjon. Der må vi predikanter ta ansvar for at menighetene våre og medlemmene våre ikke er blitt godt nok oppdatert og informert underveis. Det har skjedd betydelige oppklaringer i menigheten gjennom årene, mens menigheten i for stor grad i praksis har forholdt seg til fundamental verbalisme - noe forøvrig EGW taler tydelig nok i mot.
Så Gunnar bør nok forbedre sin kommunikasjon og vi andre tydeliggjøre hva menigheten faktisk står for offisielt og historisk.
Kanskje det ville hjulpet hvis Gunnar kunne eller ville artikulere de tolknings- prinsippene han skulle likt å se brukt.
Kjernen i problemet at de som mener "de andre" har en usunn tilnærming, ikke kan heie på dem. Og det kan man vel heller ikke forvente? Da ville man jo være uærlig! Ingen kan være for det de er imot! Men løsningen er å snakke om og analysere metodene. Om ikke for å bli enige, så i hvert fall for å få respekt for hverandres utgangspunkt.
Så lenge man ikke er villig til saklig å diskutere prinsippene for tilnærming til tekstene, og historien så kommer vi ingen veier.
Legg inn en kommentar